Helikopter - NH90 saken skal gjennomgås - Teknisk Ukeblad

Hva kan Norge egentlig få ut av NH90? Varsler ny realistisk gjennomgang

Helikopteret står for mye på bakken til å funke godt nok for både fregatter og kystvaktskip.

Av Per Erlien Dalløkken

I 2001 bestilte Norge 14 NH90-helikoptre der planen var å bruke seks av dem på fregattene og åtte i Kystvakten.

En slik fordeling har for lengst vist seg å være en dårlig idé: Helikoptrene krever for mye vedlikehold til at de er i nærheten av å kunne levere nok flytimer til begge.
Det er gjort flere beregninger for hvor mye Forsvaret kan påregne at helikoptrene kan fly per år, og nå varsler luftforsvarssjef Tonje Skinnarland nok en gjennomgang:
– Det vil ikke være mulig å produsere og levere det antall timer som tilfredsstiller Sjøforsvarets behov i begge rollene. Planen for hvor mye som er realistisk å få ut av systemet gjennomgås nå på nytt.
Det opplyste generalmajor Skinnarland i en tale om Luftforsvarets status og utfordringer som hun holdt på Oslo militære samfund mandag kveld.

Les også

For lite for sent

Status for NH90 er fortsatt et sørgelig kapittel, selv om det finnes lyspunkter fra de første operative fregattestene: Materielleveransen er altfor sen, flytimeuttaket er for lite og det er veldig dyrt å drifte, var generalens korte oppsummering.
– Hovedutfordringen er en sterkt forsinket leveranse av helikoptrene og mangel på reservedeler fra leverandøren. Dette oppleves svært frustrerende for alle oss som jobber hardt for å få helikopteret i operativ drift så raskt som mulig. NH90-systemet viser seg dessuten å være svært vedlikeholdskrevende, noe som gir færre flytimer med mye høyere driftskostnader enn planlagt, sa Skinnarland.

Generalmajor Tonje Skinnarland er sjef for Luftforsvaret. Foto: Eirik Helland Urke

Det nærmer seg nå tre år siden Forsvarets såkalte NH90 «gapsanalyse» ble presentert for Forsvarsdepartementet. Denne ble basert blant annet på erfaringer fra andre NH90-brukere, og anslo at det kun kan forventes en årlig leveranse på cirka 2.100 flytimer når helikoptrene er operative.
Til sammenligning er det totale operative behovet til fregatt og Kystvakt, inkludert landbasert trening, anslått til cirka 5.400 timer i året.
Det som helt siden bestillingen ble gjort for 19 år siden har vært planen, å dele flytimene mellom fregatt og kystvakt, ble nå sett på som det dårligste alternativet, ettersom dette ikke vil dekke behovet for noen av systemene. 150 flytimer per helikopter kan så vidt være nok for fregattene.
I Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) fra oktober i fjor, ble det foreslått at samtlige 14 NH90 blir dedikert fregattene og at det i stedet kjøpes inn ytterligere ti nye maritime helikoptre for Kystvakten.
Resonnementet er at det er fullt mulig å løse Kystvaktens behov med mindre avanserte helikoptre, mens det ikke bare er å sette inn en hvilken som helst vikar til mer sofistikert anti-ubåtkrigføring.
For øvrig ble det i tillegg bedt om at dagens 18 Bell 412-helikoptre erstattes med 30 nye taktiske helikoptre, samt at det kjøpes inn fire kampversjoner («combat search and rescue», csar) av redningshelikoptrene AW101 Sar Queen.
Den lange helikopterønskelista ble på ingen måte innfridd i regjeringens svar i vår. Riktignok foreslås det at Bell 412 skal erstattes, men kun med samme antall som nå og at anskaffelsesprosessen ikke starter før i 2024

Vellykket samvirketrening
I desember i fjor signerte Forsvarets logistikkorganisasjon en avtale med Kongsberg Aviation Maintenance Services (Kams) om vedlikehold og understøttelse av den norske NH90-flåten, i første omgang for perioden 2020-2026.
I februar ble det offentliggjort at britiske Nova Systems er hyret inn for å gi støtte til operativ test og evaluering (OT&E) av fregatthelikoptrene som nå skal brukes til det som både betegnes som anti-ubåtoperasjoner (AU) og antiubåtkrigføring (ASW).

Les også

Dette arbeidet har pågått denne våren, og det ble gjennomført «Embarkerte Operasjoner Steg 1» (EO1) på fregatten «Fridtjof Nansen», noe som betegnes som første skritt på veien mot etableringen av en embarkert anti-ubåtkapasitet med NH90, og mot initiell operativ kapasitet (IOC) for våpensystemet.
Det er først med helikoptrene på plass at også de fire gjenværende fregattene oppnår full operativ kapasitet. NH90 vil være fregattenes forlengede våpen- og sensorarm og vil eksempelvis kunne bidra med måldata for skipenes åtte NSM-missiler.
– De første operative testene viser at anti-ubåtsensoren på NH90 er meget kapabel. Samvirketrening mellom ubåt, fregatt, NH90 og MPA har vært svært vellykket så langt. NH90 har potensial til å bli en meget god kapabilitet innenfor anti-ubåtoperasjoner som vil øke fregattenes operative evne betraktelig, sa Skinnarland mandag kveld.
Hun fortalte at Luftforsvaret fortsatt sikter seg inn på å oppnå første operative evne (IOC) med fregatthelikoptrene i 2022 og at de skal være fullt operative i begge roller i 2024. En forutsetning for dette er imidlertid at de får tilgang på de resterende helikoptrene og at reservedelflyten åpner seg som planlagt.
– NH90 er en fantastisk kapasitet når det flyr, og vårt fokus er å gjøre alt vi kan for å bli operative i begge roller. Maritim helikopterving på Bardufoss, vår strategiske vedlikeholdspartner Kams og alle aktører i forsvarssektoren jobber knallhardt for å få hele flåten operativ med gode logistikk- og vedlikeholdsløsninger så fort som mulig.