| ||
Plangrunnlag - Nasjonal transportplan 2018-2029Avinor - 29-02-2016 10:00 CET
Statens vegvesen,
Jernbaneverket, Kystverket og Avinor legger fram sitt felles plangrunnlag til
Nasjonal transportplan for årene 2018-2029. Her er noen viktige elementer i
etatene og Avinors plangrunnlag:
Samfunnets mobilitetSamfunnets mobilitet
opprettholdes, og befolkningsvekst, handel og økonomisk vekst vil føre til at
transportomfanget øker. I 2029 blir det 15 prosent flere personreiser. Lange
reiser – definert som lengre enn 70 km – øker mer enn korte reiser. Det totale
omfanget for godstransport vil øke med opp mot 20 prosent i løpet av
NTP-perioden 2018-29.
KlimastrategienEn bærebjelke i NTP-oppdraget er
en klimastrategi for lavutslippssamfunnet. Transportetatene mener det er mulig å
få ned klimagassutslippene i sektoren med om lag 50 prosent innen 2030, selv når
det blir mer transport. De overordnede grepene er å tilskynde null- og
lavutslippsteknologi i alle transportformer, ta i bruk bærekraftig biodrivstoff
i stort omfang og legge til rette for nullvekst i privatbilisme i mange
byområder.
ByområdeneMange byområder må innrette seg på
nullvekst i personbiltrafikken. Dette må skje ved overgang til mer bruk av
kollektivtransport, sykling og gåing. Bolig- og næringsområder utvikles slik at
det fremmer lavutslipp i transportsektoren.
Staten
engasjerer seg med bymiljøavtaler i ni byområder. Statens økonomiske bidrag økes
med mer enn 60 prosent sammenlignet med inneværende NTP. Partene i disse
avtalene forplikter seg til å styrke miljøvennlige transportformer.
Sammenhengende
sykkelekspressveger er et nytt, offensivt tiltak for å få flere til velge sykkel
til og fra jobb.
Staten
går inn med 50 prosent i store kollektivinvesteringer i byene som for eksempel
bybanen i Bergen, superbuss i Trondheim, bussveien i Stavanger, metrotunnel i
Oslo og Fornebubanen i Oslo og Akershus.
GodsoverføringTransportetatene foreslår en
godsstrategi som vil gi overføring av gods fra veg til sjø og bane. Dette skjer
gjennom økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordning for gods på
sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter der dette gir
økt godsomslag. Samtidig vil volumveksten i hver av transportformene bli større
enn overføringspotensialet. Av hensyn til effektiv, miljøvennlig og sikker
godstransport er det derfor nødvendig at alle transportformene utvikles for å
oppnå målsettingene.
Etterslepet fjernesTransportetatene anbefaler å
fjerne etterslepet i vedlikehold på vegene, jernbanen og kystens installasjoner
i løpet av den neste NTP-perioden.
Drift
og vedlikehold har fått økte midler de siste årene slik at forfallet i
infrastrukturen har stanset. Dette er et godt utgangspunkt for å ruste opp
veier, jernbane og kystens infrastruktur til en mest mulig robust og
driftssikker standard.
Totalt
er det anslått et etterslep på 55-60 milliarder kroner innenfor riksveg,
jernbane og kyst.
Teknologiutvikling i
transportsektorenIntelligente transportsystemer (ITS) bidrar til
sikkerhet, effektivitet og bedre overganger mellom transportformer. Eksempler på
slik teknologi er trafikantinformasjon, trafikk- og flåtestyring,
førerstøttesystemer, navigasjon, samt drift av infrastruktur og
betalingssystemer.
Mer
bruk av droner innen overvåking, inspeksjon og kartlegging gir store muligheter
og reduserer risiko.
På
lufthavnene kan vi komme til å få selvkjørende biler og økt bruk av fjernstyring
av tårntjenestene.
Internasjonale forbindelserGlobaliseringen slår
inn i transportsektoren med økt etterspørsel etter transport, både
grenseoverskridende godstransport og personreiser med fly.
Finland,
Russland, Sverige og Norge har dialog om utviklingen av de grensekryssende
forbindelsene. I februar åpnet godskorridor 3 på jernbanenettet mellom
Skandinavia og Palermo (ScanMed). Denne våren leveres en rapport om utvikling av
jernbanen mellom Oslo og Gøteborg, og den vil bli fulgt opp med en
konseptvalgutredning (KVU).
Transportetatene
vil videreføre det internasjonale samarbeidet i nordområdene med Joint Barents
Transport Plan, og det er avtalt et samarbeid mellom Norge og Finland om
utviklingen av E8 og rv. 93. Norge og Sverige samarbeider om utviklingen av
Ofotbanen. Sikkerhet til sjøs utvikles videre i det arktiske området gjennom
BarentsWatch og annet multilateralt samarbeid.
