Luftambulanseflyene - Samrøre? - Avisa Nordland

AMBULANSEFLYSKANDALEN - ET RESULTAT AV UTILBØRLIG SAMRØRE?

I et forsøk på å få oversikt over persongalleriet og deres roller i luftambulansesaken, er det vanskelig ikke å ane en viss samrøre. Foto: Montasje laget av forfatteren

Av Per Gunnar Stensvaag, flykaptein

Publisert: 05. desember 2019, kl. 09:33 Sist oppdatert: 05. desember 2019, kl. 09:33

Leserbrev

Konkurranseutsetting synes å være et sentralt bibelord i sittende regjerings religion. Tilsynelatende er de så sterke i sin tro at de ikke ser at anbudssystemet har helt åpenbare svakheter som i hvert fall gjør det mindre egnet på områder som har med liv og helse å gjøre. Rotet rundt landets luftambulansetjeneste burde bevise det til fulle, men de ansvarlige ikler seg pokerfjes og/eller feier med vekslende hell skandalen under teppet.

Undertegnede har jobbet som flyger i en drøy mannsalder og er fortsatt aktiv bak spakene. I mitt tidligere pilotliv i Norving med base i Kirkenes gjennomførte jeg noen hundre ambulanseoppdrag i Nord-Norge. Derfor er jeg gjerne mer enn de fleste opptatt og opprørt over skjebnen til ambulanseflytjenesten nordpå og tør påberope meg en viss innsikt i hvilken krevende og spesiell operasjon dette er. Flyoperativ erfaring, lokalkunnskap og en god organisasjon bakom er helt nødvendig. Slik tar det selvsagt tid å opparbeide, og da skal det godt gjøres at det ikke oppstår utfordringer ved overgang fra en operatør til en annen. Nettopp derfor må det i utvelgelsen legges spesiell vekt på at selskapet som vinner kontrakten, er så godt forberedt som mulig og har fullt mannskap og alt utstyr på plass fra dag en.

Når forutsetningene for ansvarlig drift ennå ikke er oppfylt lang tid etter operatørbyttet, er det nærliggende å spørre om viktige kriterier ble skjøvet i bakgrunnen til fordel for andre hensyn under anbudsrunden? Om det er tilfelle, er vi da så redde for å sette vårt eget land i bås med bananrepublikker at vi lar ansvarlige for ureint trav gå fri? Selv om faren for å bli beskyldt for konspirasjonsteorier vil være overhengende, er det ikke nå på sin plass å prøve å henge bjella på katta? For å forstå sammenhengen i saken er det nødvendig å se på forbindelser innen persongalleriet og deres roller:

Helseminister Bent Høie har sittet på toppen gjennom hele prosessen. Det er han som tilsetter styreledere til de regionale helseforetakene, også Marianne Telle som hadde stillingen i Helse Nord. Hvor habil var så hun i og med at hun samtidig satt som direktør i Bedriftskompetanse? Dette firmaet inngikk allerede før operatør var utpekt en kontrakt med Babcock om å stå for rekruttering av deres piloter dersom de vant anbudet, noe Babcock altså gjorde. Svar på spørsmålet ga seg selv da hun etterhvert, vel og merke etter at Babcock hadde fått det gullkantede oppdraget, måtte erklære seg inhabil i alle saker som omhandlet luftambulansetjenesten. Etter all turbulens som oppstod rundt saken, trakk hun seg i mai 2018 også fra styreledervervet og samarbeidet mellom Bedriftskompetanse og Babcock ble avsluttet.

Da Høie utnevnte Telle til styreleder, kunne nok partifelle og nå statsrådskollega Frank Bakke-Jensen gi sin varme anbefaling, godt kjent som han burde være med hennes bakgrunn både på det profesjonelle og private plan. Telle var nemlig forlover for Bakke-Jensens kone, Hilde Sjurelv, da de giftet seg sommeren 2015. Som partner i rådgivningsselskapet BDO var Sjurelv på sin side prosjektleder for Babcock og med på å utforme deres tilbud i konkurransen om ambulansekontrakten. Deretter ble hun ansatt som rekrutteringsansvarlig i Babcock. Her er det verdt å merke seg at det ikke ble lagt inn løfte om virksomhetsoverdragelse i anbudet, dvs. at ansatte hos tidligere operatør ville hatt krav på å bli overført i sine stillinger til Babcock. Om det hadde vært tilfelle, sier det seg selv at
det ikke hadde blitt noe stort rekrutteringsoppdrag. Usikkerheten hos de ansatte om de kunne fortsette i samme type jobb og til hva slags vilkår, førte mange ut på søken andre steder i arbeidsmarkedet. Det forårsaket i sin tur naturlig nok utfordringer med beredskapen også i tiden før overgang til ny operatør.

Forutsetningene som lå til grunn, ga grunn til bekymring for at det kunne oppstå problemer ved overgangen til ny leverandør av luftambulansetjenesten. Helseministeren kunne da berolige med at han hadde snakket med forsvarsministeren som skulle besørge at militære helikoptre ble satt inn om noe sviktet. Etter anmodning fra Høie skulle altså Frank Bakke-Jensen, statsråd fra oktober 2017, sørge for at Forsvaret avhjelper situasjonen dersom firmaet hvor kona hans har en sentral posisjon, ikke klarer å levere varene. Grunnet sitt ekteskapelige bånd måtte også forsvarsministeren i mai 2018 erklære seg inhabil i alt som vedrører luftambulansekrisen.

På forhånd manglet det ikke på advarsler hverken fra flyoperativt eller helsefaglig hold. Mens Lufttransport med vel etablert virksomhet, lang erfaring på området og solid nordnorsk forankring har blitt desimert, sliter Babcock fortsatt med å få sin operasjon ordentlig opp å stå. Ansvarlige myndigheter ikke bare toer sine hender, men holder dem med fornektelse og bagatellisering over Babcock. En full erkjennelse av problemene ville vel være som å pisse i alterringen med ripene i lakken det hellige anbudssystemet da ville få. De har heller ikke grepet inn overfor selskapet der Hilde Sjurelv nå har tittelen Driftsleder Babcock Norge, når stortingsrepresentanter oppsiktsvekkende nok blir nektet å besøke deres baser.

Uansett hvor mye det bedyres at ingen har forsøkt å påvirke utfallet av anbudsrunden ut fra egennytte, går det i denne saken åpenbart utilbørlige forbindelseslinjer. Når nære venninner opererer på begge sider av bordet og samtidig har familietilknytning til det øverste besluttende regjeringsapparat, gir det i hvert fall uvegerlig grunnlag for spekulasjoner. Å kalle det samrøre kan i hvert fall ikke være å ta for hardt i, og i ledd mellom de nevnte venninnene og departementet er det nok flere som burde forhindret eller holdt seg for god til å være med på slikt. Kritiske blikk på Lat HF som gjennomførte anbudet formelt, er også høyst betimelig. Hodet som nå først og fremst bør rulle i skandalens kjølevann, sitter dog på den øverste ansvarlige, helseministeren.