tirsdag 18. desember 2018

Luftforsvarets tap av flygere under den kalde krigen - Jan-Petter Helgesen


Luftforsvarets verste kriseår


Den kalde krigen var en stor belastning for Luftforsvaret. 199 flygere og flygende personell mistet livet i 161 havarier med dødelig utgang i årene fra 1950 til 1989.

SOLA
Av Jan-Petter Helgesen

-        Ulykkestallet er svært høyt. Sannsynligvis er tallet det høyeste i Norge i fredstid når det gjelder omkomne med samme yrkesbakgrunn og samme arbeidsgiver, opplyser autorisert konservator Sondre B. Hvam ved Jærmuseet på Nærbø, til Norges Forsvar.

Tallet på fatale, norske militære flyulykker holdt seg høyt gjennom hele 40-års-perioden. Den verste perioden var i jetalderens begynnelse i 1950-årene.
-        I løpet av dette tiåret omkom 116 nordmenn i 95 fatale ulykker. Det verste året var i 1954 da 18 ansatte i Luftforsvaret ble drept i 12 dødshavarier, fortsetter konservator Hvam.
Men også andre år var dødstallene skyhøye. I 1958 døde 15 norske flygere i 13 forskjellige flykrasj her i landet.
33 år gamle Sondre B. Hvam som opprinnelig er fra Nordmøre, er ansatt ved Jærmuseet. Han er imidlertid ansvarlig for den daglige driften av Flyhistorisk museum, Sola, som er underlagt museet på Jæren.
Initiativet for prosjektet om norske flygere som omkom under den kalde krigen, kom fra Universitet i Stavanger. Professor Marie Smith-Solbakken som er spesialist på arbeidsulykker foreslo et samarbeid om emnet med Hvam som er spesialist på den kalde krigen.
Emnet er veldig lite forsket på. Bare noen få oppgaver ved Luftkrigsskolen i Trondheim har i en viss grad berørt temaet tidligere.

Høye tapstall
 Konservator Hvam understreker at bare flygende, norsk personell er tatt med i undersøkelsen. Den omfatter ikke militære utlendinger eller sivile som er drept i flyulykker i Norge. De mange norske havariene i perioden uten dødelig utfall er ikke tatt med i granskingen.
-        Heller ikke har vi regnet med en tekniker som i 1959 på Rygge flystasjon ble suget inn i jetmotoren til et North American F-86F-jagerfly. Han overlevde ikke hendelsen, påpeker forskeren ved flymuseet på Sola.
Utelatt er også ti amerikanere i en Douglas C-47 Dakota som omkom i en kollisjon mellom transportflyet og en Republic F-84G Thunderjet over Sola i 1952. Det samme er seks besetningsmedlemmer ved en amerikansk Lockheed C-130 Hercules-ulykke ved Bardufoss i 1966 og 13 sivile passasjerer som ble drept i Grytøya-ulykken med et militært DHC-6-100 Twin Otter i 1972. De tre fra Luftforsvaret som omkom i havariet er derimot tatt med i statistikken.

Gjennom årene med kald krig har det også vært en rekke ulykker med utenlandske militærfly her i landet. Ingen av disse inngår i oversikten.
Omtalt er derimot ulykken med en amerikansk F-100F Super Sabre over Rennesøy i Ryfylke i 1959 da en norsk generalmajor i baksetet ikke skjøt seg ut da motoren stanset og det supersoniske jagerflyet falt ned. Den amerikanske piloten omkom. Han er ikke med i oversikten.

Sluttet med den kalde krigen.
Også i de neste tiårene var dødstallene høye i Luftforsvaret. I tiåret fra 1960 til 1969 omkom 28 piloter i 33 fatale ulykker. I det neste tiåret inntil 1979 ble 34 nordmenn drept i 24 ulykker med norske militærfly.
I 1980-årene var antallet havariet med dødelig utfall redusert, men fortsatt høyt. 18 flygere ble drept i 14 ulykker. Dette skjedde til tross for at tallet på jetjagerfly i Luftforsvaret var redusert fra fem forskjellige flytyper til bare to.

Etter den kalde krigen har forholdene bedret seg betraktelig. Bare havariet da et Lockheed Martin C-130J Hercules fra 335. skvadron i 2012 fløy inn i Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell, har krevd menneskeliv etter årtusenskiftet. Ved sammenstøtet med fjellet mistet fem offiserer fra Luftforsvaret livet.

Mange årsaker
Årsaken til det store antallet ulykker, særlig i første del av 40-års-perioden, er mange og forskjellige. Luftforsvaret gikk inn i den kalde krigen ved å motta et stort antall amerikanske F-84 Thunderjet gjennom våpenhjelpen fra USA.
Fra 1951 til 1954 fikk forsvaret hele 200 jagere av denne ene typen. På et tidspunkt hadde Norge fem forskjellige jetjagere i tjeneste. Disse var jagerne F-84G Thunderjet, F-86F Sabre og F-86K Sabre, fotoflyet RF-84F Thunderflash og treningsflyet Lockheed T-33A Shooting Star.

Av hele 600 militære fly i Norge i 1950-årene, var 400 jetfly. Fra tidligere hadde våpengrenen bare erfaring fra et tjuetall britiskbygde Vampire-jetjagere av enklere type og noen få Spitfire-jagere fra krigens dager.
Liten fokus på sikkerhet

Et stort antall nye piloter og teknikere måtte utdannes og få erfaring med de nye jetjagerne fra USA.  Mange av lederne i våpengrenen hadde bakgrunn fra krigens dager. Disse var mest opptatt av operative forhold og tenkte ikke så meget på å bedre sikkerheten.

Heller ikke samfunnet for øvrig ble skremt av de mange ulykkestallene. Media omtalte flyhavariene, men skrev lite om årsaken til at flyene falt ned.
De fleste omkomne var ugifte flygere i 20-årene. Arbeidskulturen var også annerledes enn i dag. Blant befolkningen oppfattet mange det den gang som naturlig at fly falt ned og at dødstallene var høye.

Skyldte på pilotene
En rapport fra Luftforsvaret om hendelsene konkluderte i første halvdel av 1950-årene med at 67 prosent av ulykkene skyldtes flygerfeil. Konklusjonen er tvilsom.

Sondre B. Hvam spør om lederne ved flyavdelingene var gode nok og forberedt på oppgavene som fulgte. Enkelte skvadronssjefer var for eksempel på alder med sine jevngamle piloter. I flere tilfeller ble prosedyrene for oppdragene endret av ledelsen uten at pilotene var orientert, sier konservator Hvam.
Luftforsvaret vokste enormt i disse årene. Fra noen få jagere til flere hundre moderne jetfly. Virksomheten ble et kapasitetsproblem.
Et annet spørsmål er om opplæringen var god nok. Det samme gjelder vedlikeholdet. Det var også lettvint for forsvarets ledelse å skylde på pilotene som døde, fastslår forskeren bak undersøkelsen.


Et fotorekognoseringsfly av typen Republic RF-84F Thunderflash har havarert under avgang fra Sola en gang i 1950-årene. Foto: Luftforsvaret.



Mange av de amerikanskbygde jetjagerne av typen Republic F-84 Thunderjet gikk tapt i havarier i årene 1951 til 1960 mens flyene var i norsk tjeneste. Foto: Luftforsvaret



Autorisert konservator Sondre B. Hvam har forsket på norske tapstall i Luftforsvaret under den kalde krigen. Her ved haikjeften til en norsk allværsjager av typen North American F-86K Sabre på flymuseet på Sola. Foto: Jan-Petter Helgesen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.