KNM Helge Ingstad og rapporten som lå på bordet nå kl 11 - Teknisk Ukeblad

Sjekk video her: https://tinyurl.com/y5va3rzn

I dag, ettårsdagen for kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS utenfor Bergen, la Havarikommisjonen frem sin første delrapport om ulykken.

Her er hovedfunnene i rapporten, som peker på flere årsaker til kollisjonen:Fregatten ble tilnærmet totalskadet i kollisjonen natt til 8. november i fjor. Delrapporten tar for seg det som skjedde frem til og med kollisjonen og ser i første rekke på menneskelige faktorer.

• Det pågikk navigasjonstrening og opplæring av ny vaktsjef. «Klareringsprosessen, karriereløpet for marineoffiserer og Sjøforsvarets mangel på kvalifiserte navigatører til å bemanne fregattene, hadde ført til at nye vaktsjefer ble klarert raskere, hadde et lavere erfaringsnivå og fikk mindre fartstid som vaktsjef enn tidligere. Dette hadde også ført til at vaktsjefer med begrenset erfaring ble gitt opplæringsansvar. Flere aspekter ved brotjenesten var heller ikke tilstrekkelig beskrevet og standardisert.»
• Tent dekksbelysning på TS Sola gjorde lanterner mindre synlige og at signalering med en lampe fra tankskipet ikke ble sett. «Da Sola TS seilte nordover med den fremovervendte dekksbelysningen påslått, var det vanskelig for brobesetningen på fregatten å se tankskipets navigasjonslanterner og signalisering fra Aldis-lampen, og derigjennom identifisere «objektet» som et fartøy. Rederiet Tsakos Columbia Shipmanagement S.A. hadde ikke etablert kompenserende sikkerhetstiltak med tanke på at dekksbelysning kan redusere synligheten av lanterner.»
• Kritikk av Kystverkets trafikkovervåkning: «Kystverket hadde ikke etablert menneskelige, tekniske og organisatoriske barrierer for å sikre tilstrekkelig trafikkovervåking. Overvåkingssystemets funksjonalitet med hensyn til automatiske plotte-, varslings- og alarmfunksjoner, var ikke tilstrekkelig tilpasset utøvelsen av sjøtrafikksentraltjenesten. Manglende overvåking førte til at trafikklederen ikke hadde tilstrekkelig situasjonsforståelse og oversikt over sitt virkeområde.»
• AIS i passiv modus: «Under seilasen sørover seilte KNM Helge Ingstad med AIS i passiv modus. Dette medførte at fregatten ikke umiddelbart lot seg identifisere på Fedje sjøtrafikksentral eller Sola TS sine skjermer. De involverte aktørene utnyttet heller ikke tilgjengelige tekniske hjelpemidler i tilstrekkelig grad.»

– Det har vært en svært omfattende undersøkelse og det har vært nødvendig å dele opp rapporten i to, sier direktør William J. Bertheussen i Statens havarikommisjon for transport under pressekonferansen.

Arbeidet til Havarikommisjonen har vært så omfattende at de har sett seg nødt til å dele rapporten i to, for å kunne levere noe gjennomarbeidet innen fristen. Den neste delrapporten vil ta for seg det som skjedde etter kollisjonen, blant annet hvorfor vann kunne trenge gjennom flere vanntette skott og vil i første rekke se på tekniske forhold.

En rekke sikkerhetstilrådinger

Havarikommisjonen fremmer en rekke sikkerhetstilrådinger etter kollisjonen. De fleste er tilrådinger til Sjøforsvaret. Havarikommisjonen mener Sjøforsvaret bør:

• etablere kompetansekrav og prosedyrer for opplæringsaktivitet på bro som både ivaretar opplæringsfunksjonen og sikker navigasjon.
• vurdere karriereløpet for marineoffiserer og klareringsprosessene for vaktsjefer, sett opp mot Sjøforsvarets bemanningskonsept for fregatter. Dette med tanke på å sikre et tilstrekkelig kompetanse- og erfaringsnivå.
• etablere systematisk samhandlingstrening for hele brobesetningen.
• gjennomgå og revidere styrende dokumentasjon for brotjenesten.
• gjennomgå og forbedre systemet for medisinsk seleksjon og oppfølging med hensyn til synsfunksjon.
• gjennomgå bruken av AIS, og etablere kompenserende sikkerhetstiltak ved bruk av AIS i passiv eller kryptert modus.
• i samarbeid med Kystverket, gjenoppta og formalisere samarbeidet om å utarbeide og implementere retningslinjer for bruk av Warship AIS som hjelpemiddel i
• tjenesteområdet til Fedje sjøtrafikksentral, samt i øvrige norske sjøtrafikksentralers tjenesteområder etter behov.
• gjennomgå eget driftskonsept slik at sikkerhetsstyring og operative behov blir sammenholdt som styringsparametere.
• installere VDR på Sjøforsvarets fartøyer.

