24. november 1971 sjekker en mann inn på Northwest Orient Airlines fly fra Portland til Seattle. En liten filletur som vanligvis tar 30 minutter. En tur som for alltid er skrevet inn i amerikansk populærkultur.
Han har inspirert bøker, filmer, TV-serier og innskjerpet sikkerhetskravene på amerikanske flyplasser. Det arrangeres look-a-like konkurranser og festivaler i hans navn. Dikt og viser er skrevet, som Chuck Bordskys «The ballad of D.B. Cooper»:
Han har inspirert bøker, filmer, TV-serier og innskjerpet sikkerhetskravene på amerikanske flyplasser. Det arrangeres look-a-like konkurranser og festivaler i hans navn. Dikt og viser er skrevet, som Chuck Bordskys «The ballad of D.B. Cooper»:
It was Thanksgiving eveChuck Bordskys "The ballad of D.B. Cooper"
Back in 1971
He had on a pair of sunglasses
There wasn’t any sun
He used the name Dan Cooper
When he paid for the flight
That was going to Seattle
On that cold and nasty night
Bombe i kofferten
På Thanksgiving kommer en mann bort til skranken i sin mørke regnfrakk og mørke dress, han retter på sitt tynne svarte slips og ser gjennom solbrillene mens han ber om en enveisbillett til Seattle med Flight 305. Dan Cooper står det skrevet med blokkbokstaver.
Et navn en lokaljournalist misforstod og kalte han istedenfor D.B. Cooper.
Cooper setter seg på det bakerste setet, tenner en røyk og ber om bourbon og soda.
På det samme flyet jobbet Florence Schaffner. En 23 år gammel flyvertinne som var så lei av menn som la an på henne at hun brukte parykk på jobb, ifølge New York Magazine, som snakket med henne i 2007 om hva som skjedde om bord på Flight 305.
Schaffner blir ikke overrasket da Cooper stikker en lapp til henne. Nok en beundrer, tenker hun. Nok en fyr som håper på en hyggelig avslutning på en lang kveld. Hun stikker den raskt i lommen.
Men dette er annerledes.
Mannen insisterer på at hun skal lese den, og hun ser det med en gang. Han mener alvor. I store blokkbokstaver står det skrevet: «Jeg har en bombe i kofferten og jeg vil at du skal sitte ved siden av meg».
Schaffner føler bena svikte under seg. Hun setter seg ned og ser ledninger og batteri stikke ut av mannens koffert.
– Jeg vil ha 200.000 dollar i kontanter i en ryggsekk og fire fallskjermer. Flyet skal mellomlande og tankes opp. Ikke finn på noe tull, instruerer Cooper.
Så slipper han den 23 år gamle flyvertinnen, som skjelvende gir beskjeden videre til kapteinen. Da hun kommer tilbake til Cooper har han tatt på seg solbrillene.
Hun setter seg ned igjen og tankene flyr av sted. Til hjemgården i Arkansas, på hvordan foreldrene ville ta imot nyhetene om flyet som styrtet, på hvordan han ville voldta og drepe henne før det hele var over.
Pust med magen.
Cooper setter seg på det bakerste setet, tenner en røyk og ber om bourbon og soda.
På det samme flyet jobbet Florence Schaffner. En 23 år gammel flyvertinne som var så lei av menn som la an på henne at hun brukte parykk på jobb, ifølge New York Magazine, som snakket med henne i 2007 om hva som skjedde om bord på Flight 305.
Schaffner blir ikke overrasket da Cooper stikker en lapp til henne. Nok en beundrer, tenker hun. Nok en fyr som håper på en hyggelig avslutning på en lang kveld. Hun stikker den raskt i lommen.
Men dette er annerledes.
Mannen insisterer på at hun skal lese den, og hun ser det med en gang. Han mener alvor. I store blokkbokstaver står det skrevet: «Jeg har en bombe i kofferten og jeg vil at du skal sitte ved siden av meg».
Schaffner føler bena svikte under seg. Hun setter seg ned og ser ledninger og batteri stikke ut av mannens koffert.
– Jeg vil ha 200.000 dollar i kontanter i en ryggsekk og fire fallskjermer. Flyet skal mellomlande og tankes opp. Ikke finn på noe tull, instruerer Cooper.
Så slipper han den 23 år gamle flyvertinnen, som skjelvende gir beskjeden videre til kapteinen. Da hun kommer tilbake til Cooper har han tatt på seg solbrillene.
Hun setter seg ned igjen og tankene flyr av sted. Til hjemgården i Arkansas, på hvordan foreldrene ville ta imot nyhetene om flyet som styrtet, på hvordan han ville voldta og drepe henne før det hele var over.
Pust med magen.
Men mannen med solbriller og regnfrakk er ingen hardkokt kriminell, ingen politisk aktivist eller voldsmann. Han er høflig, hyggelig og oppmerksom. En gentleman.
Han var til og med raus med tipsen.
Han bestiller mer å drikke og betaler med en 20 dollarseddel og ber den vettskremte 23-åringen beholde de resterende 18 dollarene.
Og han er lokalkjent.
– Se der ligger Tacoma, skal han ha sagt like før flyet gikk inn for landing på rullebanen i Seattle som var sleip og glatt etter nok en høststorm.
Etter to timer får Cooper pengene sine og lar passasjerene gå. Nå er det han, 200.000 dollar, fire fallskjermer og flybesetningen igjen på flyet.
– Mexico City, roper han i det de på nytt tok av.
– Og hold flyet under 10.000 fot og flapsene på 15 grader, så flyet ikke går fortere enn 200 knop, befalte han.
