I tre måneder har Sola blitt stående med kun ett helikopter på grunn av en «uforklarlig feil i «flight control»-systemet». Når beredskapshelikopteret feilet eller måtte på ettersyn, gikk avdelingen av beredskap.
Det framgår av Luftforsvarets statusrapporter om 330-skvadronen, som har hovedkvarter på Sola.

5 av 12 ute av spill

Sea King ble første gang tatt i bruk av Redningstjenesten i 1973. Siden 1996 har Norge hatt 12 redningshelikoptre. Men fra januar til april var skvadronen periodevis «helt nede i sju skrog». Det har ifølge to rapporter gjort det «svært krevende» og «meget anstrengende» å drifte fem baser og gjennomføre øvelser.
Når baser står igjen med bare én maskin hver, blir beredskapen og skvadronen sårbar for tekniske feil på beredskapshelikoptre, ifølge en rapport.
  • I Bodø ble det funnet sprekk i beredskapsmaskinen mens helikopter to var på omfattende ettersyn. Det tok nærmere 12 timer før erstatning var på plass. En feil på en halerotor satte Bodø ut av beredskap i cirka ett døgn i april.
  • En halerotorfeil satte Rygge ut av beredskap i ett døgn.
  • På Banak i Finnmark måtte det byttes en demper i rotorhodet på beredskapsmaskinen - uten at det var en backup klar.
– Det er 12 skrog i Norge. To er stort sett alltid inne på modifikasjon eller inspeksjon. Det gir to skrog igjen på hver avdeling, sier 330-skvadronsjef Svein Tore Pettersen.
– Sju tilgjengelige skrog vil si at det er krevende, fordi en base ikke har en back-up hvis det oppstår alvorlige tekniske feil. Kritisk vil det imidlertid ikke være før det går over lenger tid, sier Pettersen.
Han påpeker at den “uforklarlige” feilen som rammet et helikopter på Sola, ble løst.
– Det var ikke farlig, men vi måtte bruke ekstra ressurser på å finne feilen, sier han.

Dette skulle holdes hemmelig

Forsvarsdepartementet har hemmeligstemplet og sladdet følgende opplysninger fra perioden mai-august:
  • Skvadronen har i perioder vært nede i åtte skrog. Det gjør det «svært krevende» å drifte fem baser og samtidig gjennomføre øvelser.
  • «Avdelingene blir i lange perioder stående med en maskin. Skvadronen er dermed fortsatt sårbar dersom det blir teknisk feil på beredskapsmaskinene.»
  • «Påviste tekniske feil har tatt lang tid å reparere, og må sees i sammenheng med feillevering av deler og vanskelige forsyningslinjer.»
Også enkelthendelser «som særlig trekker ned beredskapen», er i sin helhet sladdet av departementet som interne saksdokumenter.
Imidlertid innvilget Luftforsvaret Aftenbladet tilgang til opplysninger som Forsvarsdepartementet ikke ønsker offentlighet om.
  • Sola: Har «lenge stått med kun en maskin». Dette har ført til at en del ettersyn og reparasjoner har blitt utført på beredskapshelikopteret. Det har gitt korte avbrekk uten beredskap og lavere beredskapstall enn ønsket.
  • Banak: Beredskapshelikopteret ble satt på bakken og sto av beredskap i 33 timer i august grunnet mistanke om forurenset hydraulikk, på grunn av havari på hydraulikk-riggen. Helikopter nummer to benyttet samme rigg og måtte av beredskap. Et tredje helikopter ble fløyet opp fra Bodø så raskt mannskap var tilgjengelig. Sykdom hos flyger satte avdelingen av beredskap i åtte timer i juli.
  • Rygge: Av beredskap i ett døgn i mai.
  • Ørland: Har slitt med flere tekniske utfordringer samtidig som hangaren som benyttes, er stengt av Arbeidstilsynet. Dermed tar reparasjon, feilsøking og ettersyn mer tid enn nødvendig. Helikopter og teknisk personell er flydd til Bodø for å kunne ta unna krevende ettersyn. Krevende feil og vanskelige arbeidsforhold har gitt lavere beredskap enn vanlig.
Sea King avbildet på Sola i 2007. Helikoptertypen har vært i bruk i Norge siden 1973.
Kristian Jacobsen

Helikoptre plukkes helt fra hverandre

Luftforsvaret omtaler situasjonen fra januar til og med august som noe eller ganske anstrengt.
Perioden har vært preget av sprekkreparasjoner, modifisering og depotvedlikehold for levetidsforlengelse. Det innebærer å plukke helikopteret helt fra hverandre før gjenoppbygging.
330-skvadronen var i januar-april uten beredskap 2,05 prosent av tiden, en «svak negativ endring fra 2017». Det forklares blant annet med sprekker og forsinkelser i vedlikehold og modifisering.
Det ble svekket til 2,7 prosent av beredskap fra mai ut august. Det forklares med et høyt antall tekniske feil og sprekker i to skrog.
Oberst Helge Martin Rasmussen i Luftforsvaret peker i et dokument på blant annet disse konsekvensene:
  • Forsinkelser påvirker daglig drift og planlegging av driften på lengre sikt.
  • Åtte-ni tilgjengelige skrog i lange periode gir høyere belastning for personellet, lite fleksibilitet og intet eller mindre spillerom opp mot tekniske feil. «Dessverre har denne situasjonen forverret seg hittil i 2018.»
  • Beredskapstallene blir lavere.
  • Teknikere må flys inn fra andre baser for å redusere «liggetiden» på helikoptre. Å flytte personell til helikopteret på ettersyn, gir en «merkbar merkostnad». Dette har vært situasjonen i hele januar-april-perioden. Beredskapstallene gir en «negativ» bekreftelse på situasjonen.

– Helt vanlig at helikoptre sprekker

330-skvadronsjef Pettersen påpeker at ingen klarer 100 prosent tilgjengelighet.
– Det er en ledestjerne. De fleste helikopteroperatører på luft og ambulanse ligger mellom 95 og 100 prosent. Det gjør vi også. Vi ser en bitteliten dupp nå, men den er ikke dramatisk, sier Pettersen.
Han sier det nesten aldri skjer at mer enn én base på samme tid er ute av beredskap.
– Og, nei, Sea King er ikke i ferd med å gå i oppløsning.
– Hvor vanlig er det at helikopteret sprekker?
– Det høres skummelt ut, men det er helt vanlig. Av og til oppstår sprekker i punkter med høy belastning. Norge er blitt veldig flinke til å reparere slike sprekker på Sea King, og derfor gjøres røntgeninspeksjoner i kritiske områder for å avdekke sprekkene før helikopteret går i luften. Når sprekker oppdages, settes maskinen på bakken. Etter 6–8 uker, er helikopteret tilbake igjen, sier oberstløytnanten.
– Ulempen, dersom to helikoptre får sprekker, er at det er færre å spille på, men vi har aldri hatt noen ulykker på grunn av at helikopteret har sprukket, poengterer han.

– Ingen krise

– Myndighetene har brukt mye ressurser på å bygge opp beredskapen på både Sea King og luftambulanse, og vi samarbeider godt. Så når du måler det opp mot beredskapsandeler på 97-98 prosent, så er det ingen krise, sier 330-sjefen.