Sea King-erstatter: Siden 2010 har den danske redningstjenesten kun fløyet med AW/EH101. alle foto: Per Erlien Dalløkken
Norge tjener på danskenes helikopterkrise
Kan sko seg på Danmarks kostbare kamp mot barnesykdommer i sine redningshelikoptre.
Den danske redningstjenesten byttet ut sine Sea King-helikoptre med AW101.
Dersom Agusta Westland lykkes, gjør den norske redningstjenesten det samme.
Helikopterprodusenten lover samtidig at overgangen i så fall skal bli mindre smertefull enn i Danmark.
Kort fortalt har helikopteret hatt lav operativ tilgjengelighetsgrad og høye driftskostnader etter at de ble levert forsinket. Fra første stund slet danskene med at EH101 var vedlikeholdskrevende.
Spesielt gjaldt det halerotoren. Agusta Westland har dessuten innrømmet å ha sviktet når det gjelder deleleveranser.
Men danskene må bære en del av ansvaret selv for at innfasingen har vært problematisk. Blant annet fordi de sparte inn på reservedelkapittelet da de i 2001 bestilte 14 helikoptre for rundt tre milliarder kroner.
Det siste året har RTM332-motorene fra Rolls-Royce/Turbomeca voldt mest bry. Det er blant annet oppdaget sprekkdannelser på ledeskovler og i brennkammer.
Rett før påske var fortsatt nesten halvparten av danskenes 52 motorer tatt ut av drift, slik at de kun hadde motorer til 9 av de 14 tremotors helikoptrene.
Steve Powell, som er direktør for Nord-Europa i Agusta Westland, bruker ikke uttrykket «barnesykdommer». Men innrømmer samtidig:
– Hvis, eller når, Norge velger å anskaffe AW101, vil man kunne nyte godt av de årene for eksempel Danmark, Storbritannia og Canada har operert sine helikoptre og teknologiutviklingen som har skjedd.
Powell påpeker at det er mange forskjeller på helikopteret som tilbys den norske 330-skvadronen og det helikopteret som i dag opereres i Danmark.
To vesentlige eksempler er at halerotoren er ny og at Norge kun tilbys GE CT7-8-motorer.
– Dette mener vi vil gi vesentlig lavere driftskostnader og mer robust drift, sier Powell.
Ifølge major Ole Andersen, nestkommanderende i 722-skvadronen, er det nå kontroll på situasjonen også i Danmark.
– Det er ingen tvil om at vedlikeholdet er krevende, som det er på alle avanserte helikoptre. Det er mengder av subsystemer som kan gå i stykker. Men i dag er vi operative uten vesentlige problemer med samme tilgjengelighetsgrad som vi hadde på Sea King, sier Mikkelsen.
I den norske konkurransen tilbyr AW ytelsesbasert logistikkløsning, såkalt PBL, der de garanterer for en viss flåtetilgjengelighet. Deres partner på vedlikeholdssida er AIM Norway på Kjeller.
Les også: Brøyting kunne hindret dødsulykke
– En av de største fordelene er EH101s meget bra avisingssystem. Vi har gjennomført operasjoner med seks centimeter klaris på skroget, forhold som verken Sea King eller mange andre helikoptre ville klart, forteller Andersen.
Han trekker fram annet utstyr som er forbedret fra Sea King-epoken: For eksempel nattsyn, autopilot, tre ganger så stor heishastighet og dobbelt så stor hovertrimhastighet (der redningsmannen styrer helikopteret), og et meget bra antivibrasjonssystem og antikollisjonssystem.
Vinterkapasiteten ble eksemplifisert i fjor, da to danske EH101 en tid var de eneste som kunne lete etter den forsvunne norske C-130J-en i styggværet ved Kebnekaise.
Et særtrekk med AW101 er kraftoverskuddet fra tre motorer som gjør maskinen i stand til å utføre oppdrag uten dramatikk selv med bortfall av én av motorene. Danskenes maskiner har maksimal takeoffvekt på 15,6 tonn.
– Den største ulempen er at dette er en tung maskin og det blåser hardt under den. Men vi har flere handlingsmønstre som kompenserer for «downwash», opplyser Andersen.
Selv om AW101 er et gedigent helikopter, er ikke fotavtrykket større enn dagens Sea King. Det skyldes at den ble designet for å erstatte Sea King om bord på britenes skip.
Det AW selv trekker fram er størst rekkevidde og kabin som med sine 27,56 m³ for eksempel er 81 prosent større enn i NH90 og gir plass til minst 25 personer i tillegg til besetningen.
Rekkevidden oppgis til 750 nautiske mil uten ekstratanker.
Les også: Norge har doblet NH90-flåten
Agusta Westland opplyser at den norske kravlista på 1500 detaljerte krav er ti ganger så mange som i en tilsvarende amerikansk anskaffelse.
Det var rundt 90 kilo anbudsdokumenter selskapet leverte på Sola rett før jul.
Det som imidlertid ikke er bedt om, er lasterampe.
– Derfor har vi heller lagt det inn i anbudet. Hydraulikken veier cirka 200 kilo som i stedet kan brukes til drivstoff. Men dette er selvsagt noe som kan forhandles om senere, sier Powell.
Ole Andersen himler med øynene når han hører at Nawsarh ikke har bedt om lasterampe og sier at det for dem i dag vil være helt utenkelig å operere uten den
Dersom Agusta Westland lykkes, gjør den norske redningstjenesten det samme.
Helikopterprodusenten lover samtidig at overgangen i så fall skal bli mindre smertefull enn i Danmark.
