CF-104B - Fra Flynytt, sakset uten tillatelse, men saken bare må ut

TESTPILOT: For testpilot Eskil Amdal var det guttedrømmen som gikk i oppfyllelse: - Det var egentlig ikke før jeg dro maskinen i lufta at det gikk opp for meg at «nå flyr du jaggu meg!». (Bilde: Sindre Nedrevag)

Testpilot Eskil: Slik var det å fly Starfighter

- Jeg måtte ha et lite minutt for meg selv .

• Lise Grønskar
• 3. okt. 2016 - 11:07 Endret 3. okt. 2016 - 12:55

Testpilot Eskil  Amdal (43) skrev flyhistorie da han på onsdag tok av med F-104 Starfighter fra Bodø Hovedflyplass. Det var 33 år siden sist en Starfighter befant seg i norsk luftrom.
- Det var en fantastisk opplevelse. Dette var guttedrømmen som gikk i oppfyllelse, sier Amdal til Flynytt.
Da han klokken 16.30 onsdag ettermiddag sto med en rykende fersk «permit to fly» i hånden, var han slett ikke sikker på at Starfighteren kom til å ta av. Heller ikke da han takset maskinen ut på rullebanen en snau time senere. Selv da han klokken 17.25 begynte å gi gass, tok han ikke noe for gitt.
- Jeg var veldig spent. Da jeg passerte 170 knop nedover rullebanen skjønte jeg at vi kom til å fly. Frem til da kan du slippe bremseskjerm og krok og stoppe maskinen. Men idet du roterer, da går du! Det var egentlig ikke før jeg dro maskinen i lufta at det gikk opp for meg at «nå flyr du jaggu meg!». Det var helt utrolig!

BACK IN BUSINESS: Gjengen i Starfighterens Venner har jobbet i tretten år for å få Starfighteren tilbake i luften. Foto: Helge Andreassen

Maskinen, som tidligere hadde halenummer Starfighter 637, har nå fått registreringen LN-STF. Starfighteren ankom Norge 15. juni 1973 og var i bruk fram til mars 1983.

Har fløyet 90 flytyper og helikoptre

Amdal har vært fascinert av Starfighteren siden han var liten gutt. Han har bygget modellfly og lest bøker. Da han søkte flyskolen var nettopp Starfighter tema under testene med psykolog.
- Men jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å fly den. Det har bare vært en drøm.
I forkant av den 40 minutter lange flyturen ligger det mange tusen arbeidstimer, nedlagt av både eierne i foreningen Starfighterens venner og Amdal selv. Mens entusiastene i foreningen i tretten år har jobbet jevnt og trutt med å få maskinen flyvedyktig, har Amdal vært med på laget de siste fem årene.
Testpiloten er blant Norges mest rutinerte flygere og har til sammen fløyet mer enn 90 flytyper og helikoptre. Han har i mange år har fløyet F-16 og jobber for tiden med forsvarets nye jager, F-35, i USA.
- Jeg har veldig heldig og har fått lov til å fly mye rart, både moderne og gamle fly. På testflygerskolen, som jeg gikk i 2008, lærte jeg å være komfortabel i en ukjent cockpit. Det handler også om å lære seg filosofien og forståelsen av flymaskiner generelt, sier han.

Visualiserte turen på forhånd

For å forberede seg til å fly Startfighteren har han hatt mange samtaler med piloter og teknikere som tidligere har vært tett på den sagnomsuste maskinen. Det har handlet om å sanke inn så mye informasjon som overhodet mulig.
- Samtidig er det 33 år siden sist flymaskinen ble brukt i Norge, så det kan være ting man husker feil. Derfor har jeg lett etter bevis i bøkene, for både fly og bøker er  jo akkurat som de var.  Det har vært en kombinasjon av å lese selv, erfaring og å høre på andre flygere.

SJELDEN FUGL: Eskil Amdal hadde aldri trodd han skulle fly Starfighteren. Foto: Sindre Nedrevag

 Amdal har også brukt mye tid på å visualisere flyvningen med Starfighter.
- Jeg har sittet mange timer for meg selv, i og utenfor cockpit med øynene lukket og fått gjennom sjekklister og sånn. Jeg har prøvd å finne ut hvordan det ville føles og simulert turen fra avgang til landing.

