Forsvaret – en bremsekloss i utviklingen av redningstjenesten

Historien om prosessen frem mot kjøp av nye maskiner har vært kronglete. Spesielt må leseren merke seg at dersom innstillingen fra det statlig oppnevnte utvalget Helikopterfaglig Forum (HF) hadde blitt fulgt i 2003, så hadde vi fått levert nye helikoptre fra 2007 og tjenesten ville vært fullt utstyrt i dag. HF besto av personer som alle hadde interesser i saken omkring nye maskiner: Fiskerne, oljearbeiderne, redningssentralene, sjøfolkene, Forsvaret, flygerne osv. Vi vurderte tre kandidater som Sea Kingens etterfølger: Sikorsky S-92A, EHIndustries (nå Agusta Westland, eid av Finmeccanica) EH101, og NHIndustries NH90. På det tidspunkt hadde Forsvaret tatt opsjon (bestilt plass på samlebåndet) på 10 NH90 til redningstjenesten. Justisdepartementet var nylig pålagt kjøp og drift av maskinene, og ønsket en vurdering før kjøp. Det var opprinnelsen til HF. Vi så ganske kvikt at den modellen som Forsvaret hadde opsjon på, ikke egnet seg som rendyrket redningshelikopter; det var et militært helikopter med redningsmuligheter. De tallene som lå på bordet fra helikopterfabrikantene viste med tydelighet at ikke alt var til å stole på, ikke minst tallene fra NHIndustries. Vi fikk Forsvarets Forskningsinstitutt til å validere dataene. Vår enstemmige innstilling i 2003 var å sette kontrakten ut på anbud for å få bindende juridiske tall å gå videre med. Da startet spetakkelet. Forsvaret trenerte saken og gjorde hva de kunne for å påvirke personer som var viktige for å få omstøtt eller nullifisert innstillingen. En muldvarp var sågar i kontakt med statsminister Bondeviks kontor, noe som ble avslørt av Dagens Næringsliv. Så kom innstillingen Norsk all-værs SAR helikopter til Justisdepartementet, NAWSARH av september 2005. En kan uten videre si at dette var en innstilling basert på Forsvarets ønske om å få NH90 inn i tjenesten. I innstillingen var det tydelig at den var basert på ønsketenkning, og hadde ytelseskrav og militært utstyr som gjorde den ubrukelig som dedikert redningshelikopter. Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) gikk ut i et internasjonalt tidsskrift og påsto: ”Vi har kommet til det punkt at vi med sikkerhet kan hevde at redningshelikoptertjenesten vil bli utført med NH90”. Det var tydelig at Justisdepartementet var under voldsomt press av Forsvaret. Prosessen nøret også opp under ønsket om en sivil tjeneste fordi prosessen som vi var og fremdeles er vitne til, ikke ville ha funnet sted dersom tjenesten var sivil. Tidligere byråsjef ved redningstjenestkontoret Bjørn Haugerud, skrev flere artikler om dette i Stavanger Aftenblad. Den samme GIL mente for øvrig i Forsvarets Forum at dersom sivile skulle ta over redningstjenesten, så måtte de først trene i Oslofjorden. Han var som så mange fra Forsvaret, helt historieløs og glemte at det var Helikopter Service AS som opererte tjenesten fra 1970 til våren 1973. Den 18. september 2007 kom Forsvarets representant på Solakonferansen, brigader Morten Klever, med veldig klare utsagn om at her ble det omkamp, samt at det ble reist tvil om valg av fremtidig redningshelikopter. Undertegnede sa til forsamlingen at dersom saken ikke ble satt ut på anbud, så ville det bli den største skandalen innen offentlige innkjøp noen sinne. Jeg kom også inn på sivilisering av tjenesten og mente at en militær kontra sivil tjeneste måtte vurderes av en utenforstående institusjon som TØI. Jeg pekte på, basert på egne erfaringer, at en sivil tjeneste ikke ville stå tilbake for en militær når det gjaldt operative forhold. Klever svarte at han ikke hadde så strenge bestemmelser å holde seg til som sivilistene, underforstått at hans folk kunne operere i dårligere vær. Jeg repliserte og sa at dersom det står om liv brytes bestemmelser. Det fnyste han av og sa at de ikke trengte å bryte noen bestemmelser. Så følger neste kapittel.


