UBEMANNEDE KAMPFLY
Dronene skal styres av piloter i andre fly
Det kan skje bare noen år fram i tid.
Publisert 31. mai 2015 kl. 15:00
.
Det kan være realiteten allerede tidlig på 2020-tallet, kommer det fram i en ny autonomistudie gjennomført av det amerikanske flyvåpenet, USAF.
Sentralt i den nye teknologisatsingen er det å sette sammen styrker av bemannede og ubemannede plattformer.
Ny strategi
– Vi ser for oss at ubemannede fly vil bli benyttet i et mye bredere spekter av oppdrag enn i dag, hvor de primært brukes til langvarige ISR-oppdrag (Intelligence, Surveillance and Reconnaissance/etterretning, overvåking og oppklaring). I framtida vil de også kunne brukes som transportfly og samvirke med bemannede fly.
Det sier sjefforsker Mica R. Endsley i det amerikanske flyvåpenet i et intervju medmilitary.com/Defense Tech.
Hun har ledet arbeidet med den nye studien kalt «Autonomous Horizons» som skal publiseres i løpet av våren.
Rapporten tar for seg hvordan USAF kan øke bruken av automatiserte systemer «som krever mindre menneskelig interaksjon».
Endsley holdt nylig en pressekonferanse om det pågående arbeidet i Pentagon.
Avfyrer dronens våpen fra lufta
Ifølge Air Force Magazine, som også refererer fra pressekonferansen, understreket hun at det ikke er foreligger planer om å fjerne mennesker fra beslutningsprosessen når det gjelder bruk av våpen.
Det handler mer om at menneskene trenger hjelp til å behandle den enorme mengden data som genereres av maskinene.
Blant mange bruksområder tar rapporten for seg hvordan ubemannede kampfly kan eskortere bemannede kampfly og være en forlengelse av våpenplattformen med utveksling av sensordata.
Eksempelvis kan dronene bære med seg ekstra våpen som kan avfyres fra det bemannede flyet.
Dette er kapasiteter som ifølge henne ligger fem til ti år fram i tid.
En MQ-9 Reaper på en base i Afghanistan der den opererer fra og vedliekholdes, mens den flys fra Creech Air Force Base i Nevada. I framtida kan også flygeren være i lufta, dog i et annet fly. Foto: RINZE KLEIN RNLA
Ferdigskrog, missiler og framdrift uten luft: Dette er kravene til Norges nye ubåt
Predator/Reaper
USAFs flåte av ubemannede kampfly består i dag av to generasjoner Predator-fly: MQ-1 Predator og MQ-9 Reaper (Predator B) som kontrolleres fra bakkestasjoner.
MQ-9 Reaper-flåten består av over 230 fly som i mars passerte til sammen én million flytimer. Nesten 90 prosent av dette er fløyet i strid.
Den bærer Hellfire-missiler og har evnen til å slippe GBU-12 Paveway II, som er en 500-punds laserstyrt bombe, og tilsvarende store gps-styrte GBU-32-bomber (Joint Direct Attack Munition, JDAM).
Tredje generasjon, den jetdrevne Avenger, er i siste fase av utviklingen nå, men er ennå ikke operativt.
En tre år gammel illustrasjon av hvordan Lockheed Martin ser for seg et mulig kommende ubemannet kampfly. Foto: Lockheed Martin
Video: Her øver 100 kampfly fra hele Europa
Ubemannet C-17?
Ifølge Defense Tech vil den nye strategien både kreve nye ubemannede systemer, men også videreutvikling av eksisterende fly.
Ifølge Endsley vil et fly som C-17 Globemaster III sannsynligvis bli videreutviklet til en ubemannet versjon som kan brukes til de mest risikable fraktoppdragene.
Et C-17 Globemaster III kan frakte vekten av tre slike norske CV-90 (før oppgraderingen). Foto: Aleksander Hage, Forsvaret
Et slikt prosjekt behøver ikke være spesielt langt fram i tid.
Uten at det har noe med dette prosjektet å gjøre, kan det bare som et eksempel nevnes at C-17-produsenten Boeing allerede har konvertert flere F-16 på lignende måte.
I september 2013 fløy F-16 for første gang uten noen i cockpit. Kampflyet tok av automatisk, fløy i overlydshastighet og landet igjen automatisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.