F-35 i hardt vær - Mye AOG - Aircraft On Ground - ABC Nyheter

Norge hemmeligholder kritikk av F-35, mens USA offentliggjør

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen forsvarer hemmeligholdet av en rapport fra Ruiksrevisjonen om støttefunksjoner for F-35. Her foran et av de nye kampflyene på Rygge tidligere i år. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Defekte deler og manglende kapasitet på verksteder gjør at F-35 står på bakken 30 prosent av tiden, viser en offentlig rapport fra USA. Denne uken behandler Stortinget saken i hemmelighet.

Ola Karlsen

9. des. 2019 07:07 – Oppdatert 9. des. 2019 07:43

I 30 prosent av tiden er det ikke mulig å bruke de ekstremt dyre kampflyene F-35. Det viser en ny rapport fra myndighetene USA.

En hovedgrunn er at de 435 flyene som hittil er satt i operativ bruk, mangler reservedeler. Delene går for raskt i stykker og i tillegg er verkstedskapasiteten begrenset. Dessuten er det alvorlige svakheter knyttet til logistikksystemene som skal sikre kampflyenes operasjonelle evne.

Det er USAs svar på Riksrevisjonen, Government Accountability Office (GAO), som offentliggjorde de kritiske feilene i et dokument datert 13. november i år.

– Mye av dette kan også gjelde de norske flyene, tror Rødts stortingsrepresentant, Bjørnar Moxnes.

Han påpeker den alvorlige kritikken som kommer fra GAO.

– Flydeler går i stykker og fly blir stående på bakken. De skyhøye driftskostnadene må nesten halveres for at kampflyprogrammet skal kunne gjennomføres som planlagt, sier han.

Forsvarer hemmelighold

I mai i år la også den norske Riksrevisjonen frem en egen rapport som berører deler av samme problemkompleks – vedlikehold, logistikk og forsyningsfunksjonene, men også Forsvarsdepartementets styring av prosessen. 

Den rapporten ble hemmeligstemplet av Forsvarsdepartementet (FD), noe forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) fortsett mener er fornuftig:

– Ut fra en helhetsvurdering mener vi at dokumentet må være gradert «begrenset». Setninger og avsnitt kan hver for seg være ugradert, men sammenstillingen og vurderingene i sin helhet tilsier at dokumentet er gradert, skriver han i en epost til ABC Nyheter.

Bakke-Jensen viser også til at forsvarssjefen vurderer dette som informasjon som er av en gradert karakter som ikke bør sammenstilles og offentliggjøres i en offisiell rapport.

– Forsvarsdepartementet eier dokumentasjonen og setter derfor graderingen, og det har vært full enighet med Riksrevisjonen om behovet for gradering av dette dokumentet, skriver han i eposten uten å kommentere den offentlige rapporten fra USA.

Vil ikke kommentere USA-rapporten

Riksrevisor Per-Kristian Foss omtalte også den norske hemmeligstemplede rapporten i mai. Deres rapport undersøkte kampflyvåpenets operative evne, og man vurderte om infrastruktur og støttefunksjoner hadde tilstrekkelig kapasitet til å sikre et operativt kampflyvåpen i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.

Foss opplyste samtidig at Riksrevisjonen hadde bedt om mulighet til å lage en ugradert og offentlig versjon om det som er Norges dyreste forsvarsinvestering, men fått nei.

Etter at man i USA har offentliggjort sine kritiske vurderinger, sier Foss til ABC Nyheter:– Jeg kan ikke uttale meg om innholdet i en gradert rapport og kan derfor heller ikke kommentere funnene fra USA.

– På bakgrunn av Forsvarsdepartementets vurdering er vår rapport gradert og unntatt offentlighet. I spørsmål om sikkerhetsgradert informasjon, er det vanlig praksis at vi følger informasjonseiers vurderinger, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

– Undersøkelsen er nå til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Hvordan saken skal behandles videre er det opp til Stortinget selv å bestemme, sier Foss.

– Regjeringen skjuler feil

Rapporten som ble overlevert til Stortinget ble behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen i en lukket høring 14. oktober. Saken skal nå opp bak lukkede dører i Stortinget.

Den skjulte behandlingen møter kritikk fra Moxnes:

– Denne regjeringa har en lang historie med å misbruke adgangen hemmelighold i forsvars- og sikkerhetspolitiske saker. Ikke for å verne Norges sikkerhet, men for å skjule egne feil og unngå kritikk. Rødt vil ha fakta på bordet i denne saken, sier han, og fortsetter:

– Til og med i USA, der Trump jobber på spreng for å presse andre land til å kjøpe F-35, har den amerikanske Riksrevisjonens kritikk av F-35 blitt offentliggjort.

– F-35 er en av Norges-historiens dyreste offentlige innkjøp noensinne og vil gå på bekostning av resten av Forsvaret i flere tiår framover. Hvis Riksrevisjonen avdekker noe nytt om flyets operative evner så har det norske folk som betaler regninga, krav på å få vite det, sier partilederen.

Forsvarsministeren avviser dette kontant:

– Til kritikken fra Moxnes er det bare én ting å si. Den er feil, tilbakevist en rekke ganger og dermed ikke nødvendig å kommentere videre, sier han.

Flere feil avdekket i USA

Også tidligere har GAO i USA kommet med rapporter som har avdekket kritikkverdige forhold ved den ekstremt kostbare flyanskaffelsen. Etter planen skal det produseres mer enn 3300 F-35. Åtte land, deriblant Norge, regnes som internasjonale partnere, og fire andre land har også kjøpt inn en variant av kampflyet.

GAO regner med at bare vedlikeholdskostnadene i flyenes levetid vil beløpe seg til astronomiske 1 billion US dollar, altså 9 billioner norske kroner (nesten syv hele norske statsbudsjett).

I april kom institusjonen med to rapporter. Den ene slo riktig nok fast at kampflyprogrammet hittil hadde overvunnet flere vanskeligheter på veien, men at en bare oppfylte halvparten av de åtte indikatorene som avdekket hvor lang tid flyene brukte på vedlikehold kontra operasjoner.

Den andre rapporten konkluderte med at flyene ikke klarte å gjennomføre så mange oppdrag som ønsket. Minimumskravet for at kampflyet skulle regnes som trygt og helt kapabelt for oppdrag, er at det er kan operere i 60 prosent av tiden. I perioden som ble gransket var det reelle tallet bare 27 prosent.

Og hvis man senket kravet til at flyene bare skulle klare å gjennomføre minimum ett enkelt oppdrag, var dette oppnådd i 52 prosent av tiden. Målet var minimum 75 prosent. Hovedgrunnen var manglende reservedeler og begrenset verkstedskapasitet, men også mangler ved det internasjonale samarbeidet for distribusjon av reservedeler. For å illustrere det siste poenget ble blant annet Norge nevnt som eksempel (rapportens side 32).