ATC - GBAS er verken nytt eller norsk - Sjekk blogginnlegg den 22.11.13 - NRK

Snart kan det bli slutt på dette

Et norsk firma har utviklet teknologi som gjør det mulig å gjøre flyturer kortere. Det kan spare miljøet og tiden din. Nå ønsker firmaet at teknologien blir tatt i bruk.

Dette flyet fra Norwegian kom fra Praha, men måtte nesten til Mjøsa for å kunne lande på Oslo Lufthavn Gardermoen. Det nye systemet kan gjøre at veien inn til landing blir kortere.
Foto: Flightradar24

Hallvard Sandberg @HalSandbergJournalist

Norske flyplasser er utstyrt med radiofyr som hjelper pilotene til å lande trygt. Den nye teknologien erstatter fyrene med GPS.
– Det betyr blant mye annet at flyene kan komme nærmere flyplassen før de må rette seg inn mot landingsstripen, forklarer Eldar Hauge, direktør i selskapet IndraNavia.
IndraNavia mener at Norge kan spares for C02 utslipp tilsvarende 50.000 biler i året dersom det nye systemet blir tatt i bruk.
Over 300.000 fly lander ved norske flyplasser i året.
Selskapet ønsker nå hjelp av staten for å få godkjent teknologien for bruk. Dette er en omstendig prosess som koster 200 millioner kroner.

Eldar Hauge i IndraNavia sier at GBAS kan spare miljøet for utslipp av 500 kilo CO₂ for hver landing.
Foto: Hallvard Sandberg / NRK

Må til Mjøsa for å lande

Dagens radiofyr fungerer enkelt fortalt slik at de sender ut en stråle av radiobølger fra rullebanen. Flyene som skal lande med hjelp av instrumenter, må komme seg inn i denne strålen.
Utfordringen for både varigheten av flyturen og hvor mye drivstoff som brukes, er at flyene må treffe radiostrålen i lang avstand fra flyplassen.
Det er slik systemet fungerer.
Les også: – En tredje rullebane gir lavere utslipp
For Oslo Lufthavn Gardermoen betyr dette at fly som kommer fra sør, og som på grunn av vinden skal lande i sørlig retning, må helt til innsjøen Mjøsa, 22 kilometer nord for rullebanen for å komme inn i strålen.

Dette flyet fra Norwegian er i ferd med å lande. Det har flydd rett mot flyplassen i 22 kilometer etter å ha svingt 180 grader ved Mjøsa. GBAS kan korte ned den avstanden til under halvparten.
Foto: Inger Kristine Lee / NRK

GBAS gir frihet

Det nye systemet, GBAS, gir flyene mulighet til å navigere friere.
En av grunnene til at dette ikke allerede er innført, er at GPS signalene det nye systemet er avhengig av, ikke er nøyaktige nok til å brukes under landing.
Det IndraNavia har utviklet, er bakkestasjoner som retter opp unøyaktigheten i GPS signalene.
Fire slike bakkestasjoner på forskjellige steder på flyplassen, vil gi pilotene muligheten til å lande selv om de nesten ikke ser noe ut av vinduet.

Direktør for flygeledersystemer i Boeing, Lawrence Ley, tror også at GBAS blir standarden. Boeing plasserer nå utstyr i sine fly som er tilpasset bruk av GBAS.
Foto: Hallvard Sandberg / NRK

Avinor sier ja

Avinor, som er ansvarlig for driften av norske flyplasser, er tilhengere av teknologien og vil gjerne at det blir godkjent for bruk.
– Jeg er helt sikker på at GBAS er framtidens system, sier Anders Kirsebom, administrerende direktør i Avinor Flysikring.
– Men å få GBAS sertifisert koster ganske mye penger, og den kostnaden må selvfølgelig IndraNavia ta, og det har vi fortalt dem, forklarer Kirsebom.

Anders Kirsebom i Avinor Flysikring forteller at de er forberedt på å stille fire eller fem flyplasser til disposisjon for å teste ut GBAS, men at finansieringen må andre ta.
Foto: Hallvard Sandberg / NRK

– Har ikke nok i lommeboken

IndraNavia sier at målet deres nå, er at staten skal betale for godkjenningsprosessen.
– Vi har allerede brukt mye penger i utviklingen av dette systemet, og har ikke 200 millioner på konto som kan brukes til å få det godkjent, sier direktør Hauge.
Han peker på at den eneste nåværende konkurrenten, den amerikanske giganten Honeywell, får statlig støtte til å godkjenne sitt system.
– Det kan bety at når Avinor til slutt må kjøpe inn et slikt system, så er det bare én leverandør fordi Honeywell har monopol, sier Hauge.

Sjefflygelederen ved Oslo Lufthavn Gardermoen, H. Remi Willassen, sier at dagens system gir noen begrensninger, men at det er godt å ha fordi det er helt trygt.