Helikopter - Værvarsling Barentshavet

Forfatter og journalist Jan-Petter Helgesen har sendt meg dette fra beredsskapskonferansen i Tromsø. Akkurat dette element, værvarsling, er en særdeles viktig faktor for en sikker avvikling av helikoptervirksomheten  i isolerte områder. Undertegnede har opplevet at været har skiftet voldsomt fort uten å være varslet. Jeg tenker her spesielt på polare lavtrykk. Jeg hadde også gleden av å besøke værskipet Polarfront da det rustet ut i Kristiansund for sitt siste tokt/stasjoneringsperiode ut fra byen, langt vest i havet, 66 grader nord og 2 grader øst. Opplevelsen ble trykket i Flynytt.
Utenriksdepartementet satte i 2008 igang prosjekt ”Barentshavet på skjerm”. Dette er et prosjekt som skal overvåke Barentsområdet hele døgnet, året rundt, eller 24/7 som det heter. I prosjektet ligger overvåking av overflatetrafikk, undervannstrafikk samt av klima og miljø. SINTEF står for jobben, og en velger derfor å kalle det et sivilt prosjekt. Vel, det er unaturlig å holde Forsvarets Forskningsinstitutt, FFI, utenfor, liksom det er unaturlig å holde 333 skvadron og 1995 versjonen av F/S Marjata utenfor.

Tryggere helikoptertrafikk i Barentshavet

Helikoptertransporten for olje- og gassvirksomheten i Barentshavet skal bli tryggere i løpet av kort tid.

Av JAN-PETTER HELGESEN

TROMSØ

Meteorologisk institutt i Nord-Norge har nylig opprettet en egen rute mellom Hammerfest og Bjørnøya med to jevnlige værvarsel per dag for helikoptre som opererer i Barentshavet for norsk olje- og gassvirksomhet. I tillegg skal det i nær framtid lages varsler flere ganger daglig for helikopterlandingsplassen på Bjørnøya, opplyser statsmeteorolog Sjur Wergeland ved Meteorologisk institutt i Tromsø.

Initiativet til den nye tjenesten kommer fra Statoil. Også de øvrige oljeselskapene med virksomhet i Barentshavet støtter tiltaket.

Helikoptertrafikken som opererer for petroleumsvirksomheten i nordområdene har hittil vært uten tilstrekkelig varsel om været i dette ustabile havområdet. Statsmeteorolog Wergeland sa under Beredskapskonferansen i Tromsø at en av grunnene til etableringen er mangel på troverdige observasjoner i området. Blant annet er værskipene som i tidligere år meldte regelmessig om vær og vind, trukket ut av tjenesten.

Bjørnøya

På Bjørnøya har Meteorologisk institutt egen varslingstjeneste. Denne vil fra nå av bli aktiv med å melde om værforholdene i havområdet nord for fastlands-Norge. Landingsplassen i Bjørnøya kan også benyttes til nødlandinger dersom været gjør fortsatt flyging utsatt.

Den stadig økende helikopter-trafikken på grunn av veksten av produksjon - og letebrønner i havet gjør det også nødvendig med bedret værtjeneste. Oljevirksomheten er ventet å øke betydelig i årene framover med aktiviteter både nord og sør for Bjørnøya.

Vanskelig å spå

Sjur Wergeland understreket at det ikke ville bli noen enkel oppgave å skape hundre prosent pålitelige værvarsler for Barentshavet. Klimaet i ishavet er veldig ustabilt med plutselige og kraftige polare lavtrykk om vinteren og mye tåke om sommeren.

Helikoptrene som opererer i området sliter også med flyginger over store avstander utenom skiftende værforhold. De må videre beregne å fly med store drivstoffbeholdninger i reserve i tillegg til noe usikre prognoser for flyværet.

Den stadige tåken om sommeren oppstår når varmere luft fra Kontinentet kommer fra sør eller øst inn over det kaldere Barentshavet. Tåken dannes i lav høyde like ned til havoverflaten når det er lite vind.    

-      Øker vindstyrken blir flyforholdene bedre. Da stiger tåken til værs og legger seg som lavt skydekke, men    ofte med bedre utsikter for flyging, sa statsmeteorolog Sjur Wergeland.