Arbeidet med NTP-utredningenEtatenes utredning
ledes av en styringsgruppe med direktørene i Statens vegvesen, Jernbaneverket,
Kystverket og Avinor. Denne gruppen har vært ledet av jernbanedirektør Elisabeth
Enger.
Hovedtall i NTP-utredningenDen økonomiske
basisrammen til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er i gjennomsnitt
59,7 milliarder kroner pr år. Her inngår midler til Nye Veier AS på 5,1
milliarder kroner pr år. Etatene er bedt om å foreslå hvordan midlene skal
brukes ved lav ramme på 47,8 milliarder kroner per år, middels ramme på 71,7
milliarder kroner pr år, samt høy ramme på 77,7 milliarder kroner per år
inklusive midlene til Nye Veier AS.
I vedlagte PDF ligger følgende
pressemeldinger:
Avinor
har ansvar for de 46 statlig eide lufthavnene og flysikringstjenesten for sivil
og militær luftfart i Norge. Dette nettverket binder Norge sammen - og Norge
sammen med verden.
Avinor
er en drivkraft i miljøarbeidet i luftfarten og en pådriver for å redusere de
samlede klimagassutslippene fra norsk luftfart. Selskapet har en ledende rolle i
arbeidet med utvikling og leveranse av biodrivstoff til fly.
Avinor bidrar hvert år til en sikker og effektiv reise for omkring 50 millioner flypassasjerer. Om lag halvparten reiser til og fra Oslo Lufthavn.
Over
3.000 medarbeidere har ansvar for å planlegge, bygge ut og drive et samlet
lufthavn- og flysikringssystem. Avinor finansieres gjennom luftfartsavgifter og
salg på flyplassene.
| ||
Del på sosiale medier | ||
Les på Mynewsdesk | ||
Ressurslinker | ||
Relatert materialeDokumenterPressemeldinger - Plangrunnlag - Nasjonal transportplan 2018-2029
29-02-2016 10:00 CET
DokumenterTagsPressemeldinger - Plangrunnlag - Nasjonal transportplan 2018-2029Dokumenter • 29-02-2016 10:00 CETAvinors kommentarer til høringsnotat om flypassasjeravgiftDokumenter • 12-02-2016 12:07 CETKvartalsrapport 2. kvartal 2015Dokumenter • 29-08-2015 09:05 CESTLufthavnstruktur rapport 20. mai 2015Dokumenter • 20-05-2015 15:30 CESTFinansiell delårsrapport 1. kvartal 2015Dokumenter • 11-05-2015 14:28 CESTRenteregulering 28. april 2015Dokumenter • 29-04-2015 10:26 CESTAvinor AS - vurderer utstedelse av nytt obligasjonslånDokumenter • 22-04-2015 13:59 CESTPerspektivanalyse mot 2050Dokumenter • 16-03-2015 11:30 CETNytt sertifikatlån til notering 20.02.2015Dokumenter • 20-02-2015 08:47 CETTrafikkstatistikk januar 2015Dokumenter • 10-02-2015 14:00 CETTopp 20 lufthavner i EuropaDokumenter • 07-02-2015 10:00 CETTrafikkstatistikk desember 2014Dokumenter • 13-01-2015 11:29 CETFinansiell kalenderDokumenter • 22-12-2014 14:03 CETAvinor Puls nr. 4 2014Dokumenter • 15-12-2014 09:00 CETAvinor23 - Nytt lån til notering 15.12.2014Dokumenter • 12-12-2014 13:13 CETTrafikkstatistikk november 2014Dokumenter • 11-12-2014 12:19 CET10.12.2014 - Utstedelse av sertifikatlånDokumenter • 11-12-2014 09:35 CETTrafikkstatistikk oktober 2014Dokumenter • 11-11-2014 11:30 CETNytt lån til notering på Oslo Børs 6.11.2014Dokumenter • 05-11-2014 15:25 CETAvinor vurderer utstedelse av obligasjonslånDokumenter • 17-10-2014 15:22 CESTVellykket plassering av obligasjonslån 20.10.2014Dokumenter • 29-10-2014 09:40 CETFlytrafikk september 2014Dokumenter • 10-10-2014 12:42 CESTInternmagasinet Avinor Puls oktober 2014Dokumenter • 06-10-2014 14:37 CESTNytt sertifikatlån til notering på Oslo Børs 16.09.2014Dokumenter • 15-09-2014 15:13 CESTMånedsstatistikk juliDokumenter • 12-08-2014 14:47 CESTMånedstatistikk og halvårstall juni 2014 engelskDokumenter • 14-07-2014 10:39 CESTMånedstatistikk og halvårstall juni 2014Dokumenter • 14-07-2014 10:39 CESTMånedsstatistikk EnglishDokumenter • 11-06-2014 14:07 CESTMånedsstatistikk norskDokumenter • 11-06-2014 14:07 CESTMånedsstatistikk maiDokumenter • 11-06-2014 14:07 CESTDrevet av MynewsdeskKontaktpersoner
|
mandag 29. februar 2016
Nasjonal Transportplan - Avinor
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.