Norge er uten antiubåtkapasitet
15/06/2018 By Kjetil Stormark
VIKAR FOR ORION: Luftforsvaret har satt inn minst ett DA-20 Jet Falcon
som vikar for de norske P-3 Orion overvåkingsflyene, som det denne uken ble
funnet sprekker i. Men DA-20 har ikke evne til å lete etter russiske ubåter i
nordområdene, som er den strategiske kapasiteten som er rangert som aller
viktigst av NATO for nordområdene. Her en DA-20 avbildet under take off fra
Bodø flystasjon under jagerflyøvelsen Arctic Challenge Exercise 2017. Foto:
MALIN INSTANES/FORSVARET
Forsvaret er i praksis uten fungerende
antiubåtkapasitet etter at det er funnet sprekker i Orion-flyene. De maritime
overvåkingsflyene har ikke gjennmført operative tokt på over en uke.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Og slik forblir det, enn så lenge, mens arbeidet
pågår med å utbedre sprekkene som er funnet i P-3 Orion-flyene på Andøya
flystasjon.
DA-20 «vikarierer»
Ett av Luftforsvarets to gjenværende Jet Falcon
DA-20 tok i går av fra Andøya flystasjon, som «vikar» for de maritime
patruljeflyene som driftes av 133 Luftving og 333 Skvadron på Andøya.
DA-20-maskinene brukes normalt til elektronisk krigføring (EK), men har også en
del innhentingskapasiteter som kan benyttes til å følge med på sambandstrafikk
og russiske marinebevegelser i nordområdene. Men flyet har ingen evne til å
jakte på russiske ubåter, som kanskje er den aller viktigste oppgavene for de
norske Orion-flyene på Andøya flystasjon.
Aldrimer.no kunne torsdag avdekke at det var
funnet sprekker i ett eller flere av de norske maritime patruljeflyene (MPA).
Ifølge Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) ble sprekkende funnet tidligere
denne uken.
Gir ikke mange svar
Forsvarsmateriell er sparsom med opplysninger om
omstendighetene og konsekvensene for den videre driften av Luftforsvarets
MPA-kapasitet. Sprekkene ble funnet under en inspeksjon av ett eller flere P-3
Orion-fly.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
SPREKKDANNELSER: Det er funnet sprekker i indre skrog på de norske P-3
Orion overvåkingsflyene, som patruljerer nordområdene med base på Andøya
flystasjon. Her er mannskap ombord på et Orion P-3C fra 333 Skvadron under tokt
i nord. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARET
Seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke slår fast den
norske Orion-flåten så langt ikke er satt på bakken i sin helhet, slik
prosedyren normalt er i «initialfasen» ved funn av sprekker i en militær
flytype. Han vil heller ikke svare på om sprekkene er funnet i ett av de to
P-3N-flyene Luftforsvaret har, som normalt brukes til fiskerioppsyn og
kystvaktsoppdrag, eller i noen av de fire P-3C-maskinene, hvorav spesielt to av
maskinene flyr bortimot rene innhentings- og overvåkingsoppdrag for Etterretningstjenesten.
Disse dataene blir normalt overlevert til Forsvarets stasjon Andøya (FSTA) ved
retur etter operative tokt i nord.
«Vi ønsker ikke å kommentere på spørsmål som kan
angi våre kapasiteter», skriver seniorrådgiveren i en e-post til Aldrimer.no.
Men andre kilder slår fast at det er over 7 dager siden norske P-3 Orion-fly
har vært på vingene ved Andøya flystasjon.
Ifølge Spange Brekke skal Luftoperativt
inspektorat (LOI) i Forsvaret være varslet i tråd med fastsatte rutiner.
