Øverst ser du konkurrenten som tapte, altså franske Scorpene.
Det spesielle med dagens konvensjonelle undervannsbåter er at de har AIP, altså Air independent propulsion. I tillegg til vanlig diesel-elektrisk fremdrift har de enten sterlingmotorer eller brennselceller som bidrar til lading av batteriene når en går lengre tid neddykket. Svenskene var først ute med dette i sine Gotlandklasse undervannsbåter, har jeg fått opplyst. En svensk båt gjorde rent bord da den øvet mot en amerikansk Battle Group, som inkluderte hangarskipet Ronald Reagan, vest av San Diego i 2005. Dette satte en skikkelig støkker i amerikanerne som leide ubåten et år til.
Tyskland valgt som strategisk samarbeidspartner for nye ubåter
Pressemelding | Dato: 03.02.2017
| Nr: 8/2017
Etter en helhetlig vurdering har regjeringen besluttet at Tyskland er valgt som strategisk samarbeidspartner for Norge innenfor ubåtområdet. Samarbeidet tar utgangspunkt i samkjøp av, og omfattende samarbeid rundt, identiske ubåter.
Beslutningen innebærer et forpliktende og langvarig marine-marine samarbeid som omfatter både ubåter og andre kapasiteter. Samarbeidet vil også omfatte utdanning, trening, drift, vedlikehold og understøttelse av de nye ubåtene. Ubåtene vil være basert på det tyske 212-designet som allerede er i tjeneste både i Italia og Tyskland. Samarbeid med Tyskland inkluderer i tillegg industrielt samarbeid med norske selskaper.
– Ubåter er blant Forsvarets viktigste kapasiteter og har stor betydning for vår evne til å forsvare Norges maritime interesser. Det er viktig at vi nå har funnet en strategisk samarbeidspartner som vi kan bygge et omfattende og langsiktig samarbeid med. Dette gir et godt utgangspunkt for de langsiktige samarbeidsrelasjonene vi trenger for å opprettholde en troverdig ubåtkapasitet for fremtiden. Et omfattende ubåtsamarbeid med Tyskland vil sikre at Norge får de ubåtene vi trenger, samtidig som vi bidrar til Smart Defence og et mer effektivt materiellsamarbeid i NATO, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Forsvarsdepartement har praktisert full likebehandling av leverandørene og leverandørnasjonene. Det er lagt ned like mye tid og ressurser mot Frankrike og Tyskland, og møteaktiviteten på alle nivå har vært balansert. Det er tydelig kommunisert på alle nivå at det er det helhetlige tilbudet som vil være avgjørende. Begge nasjonene tilbyr gode ubåter som tilfredsstiller norske krav og behov, og de har begge blitt gitt gode muligheter for å gi Norge et helhetlig tilbud på nye ubåter med tilhørende samarbeid.
Norge vil nå gå inn i sluttforhandlinger med tyske myndigheter. Når myndighetsavtalen er på plass, vil Norge og Tyskland sammen forhandle med det tyske selskapet thyssenkrupp Marine Systems (tkMS), som er hovedleverandør av nye ubåter. tkMS er den største produsenten av ubåter i Vest-Europa. Verftet har lang erfaring med bygging av avanserte ubåter, og de har stor industriell kapasitet.
Planen er å få på plass en felles kontrakt for nye ubåter i 2019. Dette muliggjør en innfasing av nye ubåter fra midten av 2020-tallet og frem mot 2030, noe som igjen bidrar til at Norge kan opprettholde en kontinuerlig ubåtkapasitet når Ula-klassen fases ut.
– Ubåtene som Norge og Tyskland anskaffer vil sikre Norge et solid og fremtidsrettet ubåtvåpen. Norges tilnærming har hele tiden vært å basere anskaffelsen på et eksisterende ubåtdesign. Vi unngår dermed et omfattende utviklingsprosjekt med de usikkerhetene og kostnadene det ville medført. I tillegg vil vi nå få en større skala i produksjonen sammen med Tyskland, sier forsvarsministeren.
Uavhengig av dette veivalget arbeides det videre for å utvide samarbeidet mot andre nasjoner for å oppnå ytterligere skalafordeler og synergier. Norge har i flere år jobbet tett opp mot Nederland og Polen for å skape et omfattende ubåtsamarbeid med disse nasjonene. Dette arbeidet vil fortsette.
Norske bedrifter er verdensledende på noe av den teknologien som brukes i ubåter, og regjeringen vil bruke anskaffelsen som en døråpner for å sikre norsk forsvarsindustri internasjonal markedsadgang. Anskaffelsen av nye ubåter brukes aktivt opp mot internasjonale partnere for å videreutvikle en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.
Tysklands tilbud til industrisamarbeid er i tråd med Stortingets ambisjon og vil gi en rekke gode muligheter for norsk forsvars- og sikkerhetsindustri innenfor de teknologiske kompetanseområdene, i tråd med Meld. St. 9 (2015-2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi.
Faktaboks
- Ubåter er en strategisk kapasitet som gir et viktig bidrag til forsvarets avskrekkende evne og NATOs kollektive forsvar. I den videre utviklingen av Sjøforsvarets kapasiteter står anskaffelsen av nye ubåter sentralt.
- Den nye langtidsplanen for Forsvaret, St. prp. 151 S (2015-2016), understreker viktigheten av ubåter og skisserer den videre satsningen på Ubåtvåpenet fremover.
- Forsvarsdepartementet har utredet ulike løsninger for fremtidens ubåtvåpen siden 2007.
- Regjeringen planlegger å legge frem prosjektet for nye ubåter for Stortinget våren 2017. Dette understøtter Stortingets prioriteringer og den forsvarsstrukturen som er vedtatt (Se Innst. 62 S (2016 – 2017) og Prop 151 S (2015 – 2016) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren). Forut for fremleggelsen har prosjektet vært gjennom ekstern kvalitetssikring i to omganger (KS1 og KS2) i tråd med Finansdepartementets retningslinjer.
- Norges seks ubåter av Ula-klassen ble innfaset i perioden 1989 til 1992. Disse ubåtene er konstruert for en levetid på 30 år. Med dagens planer vil Forsvaret klare å holde Ula-klassen seilende frem til midten av 2020-tallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.