I tillegg kommer kommisjonen med tilrådinger til både Forsvarsdepartementet, rederiet Tsakos Columbia Shipmanagement S.A, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket

• Forsvarsdepartementet bør innføre, særlig for sikkerhetskritiske funksjoner, en ordning som gir Sjøforsvaret en systematisk oversikt og positiv kontroll med hviletiden. I tillegg bør det settes krav om kompenserende tiltak i tilfeller hvor man går ut over rammene for hviletid som er satt i den sivile forskriften.
• Rederiet bør etablere sikkerhetstiltak for bruk av dekksbelysning, som sikrer at belysningen ikke kommer i konflikt med synlighet av navigasjonslanterner.
• Rederiet bør gjennomgå og forbedre praksis for brosamarbeid og sikker navigasjon med los om bord.
• Sjøfartsdirektoratet bør adressere næringen generelt med hensyn til at bruk av dekksbelysning kan komme i konflikt med synlighet av navigasjonslanterner.
• Kystverket bør gjennomgå og forbedre trafikkovervåkingen, med hensyn til bemanning, oppgaver og tekniske hjelpemidler.
• Kystverket bør gjennomgå og forbedre praksis og rutiner for trafikkinformasjon.

Blir ikke raparert

I kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og Sola TS fikk fregatten en stor flenge i siden som gjorde at den tok inn vann. Ved hjelp av slepebåter ble skipet dyttet på grunn for å hindre at det sank til bunns. Her ble Helge Ingstad sikret med vaiere.

Natt til 13. november røk imidlertid flere vaiere, og etter kort tid lå mesteparten av fregatten, som kostet rundt 4 milliarder kroner, under vann.

I mars ble marinefartøyet hevet, løftet opp på en lekter og fraktet til Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern. Den ble senere flyttet til Coast Center Base på Ågotnes i påvente av hva som skal skje videre.

I sommer bestemte regjeringen at de ikke vil reparere KNM Helge Ingstad. Beregninger viser at det vil koste 12 til 14 milliarder kroner å reparere fartøyet, mens det vil koste 11 til 13 milliarder kroner å bygge et nytt, tilsvarende fartøy.

Konstruksjonsfeil og misforståelse

Havarikommisjonen kom 29. november i fjor med en foreløpig rapport om ulykken.

Kommisjonens foreløpige analyse var da at ingen enkelt handling eller hendelse ledet til fregattulykken, og at den skyldes flere faktorer og omstendigheter. Den slo fast at:

• KNM Helge Ingstad forvekslet lysene fra tankskipet med lysene fra oljeterminalen, og trodde derfor at de ikke kunne svinge til styrbord.
• En sikkerhetskritisk svakhet gjorde at vann kunne spre seg i skipet gjennom hule propellaksler.
• Det var vaktskifte på broen like før ulykken.Tre personer er mistenkt

Tre personer har fremdeles status som mistenkt i saken – losen på tankskipet Sola, vaktsjefen på KNM Helge Ingstad og operatøren ved trafikksentralen på Fedje.

Politiadvokat Ole Bjørn Mevatne sa til VG tidligere denne uken at de også vurderer foretaksstraff mot Forsvaret og Kystverket etter ulykken.

Staten saksøkte også fem dager etter kollisjonen rederiet Twitt Navigation Ltd., som eier TS Sola. Neste høst går rettssaken der skyldansvaret for kollisjonen skal fastsettes. Forsvarsdepartementet og rederiet er uenige om hvem som har skylden for skipskollisjonen.

Staten har blant annet ventet på konklusjonene til Havarikommisjonen.

– Staten avventer de undersøkelser som nå pågår før vi kan ta endelig stilling til ansvar. Dette er også noe av bakgrunnen for at saken først skal behandles neste høst, uttalte advokat Ole Kristian Rigland hos Regjeringsadvokaten til Teknisk Ukeblad tidligere i høst.

Saken oppdateres.