- En stor ære

Til tross for at Starfighterens stygge ulykkeshistorikk, var testpiloten verken nervøs eller redd før flyvningen. Han beskriver tilstanden han var i som «veldig spent og fokusert».
- Det var en stor ære å få fly Starfighteren og den største frykten var å «fucke opp». Frykten for livet er sekundær. Det er ganske rart hvordan det fungerer. Jeg stoler hundre prosent på maskinen, utskytingssetet og det arbeidet folk har gjort. Hvis ikke hadde jeg ikke fløyet.
- Var det å fly en Starfighter som forventet?
- Stort sett var det det. Det er noen ting jeg oppdaget underveis. Som at når du gir på, vrenger maskinen seg i roll og motsatt når du reduserer farten. Starfighteren har stutte vinger og lite masse til å ta imot en vridning. Moderne jagerfly, som F-16 og F-35, har computere som fikser det for deg, så du ikke merker det i særlig grad. Men dette er en ordentlig manuell maskin, sier han.

PÅ VINGENE: For første gang på 33 år fløy Starfighteren igjen over Bodø. Foto: Sindre Nedrevag

Amdal forteller at man lærer «jækla fort» når man befinner seg i lufta i en maskin man ikke har fløyet før.
- Idet jeg roterer i lufta, roller maskinen litt til høyre. Da må jeg rette opp, men jeg vet ikke helt hvor mye som kreves. Jeg gir litt balanseror til venstre, men så viser det seg at det kanskje er litt mye. To klikk til venstre på trimmen, så er vi i mål. Vi dundret av gårde, det var bare så vidt F-16 kunne henge med.

Høy puls

At maskinen er manuell innebærer at man kjenner mer risting og lyder enn det man gjør i dagens moderne jagerfly. Landingen må også foretas på annen måte enn jagerflygere i dag er vant til.
- Jeg var ytterst forsiktig med å dra tilbake throttle. Det skyldes at man på Starfighteren har et spesielt system som gjør at den blåser luft ned på flapsen, slik at du kan lande enda saktere. Hvis du drar den i idle forsvinner hjelpeluften og du mister mesteparten av løftet. Derfor kan man ikke dra den i tomgang, slik man er vant til fra andre fly. Man må fly ned til hjulene toucher bakken, før man kan dra den i idle, sier Amdal.

SPREK MASKIN: - Vi dundret av gårde, det var bare så vidt F-16 kunne henge med, sier testpilot Eskil Amdal. Foto: Sindre Nedrevag

Selv om Starfighteren for lengst er trygt tilbake i hangaren, har ikke Amdal selv landet helt ennå.
- Jeg har ikke turt å se på pulsklokken jeg hadde på da jeg fløy, flirer han, og legger til at maskinen landet mye penere enn forventet.
- Den var snill med meg. Det er verdens beste følelse når du kjenner at bremseskjermen kommer ut og drar deg litt bakover. Da vet du at du er der du skal være. Landingen foregikk uten dramatikk, og det var en fantastisk følelse. Jeg måtte ha et lite minutt for meg selv på taksebanen. Da gjennomgikk jeg «after landing checks», for å være helt sikker på at jeg hadde gjort alt riktig. Så takset jeg tilbake igjen, gjennomvåt av svette, og parkerte flyet.

Kan bli sommerens høydepunkt

Det var første, men slett ikke siste, gang Amdal flyr en Starfighter.
- Det blir absolutt flere turer. Vi har noen småting vi skal fikse og justere. Vi er i løpende dialog med Luftfartstilsynet, i dag var vi der i to timer og debriefet. De har utvist stor velvilje og vurderingsevne slik at vi fikk til dette, sier han. - Jeg regner med det blir to-tre turer til før vi er ferdig med testprogrammet. Når det blir er avhengig av flere ting, kanskje i løpet av høsten. Når vi har tatt disse turene kan vi søke om permanent «permit to fly». Da må vi vise frem maskinen til folket, sier han.
Gjengen bak Starfighteren har allerede mottatt henvendelser fra en rekke flyshow i utlandet. Men så langt er ikke flymaskinen godkjent for å fly utenfor norsk luftrom.
- Betyr det at vi kan håpe på å få se Starfighteren på norske flyshow til neste år?
- Ja, absolutt! Det bør helt klart være mulig.
Se air-to-air-video av den historiske flyvningen her.

TESTPILOT: Eskil Amdal er blant Norges mest erfarne piloter. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Torkell Sætervadet