Vil ha museum i Natos viktigste hemmelige base i nord under den kalde krigen
Museumsdirektør Hanne Jakhelln håper at de kan gjøre ære på en av de viktigste militærbasene fra den kalde krigen i Vest-Europa og åpne dørene for et kald krig-museum allerede i 2024.
Museumsdirektør Hanne Jakhelln i Norsk Luftfartsmuseum sier at bevilgningen fra Kulturdepartementet på 800 000 kroner er svært gode nyheter for museet.
– Dette er veldig viktig, det er et helt unikt anlegg som har vært i bruk over lang tid og har hatt stor betydning for Bodø, men også i en større sammenheng. Det er også en viktig del av Natos historie, sier Jakhelln.
Hun håper nå at hun skal nå målet sitt om å ha et museum i Bodø om den kalde krigen til 2024.
I dag besøkte miljøvernminister Vidar Helgesen «Anlegg 96» i Bodø sammen med en delegasjon for å overrekke nyheten om bevilgningen fra Kulturdepartementet og at anlegget fredes.
– Det som skjer er at det viktigste anlegget i Norge fra den kalde krigen har riksantikvaren bestemt seg å starte en fredningssak for. Det andre er at kulturministeren har bestemt seg for å gi 800 000 kroner til Norsk luftfartsmuseum for at de skal kunne utrede hvordan kaldkrigshistorien skal formidles, muligens i dette anlegget, sier Helgesen.
– Det var Natos viktigste base i nord. Det var helt hemmelig, så vi visste ikke noe om det da, men nå vet vi hva det kostet og sikre fred og frihet. Nå når verden er usikker igjen må vi formidle også til nye generasjoner hva vi må gjøre for rike og frihet.
Han mener det har fantastiske muligheter i seg at dette som var topphemmelig kan bli tilgjengelig for publikum, men nøyaktig hvordan og når er det for tidlig å si.
Nå skal museet gå i gang med å finne ut hvordan man på best mulig måte skal formidle historien fra den kalde krigen i det tidligere hemmelige anlegget som var et av de viktigste anleggene både for Norge og Nato under den kalde krigen.
– Målet mitt er at vi skal ha et ferdig museum for den kalde krigen til 2024 når Bodø blir europeisk kulturhovedstad, sier hun.
Første fase er å utarbeide et konsept, og her kommer pengene godt med.
– Nå får vi laget en skisse for veien videre, men det vil nok være behov for mer finansiering før det hele står ferdig, sier hun.
Likevel er det et arbeid som kommer til å ta tid og i stor grad avhenge av prosessen med fredningen av anlegget.
– Det må også avsikres. Det er jo inne på flystasjonen. Vi vil jobbe for å se om vi kan lage noen opplegg og eventer som kan gå innimellom i starten, sier hun.
– Museet har jobbet med prosjektet i mange år uten å få den nødvendige forløsningen fra staten. Nå har vi fått den anerkjennelsen vi trenger fra staten for å komme videre i jobbingen med prosjektet.
Hun håper nå at hun skal nå målet sitt om å ha et museum i Bodø om den kalde krigen til 2024.
I dag besøkte miljøvernminister Vidar Helgesen «Anlegg 96» i Bodø sammen med en delegasjon for å overrekke nyheten om bevilgningen fra Kulturdepartementet og at anlegget fredes.
– Det som skjer er at det viktigste anlegget i Norge fra den kalde krigen har riksantikvaren bestemt seg å starte en fredningssak for. Det andre er at kulturministeren har bestemt seg for å gi 800 000 kroner til Norsk luftfartsmuseum for at de skal kunne utrede hvordan kaldkrigshistorien skal formidles, muligens i dette anlegget, sier Helgesen.
Et av de viktigste bidragene til det vestlige fellesskapet
Helgesen forteller at «Anlegg 96» var viktig for Norge, men det var også et av de viktigste bidragene til det vestlige fellesskapet i den kalde krigen.– Det var Natos viktigste base i nord. Det var helt hemmelig, så vi visste ikke noe om det da, men nå vet vi hva det kostet og sikre fred og frihet. Nå når verden er usikker igjen må vi formidle også til nye generasjoner hva vi må gjøre for rike og frihet.
Han mener det har fantastiske muligheter i seg at dette som var topphemmelig kan bli tilgjengelig for publikum, men nøyaktig hvordan og når er det for tidlig å si.
– Kan få et fantastisk og realistisk anlegg
– Dette betyr at vi om noen år kan få et fantastisk og realistisk anlegg for å fortelle både nordmenn og utlendinger hvor viktig Norge og Bodø var under den kalde krigen, men fremfor alt hvor viktig det er å stå opp for fred og frihet, sier Vidar HelgesenNå skal museet gå i gang med å finne ut hvordan man på best mulig måte skal formidle historien fra den kalde krigen i det tidligere hemmelige anlegget som var et av de viktigste anleggene både for Norge og Nato under den kalde krigen.
Målsetting om ferdig museum i 2024
Museumsdirektøren mener det både er en anerkjennelse av anlegget som kulturminne, men også av jobben som gjøres for å kunne formidle denne delen av historien.– Målet mitt er at vi skal ha et ferdig museum for den kalde krigen til 2024 når Bodø blir europeisk kulturhovedstad, sier hun.
– Nå får vi laget en skisse for veien videre, men det vil nok være behov for mer finansiering før det hele står ferdig, sier hun.
Likevel er det et arbeid som kommer til å ta tid og i stor grad avhenge av prosessen med fredningen av anlegget.
– Det må også avsikres. Det er jo inne på flystasjonen. Vi vil jobbe for å se om vi kan lage noen opplegg og eventer som kan gå innimellom i starten, sier hun.
Studietur til Berlin
I forbindelse med arbeidet skal de nå reise til Berlin på studietur for å se hvordan de arbeider med et lignende senter.– Museet har jobbet med prosjektet i mange år uten å få den nødvendige forløsningen fra staten. Nå har vi fått den anerkjennelsen vi trenger fra staten for å komme videre i jobbingen med prosjektet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.