Støy- og vibrasjonspåvirkning på flygerne i tunge helikoptre, har ikke bedret seg vesentlig de siste 50 årene. Hørsels- og ryggproblemer er åpenbart fremdeles en skadefaktor som må tas hensyn til av sertifiserende myndigheter. (Red.)
Parat fikk medhold i skadeerstatningssak
En tidligere helikopterpilot i Bristow Norway ble onsdag tilkjent 7,1 millioner kroner i erstatning for tapt arbeidsinntekt etter å ha blitt 100 prosent ufør som følge av hørselsskade. Spørsmålet om hvilket tidspunkt erstatningen for tapt inntekt skulle gjelde fra, var avgjørende.
Som følge av arbeidet som helikopterpilot har mannen slitt med alvorlig grad av tinitus og oversensitivitet for lyd, etter å ha vært utsatt for ekstrem støy og vibrasjoner i over 9 000 flytimer. I tillegg har mannen fått søvn- og konsentrasjonsproblemer som følgeplager av yrkesskaden.
Skaden oppstod til tross for at helikopterpiloten benyttet verneutstyr, og fulgt rutiner for hørselsvern i utførelsen av arbeidet. Tvistens hovedspørsmål var om mannen hadde rett på et tilleggskrav på 7,1 millioner, eller om utbetaling på kr 6,1 millioner, som forsikringsselskapet allerede hadde foretatt, var å anse som et fullt oppgjør.
Uenighet om hvilket tidspunkt erstatningen skulle gjelde fra
Etter å ha blitt vurdert som 100 prosent ufør i januar 2021, ble mannen utbetalt standardisert erstatning for fremtidig inntektstap. Forsikringsselskapet utbetalte ham da 1 947 231 kroner, samtidig som det ble presisert at de ikke erkjente ansvar.
Dette aksepterte ikke mannen som gjennom Parat, og med advokat Øyvind Vidhammer, i advokatfirmaet Simonsen, Vogt, Wiig, mente at dette ville være i strid med alminnelig erstatningsrett, som også gjelder for lov om yrkesskadeforsikring.
Tidspunktet som skal brukes til beregning av erstatning i slike saker, er enten når det foreligger en oppgjørsavtale mellom partene eller domstidspunktet. I denne saken forelå det ingen oppgjørsavtale, kun en ensidig utbetaling. De vesentligste grunnelementene for et erstatningsoppgjør var ikke oppfylt. Piloten mente derfor domstidspunktet måtte legges til grunn som skjæringstidspunkt.
– Dette er en svært viktig og god dom som klart fastslår at de alminnelige prinsippene i erstatningsretten om at skjæringstidspunktet mellom lidt og fremtidig inntektstap også gjelder tilsvarende for yrkesskadeforsikringsloven, sier Vidhammer.
Krav vant frem
Oslo tingrett konkluderte med at grunnelementene i saken ikke var klarlagt da forsikringsselskapet foretok utbetalingen av grunnerstatningen, og at tidspunktet som skulle brukes for måtte settes til domstidspunktet. Det betyr at lidt inntektstap må beregnes fra 2016 og fremt til domstidspunktet 30. november i år.
– Det innebærer at selskapene ikke ensidig kan etablere skjæringstidspunkt mellom lidt og fremtidig tap ved å utbetale grunnerstatningen. Det er først når det foreligger en avtale mellom partene eller at alle vesentlige grunnelementer for et oppgjør er oppfylt, det kan etableres et tidspunkt for erstatningsberegning. Hvis ikke vil det være domstidspunktet som er avgjørende, sier Vidhammer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.