Motorkrise
Teknisk Ukeblad har besøkt den danske 722-skvadronens baser i Roskilde. Der har snart sju år med AW101, eller EH101 som de fortsatt kaller den, vært en blandet fornøyelse.Kort fortalt har helikopteret hatt lav operativ tilgjengelighetsgrad og høye driftskostnader etter at de ble levert forsinket. Fra første stund slet danskene med at EH101 var vedlikeholdskrevende.
Spesielt gjaldt det halerotoren. Agusta Westland har dessuten innrømmet å ha sviktet når det gjelder deleleveranser.
Men danskene må bære en del av ansvaret selv for at innfasingen har vært problematisk. Blant annet fordi de sparte inn på reservedelkapittelet da de i 2001 bestilte 14 helikoptre for rundt tre milliarder kroner.
Det siste året har RTM332-motorene fra Rolls-Royce/Turbomeca voldt mest bry. Det er blant annet oppdaget sprekkdannelser på ledeskovler og i brennkammer.
Rett før påske var fortsatt nesten halvparten av danskenes 52 motorer tatt ut av drift, slik at de kun hadde motorer til 9 av de 14 tremotors helikoptrene.
Videreutvikling
Kun en direktør som kjemper om en mangemilliarderskontrakt, vil prøve å framstille ett lands innfasingsproblemer som et annet lands fordel.Steve Powell, som er direktør for Nord-Europa i Agusta Westland, bruker ikke uttrykket «barnesykdommer». Men innrømmer samtidig:
– Hvis, eller når, Norge velger å anskaffe AW101, vil man kunne nyte godt av de årene for eksempel Danmark, Storbritannia og Canada har operert sine helikoptre og teknologiutviklingen som har skjedd.
Powell påpeker at det er mange forskjeller på helikopteret som tilbys den norske 330-skvadronen og det helikopteret som i dag opereres i Danmark.
To vesentlige eksempler er at halerotoren er ny og at Norge kun tilbys GE CT7-8-motorer.
– Dette mener vi vil gi vesentlig lavere driftskostnader og mer robust drift, sier Powell.
Ifølge major Ole Andersen, nestkommanderende i 722-skvadronen, er det nå kontroll på situasjonen også i Danmark.
– Det er ingen tvil om at vedlikeholdet er krevende, som det er på alle avanserte helikoptre. Det er mengder av subsystemer som kan gå i stykker. Men i dag er vi operative uten vesentlige problemer med samme tilgjengelighetsgrad som vi hadde på Sea King, sier Mikkelsen.
I den norske konkurransen tilbyr AW ytelsesbasert logistikkløsning, såkalt PBL, der de garanterer for en viss flåtetilgjengelighet. Deres partner på vedlikeholdssida er AIM Norway på Kjeller.
Les også: Brøyting kunne hindret dødsulykke
Lette etter Hercules
I alt det negative omkring 101s inntreden i Danmark, understreker flygeren at man ikke skal glemme hva slags enorm kapasitetøkning den representerer sammenlignet med Sikorsky S-61-helikoptrene fra midten av 60-tallet.– En av de største fordelene er EH101s meget bra avisingssystem. Vi har gjennomført operasjoner med seks centimeter klaris på skroget, forhold som verken Sea King eller mange andre helikoptre ville klart, forteller Andersen.
Han trekker fram annet utstyr som er forbedret fra Sea King-epoken: For eksempel nattsyn, autopilot, tre ganger så stor heishastighet og dobbelt så stor hovertrimhastighet (der redningsmannen styrer helikopteret), og et meget bra antivibrasjonssystem og antikollisjonssystem.
Vinterkapasiteten ble eksemplifisert i fjor, da to danske EH101 en tid var de eneste som kunne lete etter den forsvunne norske C-130J-en i styggværet ved Kebnekaise.
Et særtrekk med AW101 er kraftoverskuddet fra tre motorer som gjør maskinen i stand til å utføre oppdrag uten dramatikk selv med bortfall av én av motorene. Danskenes maskiner har maksimal takeoffvekt på 15,6 tonn.
– Den største ulempen er at dette er en tung maskin og det blåser hardt under den. Men vi har flere handlingsmønstre som kompenserer for «downwash», opplyser Andersen.
Selv om AW101 er et gedigent helikopter, er ikke fotavtrykket større enn dagens Sea King. Det skyldes at den ble designet for å erstatte Sea King om bord på britenes skip.
Det AW selv trekker fram er størst rekkevidde og kabin som med sine 27,56 m³ for eksempel er 81 prosent større enn i NH90 og gir plass til minst 25 personer i tillegg til besetningen.
Rekkevidden oppgis til 750 nautiske mil uten ekstratanker.
Les også: Norge har doblet NH90-flåten
Mange krav
I løpet av sommeren skal Norge velge hvilket redningshelikopter som skal erstatte Westland Sea King.Agusta Westland opplyser at den norske kravlista på 1500 detaljerte krav er ti ganger så mange som i en tilsvarende amerikansk anskaffelse.
Det var rundt 90 kilo anbudsdokumenter selskapet leverte på Sola rett før jul.
Det som imidlertid ikke er bedt om, er lasterampe.
– Derfor har vi heller lagt det inn i anbudet. Hydraulikken veier cirka 200 kilo som i stedet kan brukes til drivstoff. Men dette er selvsagt noe som kan forhandles om senere, sier Powell.
Ole Andersen himler med øynene når han hører at Nawsarh ikke har bedt om lasterampe og sier at det for dem i dag vil være helt utenkelig å operere uten den
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.