Den 31. januar 2007 ble det besluttet på regjeringskonferanse å sette saken ut på anbud. Her var altså 4 og et halvt år gått tapt etter at HF leverte sin innstilling på grunn av Forsvarets ønske om å omstøte HF`s krav. Det var tydelig for undertegnede at ønsket om NH90 var tosidig, og en av sidene er at maskinen ikke vil bli sivilt sertifisert. Det betyr at dersom maskinen blir valgt, så vil ikke sivile kunne blande seg inn i redningstjenesten. Et helikopter som er sivilt sertifisert kan nemlig gjøre det mulig for sivilister å ta over tjenesten og fly maskinene. Undertegnede har en lang karriere bak seg, også når det gjelder SAR. Jeg hadde gleden av å fly den første sivile maskinen, en S-61N, til Spania for å overta redningstjenesten fra den spanske marinen. Det ble utført en del spektakulære redningsaksjoner og den spanske innenriksministeren kom ens ærend opp til La Coruna for å gratulere oss med innsatsen. Fra basen på Svalbard ble det også utført redningsoppdrag i forhold som Sea Kingen ikke kunne operere på grunn av mangel på avisingsutstyr. Helikopter Service opererte sågar det mest moderne redningshelikopter i verden på sitt tidspunkt. Under en rasulykke nær Tromsø kom ikke Sea Kingen frem på grunn av ising. I sitt arbeid for å beholde en militær tjeneste har Forsvaret bidratt til å produsere en populær serie om 330 skvadrons virke. En har også påvirket politikere til å tro at dersom en skal reddes av et sivilt helikopter, så må en ha kredittkortet i orden! Nå har det vært en tragisk hendelse i Finnmark, rett ved stasjoneringsstedet til 330 skvadron ved Banak. Ved Hammerfest luftfhavn er det et sivilt redningshelikopter med avisingsutstyr. Det som er interessant midt oppi tragedien er besetningens uttrykte brudd på bestemmelsene for å få gjennomført oppdraget. Fartøysjef Pål Kullerud sier til Dagbladet: ”Vi var i kontakt med ytterpunktene av alle sikkerhetsmarginer”. Ennvidere leser jeg at en ikke kunne bruke Sea Kingen torsdag kveld på grunn av været. Spørsmålet er om Forsvarets trenering av saken vedr. valg av nytt helikopter, har bidratt til at en utfører oppdrag med en saktegående helikoptertype uten avisingsutstyr? Spørsmålet må i alle fall stilles, og utsagnet til fartøysjefen gjelder for sivile operatører også. Det setter i alle fall Morten Klevers uttalelse på Solakonferansen i 2007 i et merkelig lys. Det burde nå være klart for leseren at Forsvaret setter liv i fare i stedet for å rette seg etter demokratiske prosesser. Sendrektigheten i prosessen er en skandale. Jeg ber deg også sette deg inn i rapporten fra NHO Luftfart som heter SAR og sivile operatører, datert 26.11.2010.
Bildet viser HRS Sør på Sola. Her har avdelingssdirektør Jarle D. Øversveen og redningsinspektør Stein Solberg uttrykt klar bekymring vedr. Sea Kingens begrensninger. Ob.lt. Rolf Folland ber i Aftenposten også om nytt utstyr. Leder for redningstjenestens Personalforening, Jan Rikart Lillebø, peker også for behov for et rendyrket redningshelikopter, og ikke et helikopter som har flerbruksroller. I mens går klokken....... og Forsvaret er sterkt representert i det utvalget som nå ser på kjøpet..... Det bærer prosessen preg av ved at en synes å tillempe kravene ved å etterfylle brennstoff på andre steder en stasjoneringsstedet for å nå lang nok ut til havs, noe som betyr tapt tid. Et nytt begrep er også innført, nemlig avstand fra grunnlinjen, også for å muligens lempe på kravene slik at et militært helikopter blir mer spiselig. Justisdepartementet kan umulig gå med på noe slikt.

Til sist vil jeg bare nevne at våre politikere nå lar en gylden anledning gå fra seg når det gjelder helheten SAR og ambulansetjeneste. Dersom vi hadde hatt en type ambulansehelikopter i klassen AW139/EC145 med heis, så ville det vært et fantastisk kompliment til de større redningshelikoptrene. Ikke nok med det, men man må allerede nå forberede seg på samarbeid med ubemannede enheter som helikoptre og fly.