Problematisk for NATO
Ubåtflåten i den russiske Nordflåten, som har base
i Severomorsk like utenfor Murmansk på Kolahalvøya, får stadige tilskudd av nye
og stadig mer stillegående ubåter. Noen av disse ubåtene, som for eksempel
angrepsubåtene (K560) «Severodvinsk» og (K561) «Kazan» av den såkalte
Yazen-klassen, produsert av Sevmash-verftet i Severodvinsk, er nesten umulige
for NATO å lokalisere. Mens «Severodvinsk» er satt inn i operativ drift, er
«Kazan» sjøsatt for operativ uttesting.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FRYKTET OG NESTEN LYDLØS: Nordflåtens angrepsubåt«Severodvinsk» (K560) er nesten lydløs og derfor en fryktet motstander
for NATO, som sliter med å finne den. Her fra flaggseremonien da den russiske
atomdrevne angrepsubåten av Yazen-klassen ble satt inn i operativ tjeneste.
Foto: MIL.RU
Det er derfor ytterst problematisk for NATO at
Norge, som har hovedansvar for å ivareta den løpende overvåkingen av
Barentshavet, for øyeblikket ikke lenger greier å levere et tilfredsstillende
situasjonsbilde fra nordområdene.
Forsvarskilder forteller at dette er medvirkende
til at USA har økt sin maritime patruljeringsvirksomhet i nordområdene, men har
tradisjonelt hatt sitt hovedfokus i Nord-Atlanteren og i havområdene mellom
Grønland, Island og Storbritannia, det såkalte G-I-UK-gapet. Denne
patruljeringen er tradiisjonelt blitt utført med Keflavik airbase på Island som
utgangspunkt for meget lange tokt i Atlanterhavet, ikke sjelden med
15-16-timers varighet.
Må finnes tidlig
For den samlede allierte evnen til å finne
russiske ubåter er det kritisk viktig å få plottet lokalisering og kurs for
utgående russiske ubåter mens de fortsatt befinner seg i Barentshavet, der det
er vesentlig enklere å finne dem. Barentshavet er grunnere og varmere enn
Atlanterhavet, noe som gjør at det hydrofonisk er enklere for sonarbøyer å
fange opp lyd fra selv ganske stillegående ubåter.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
UBÅTJAKT: Russiske ubåter må gjennom GIUK-gapet – havområdet mellom
Grønland, Island og UK/Storbritannia på vei fra Barentshavet. Kartgrafikk:
HERITAGE FOUNDATION
Dersom de russiske ubåtene lykkes med å snike seg
ut på dybdene i det langt kaldere Atlanterhavet, er jobben med å spore opp
enkelte av de nyere russiske ubåtklassene bortimot umulig. Der kan de russiske
ubåtene holde seg usynlige og dermed representere et solid strategisk overtak
for Russland dersom det skulle komme til en militær konfliktsituasjon. Bare en
av disse ubåtene har alene et våpenarsenal som gjør at den kan ta ut store
deler av NATOs samlede maritime slagkraft.
Vil ikke kommentere
Oberstløytnant Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Foto: FOH
Ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) vil
talsmann Ivar Moen overhodet ikke kommentere hverken det faktum at Orion-flyene
ikke har hatt operative tokt på en uke, samtidig som Nordflåten onsdag
iverksatte en omfattende, uvarslet alarmøvelse der 36 marinefartøyer og ubåter
inngikk, eller det faktum at DA-20-flyet som nå står for den maritime
patruljeringen i nord ikke har antiubåtkapasitet.
«Når det gjelder de siste spørsmål så kommenterer
vi ikke pågående eller fremtidige aktiviteter. Kapasitetene til DA-20 vil
heller ikke bli ytterligere omtalt», skriver oberstløytnant Ivar Moen i en
e-post til Aldrimer.no.
Ved Forsvarsstaben bekrefter talsmann Per-Thomas
Bøe at ingen av NH-90-helikoptrene som hittil er blitt levert til Luftforsvaret
ennå er blitt flyttet til fregattene. Forsvarssjefen foreslo at helikoptrene
måtte flyttes fra Kystvakten for å styrke antiubåtkapasiteten til Sjøforsvaret.
— Det er ikke noen endringer på den saken, sier
Per-Thomas Bøe til Aldrimer.no.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.