Så fester han dollarsedlene til kroppen før han tar en fallskjerm på magen og en på rygg, samtidig som han beveger seg lenger og lenger bakover i flyet.
Helt i enden av Boeing 727-maskinen er det en passasjerluke som kan åpnes under haleroret. Cooper åpner den og ser rett ut i den beksvarte og stormfulle natten.
Han bestiller mer å drikke og betaler med en 20 dollarseddel og ber den vettskremte 23-åringen beholde de resterende 18 dollarene.
Og han er lokalkjent.
– Se der ligger Tacoma, skal han ha sagt like før flyet gikk inn for landing på rullebanen i Seattle som var sleip og glatt etter nok en høststorm.
Etter to timer får Cooper pengene sine og lar passasjerene gå. Nå er det han, 200.000 dollar, fire fallskjermer og flybesetningen igjen på flyet.
– Mexico City, roper han i det de på nytt tok av.
– Og hold flyet under 10.000 fot og flapsene på 15 grader, så flyet ikke går fortere enn 200 knop, befalte han.
Så fester han dollarsedlene til kroppen før han tar en fallskjerm på magen og en på rygg, samtidig som han beveger seg lenger og lenger bakover i flyet.
Helt i enden av Boeing 727-maskinen er det en passasjerluke som kan åpnes under haleroret. Cooper åpner den og ser rett ut i den beksvarte og stormfulle natten.
Out a little service doorwayChuck Bordskys "The ballad of D.B. Cooper"
In the rear of the plane
Cooper jumped into the darkness
Into the freezing rain
They say that with the windchill
It was 69 below
Not much chance that he’d survive
But if he did where did he go?
Det var det siste noen så av D.B. Cooper.
Spekulasjoner
I 44 år har legenden fått næring gjennom nesten utallige spekulasjoner om hvem den mystiske mannen kunne ha vært. Og han har blitt en helt, en slags flykaprernes Robin Hood.Og det er skrevet hundrevis av bøker om mannen. En av dem kom nå i sommer.
– Dette er den eneste ikke-løste flykapringen i verden, alle andre er løst og kaperne er tatt. Men her har man den ene saken der man ikke vet noen ting om kapreren. Han som tilsynelatende kom unna med alle de 1,2 millioner dollarene i dagens verdi, sier Bill Richardson til NRK. Han er en lokalhistoriker fra Michigan som har sin egen teori hvem den mystiske Cooper er.
– Robert Lepsy, er det beste tipset etter min mening.
Kontormannen og firebarnsfaren forsvant sporløst i 1969 i det samme området Cooper dukket opp i to år senere.
– Lepsy ligner FBI-bildet og beskrivelse av hvem Cooper var. For man vet ikke så mye om han, men vi vet er at han var omtrent 1,80 m høy, rundt 80 kilo, svart hår og brune øyne, rundt 40 år gammel, og han snakket ikke med noen aksent - så han var trolig fra Midtvesten. Og Lespy passer til beskrivelse. Flyvertinnene, som var sammen med han i fem timer, mener også Lespy passer denne beskrivelsen, sier Richardson, som trolig aldri får sjekket ut sin teori.
– Jeg mener så absolutt at han burde blitt sjekket nærmere, men familien til Lepsy ønsker ikke at FBI skal undersøke dette videre, og FBI etterforsker ikke saken lenger.
Det har ikke manglet på forslag og teorier om hvem denne mystiske mannen kan ha vært. Flere menn har på dødsleiet innrømmet til sine kjære at de var den egentlige D.B Cooper, men ingen har matchet DNA-profilen.
For selve tanken om å ha kommet unna og lurt hele systemet har fascinert mange.
– Jeg ser for meg selv i hans situasjon der jeg står foran passasjerluka og ser ut i mørket, og jeg hadde aldri turt å hoppe. Og det tror jeg mange føler, så hva slags mann hadde motet til å hoppe ut av en fly. Han var aldri stresset og svettet ikke. Så det er en ganske kul fyr. Så det tror jeg er en av grunnene til at mange blir interessert, sier Richardson.
Men D.B Cooper lever nok ikke på en øde øy med høye drinker og sand mellom tærne.
– FBIs offisielle ståsted er at fallskjermhopperen ikke overlevde hoppet, og de tror at værforholdene da han hoppet, og hans manglende fallskjermerfaring, tok livet av ham. Derfor er det mye som peker på at han ikke overlevde.
– Jeg mener så absolutt at han burde blitt sjekket nærmere, men familien til Lepsy ønsker ikke at FBI skal undersøke dette videre, og FBI etterforsker ikke saken lenger.
Det har ikke manglet på forslag og teorier om hvem denne mystiske mannen kan ha vært. Flere menn har på dødsleiet innrømmet til sine kjære at de var den egentlige D.B Cooper, men ingen har matchet DNA-profilen.
For selve tanken om å ha kommet unna og lurt hele systemet har fascinert mange.
– Jeg ser for meg selv i hans situasjon der jeg står foran passasjerluka og ser ut i mørket, og jeg hadde aldri turt å hoppe. Og det tror jeg mange føler, så hva slags mann hadde motet til å hoppe ut av en fly. Han var aldri stresset og svettet ikke. Så det er en ganske kul fyr. Så det tror jeg er en av grunnene til at mange blir interessert, sier Richardson.
Men D.B Cooper lever nok ikke på en øde øy med høye drinker og sand mellom tærne.
– FBIs offisielle ståsted er at fallskjermhopperen ikke overlevde hoppet, og de tror at værforholdene da han hoppet, og hans manglende fallskjermerfaring, tok livet av ham. Derfor er det mye som peker på at han ikke overlevde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.