lørdag 28. november 2020

Kaspimonsteret flytter på seg - ABC Nyheter

 Dette kan neppe kalles for høyteknologi. Den utnytter et aerodynamisk fenomen, en slags pute som dannes under fly- og helikoptere når de er veldig nær bakken som er nevnt her; bakkeeffekt. Sovjet var lengt fremme med utnyttelse av teknologien, og dette "Kaspimonsteret" var toppen av utviklingen i militær øymed. Den har vært omtalt her på bloggen ved flere anledninger. (Red.()

Det kaspiske havs «sjøuhyre» våkner til live

 


Som et sjømonster som stiger opp fra havet, er ekranoplanet Lun hentet ut fra pensjonisttilværelsen for en siste reise på Det kaspiske hav. Foto: Kazbek Basayev / Reuters

Den er ikke helt båt, og ikke helt fly. Dette beistet av et sovjet-fartøy ble lenge glemt, men har nå fått en siste reise.

Magnus Fossen

28. nov. 2020 16:31 – Oppdatert 28. nov. 2020 17:07

Del (7)SendeKopier lenke

Den er større enn verdens største passasjerfly, Airbus A380, er klassifisert som et skip, men fly det kunne den, riktignok kun få meter over havoverflaten. Dette høyteknologiske sovjetiske «sjøuhyret» stiger nå opp fra det kaspiske hav og skal få et nytt liv som en turistattraksjon.

 

Ekranoplan

Doningen e et ekranoplan. Og om det ser ut som en hybrid mellom fly og båt, så er det akkurat det det er. Den beveger seg få meter over havoverflaten eller jevne flater på landjorden ved å utnytte bakkeeffekten.



Det gigantisk ekroplanet Lun ligger ved sandbanken ved Det kaspiske hav. Flyet er lengre enn verdens største passasjerfly, Airbus A380. Foto: Kazbek Basayev / Reuters

Løftet skapes ved å presse sammen luften mellom vannflaten og bakken og man får en slags luftpute. Ideen stammer fra sovjetiske hydrofoilkonstruktører og doningen som nå slepes opp fra havet, var det største av sitt slag.

Det at flyet holder seg «svevende» over overflaten gjør den også vanskeligere å oppdage på radar enn både tradisjonelle skip og fly, og det var derfor det sovjetiske militæret hadde så stor interesse for teknologien.

 

Militærdoning

Ekroplanet har navnet Lun og ble produsert i 1986. Det skulle være et missilbærende ekranoplan og 10 ble bestilt, men kun ett rakk å bli levert før Sovjetunionens fall. Lun hadde åtte turbofan-vifter og kunne nå hastigheter opp mot 550 kilometer i timen.



En illustrasjon av hvordan Lun ville sett ut i kamp. Foto: Wikimedia

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.