Den skulle bli
feiende fin, den nye flyplassen i Berlin. Ti år etter byggestart er det uklart
om prosjektet noen gang kan landes.
OPPDATERT: 21.JAN.2017
19:24
PUBLISERT: 21.JAN.2017 19:19
INGEBORG
ELIASSEN
Bortsett fra at den er stappfull av folk, gir
avgangshallen ingen indikasjoner på at du er i ferd med å forlate en av Europas
viktigste og mektigste byer. De altfor få sitteplassene er tatt av andre. Det
er ingen ledige bord i de to små kafeene. Hele bygningen virker å være satt opp
med midlertidige lettvegger.
Det er den også, midlertidig. Men det midlertidige
er blitt varig fordi Flughafen Berlin Brandenburg Willy Brandt i motsatt ende
av rullebanene aldri blir ferdig.
Og når du ikke tror det kan bli verre, er det bare
å vente litt.
Mandag denne uken kom siste feilmelding: Dørene fungerer ikke som de skal.
Så det blir likevel ingen åpning av flyplassen i
2017.
Slikt har berlinere hørt mange ganger før. Den
opprinnelige åpningen var satt til 3. juni 2012. Invitasjonene til den
storslåtte festen for 30.000 mennesker var sendt ut da flyplassjef Rainer
Schwarz kalte inn til pressekonferanse: Brannsikkerheten var ikke god nok,
forkynte han med flakkende blikk og to tilkjempet rolige politikere ved siden
av seg: Ordføreren i Berlin og ministerpresidenten i delstaten Brandenburg,
representantene for eierne. Sistnevnte snakket mellom tennene og så ut som han
kunne trengt en dusj fra sprinkleranlegget for å kjøle seg ned.
Åpningen måtte utsettes. Til mars 2013.
Da Frankfurter Allgemeine Zeitung seinere fikk tak
i den hemmelige listen over mangler, ble det klart at det
ikke bare var én feil med brannsikringen, og at det heller ikke bare var
brannsikringen. Det var, viste det seg, til sammen 20.000 store og små feil.
I tilfelle brann skulle katastrofe avverges ved
hjelp av 75.000 sprinklerhoder, 16.000 brannvarslere, 3.400 ventilasjonsklaffer
og 81 vifter. På et kvarter skulle det avanserte luftesystemet sørge for en 2,5
meter høy røykfri sone fra golvet og opp.
Terminalbygget som arkitekt Meinhardt von Gerkan
hadde tegnet, skulle ikke skjemmes av synlige luftepiper. Derfor måtte røyk
suges ut gjennom kanaler i golvet.
Men programvaren i datasentralen klarte ikke å
håndtere alt dette.
Det var også for lite plass i kabeltraseene.
Dermed ble de stappet fulle, eller telefonledninger lagt sammen med
sterkstrømkabler, en forbudt kombinasjon.
Datasentralen var ikke godt nok beskyttet mot
overoppheting.
Rulletrappene var for korte.
Det var ikke nok bagasjebånd.
Tre ramper med ventilatorer var så tunge at hele taket kunne rase sammen.
Den endeløse føljetongen har gitt Tyskland, og i
alle fall Berlin, enorme offentlige tilleggsutgifter og mye dårlig PR. Mange
journalister har ringt, fra hele verden. Skjer dette i Tyskland, ingeniørenes
land? Byggeskandalene har stått i kø, også ved hovedjernbanestasjonen i
Stuttgart og ved konserthuset i Hamburg.
I Berlin forsvarer byggebransjen og ingeniørene
seg. Dette skyldes først og fremst elendig planlegging og bortreist
byggeledelse, mener de: Blant annet altfor høye og mørke politikere som satte
seg selv i sentrale posisjoner i byggeprosessen.
Mannen som designet brannventilasjonsanlegget på
flyplassen var for øvrig ikke ingeniør, viste det seg – i 2014.
Ingen fly har ennå takset til rullebanen fra noen
av utgangene på Berlin International. Men hoder har rullet:
Brannventilasjons-designeren. Ordføreren i Berlin. Arkitekten, flere sjefer og
tekniske ledere.
Det er lenge siden flyplassen ble kilde til humor.
Spreng hele greia og begynn på nytt, skrev satireavisen Der Postillon i 2013,
og siterte en diplomingeniør som skulle ha ledet en studie om
skandaleprosjektet. Eksplosjonen ville ordne opp i bygningsmangler som hver for
seg ellers vil ta en halv evighet å fikse; bitene vil antakelig legge seg mer
korrekt i forhold til hverandre på denne måten, mente han.
Fire år etter står BER der fortsatt, med
terminalbygg som ser ut som det er klart til å tas i bruk.
Inne venter innsjekkingsskrankene bare på den første passasjer. Rulletrappene
er klare til å settes i gang. På flytog-stasjonen under terminalen kjører tomme tog daglig opp jernbanesporet
for å holde skinnegangen åpen og hindre mugg.
Problemene befinner seg bak veggene. Og i
mellomtiden har byggeskandalen utartet ytterligere. Så seint som i fjor vår
mente en tidligere planlegger at flyplassen aldri kommer til å kunne åpnes. Nå kaller Berlins ordfører prosjektet en
«byggekatastrofe».
Han er en annen enn Klaus Wowereit, den mektig
populære sosialdemokraten som var byens leder da første spadestikk ble tatt.
Han bygde Berlins image som «fattig, men sexy», men gikk av i 2014, to år før
tiden. Den fortsatt uåpnede flyplassen var hans «største fiasko», vedgikk han.
Det skulle bli så fint: Stramme linjer, lyse haller, en
«Airport City» med kapasitet til 27 millioner passasjerer i året, 2000
kvadratmeters food court, fire p-hus, leiebilsenter, firestjerners hotell og
flytog i kjelleren; svisj og man skulle være i Berlin på en liten halvtime.
I stedet tråkler millioner av passasjerer seg
fortsatt med busser og s-bahn til de gamle og umoderne flyplassene i byen, Tegel
i nordvest og Schönefeld i sørøst. Mellom dem er det langt og kronglete. Det
lønner seg å sjekke hvilken av dem flyet går fra. På forhånd.
Ingen tør lenger tenke på å sende ut invitasjoner
til åpningsfesten for BER Willy Brandt. Dietmar Woidke, nåværende
ministerpresident i Brandenburg, har lagt seg på en nærmest filosofisk linje.
«Vi er ferdig med dette når vi er ferdig med
dette».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.