Hydrogen - Løsenet på alt? - AW&ST

Artikkelen under er skannet i et OCR program og oversatt i Google Translate. Mulige feil kan forekomme, men vitsen med innlegget til Mr. Torrens i Australia i AW&ST October 26.-November 8, som er særdeles viktig, er at industrien nå eksperimenterer med hydrogenløsninger som om det er løsenet på nær sagt alt. Da er det bare å si OBS OBS og les dette. (Red.)

HYDROGENDILEMAET

Det er oppmuntrende å se at Airbus mener alvor med hydrogen som drivstoff for fremtiden (28. september - 11. oktober, s. 16). Dette kommer på toppen av andre, mindre selskaper som allerede flyr demonstranter som bruker hydrogen på en eller annen måte. Den store fordelen med hydrogen er at den brenner rent, og eksosen er noe du kan drikke i stedet for noe som vil drepe deg.

Men for å være miljøvennlig, må hydrogenet genereres ved hjelp av bærekraftig elektrisitet som fra sol, vind og vann. I dag genereres 95% av hydrogen fra fossile brensler og er veldig langt fra å være miljøvennlig.

I 2019, før COVID-19-krisen inntraff, brukte den globale flyflåten 300 milliarder kg (660 milliarder lb.) flydrivstoff. Av dette ble omtrent 25%, eller 75 milliarder kg, brukt til sektorer med kort avstand (opptil 1000 NM), det er her grønn hydrogen mest sannsynlig vil bli brukt, i det minste i utgangspunktet. Fordi hydrogen har fire ganger energiinnholdet per kilo flydrivstoff, kan teoretisk dagens drivstoff erstattes med omtrent 25 milliarder kg hydrogen.

Så hvor kommer alt dette grønne hydrogenet fra? Det åpenbare svaret er elektrolyse; men ikke så kjent er at det tar omtrent 48 kWh å produsere 1 kg hydrogen. Når dette skaleres opp, er den elektriske energien som trengs for å gi 25 milliarder kg grønn hydrogen årlig, 1.200.000 gigawatt-timer.

Foreløpig er verdens største solenergianlegg vurdert til å produsere rundt 5 gigawatt, noe som vil gi ca 12.775 gigawatt / t. årlig. For fullt ut å kunne møte flyselskapenes behov for grønt hydrogen, ville det være behov for rundt 100 slike solfarmer over hele kloden. Tilsvarende er at de største vindparkene i dag har rundt 1,5 gigawatt kapasitet; det kan ta opptil 200 slike vindparker for å produsere den nødvendige mengden grønt hydrogen.

Behovet for 9 kg rent drikkevann for hvert kilo grønt hydrogen er et annet tema som ikke diskuteres her, men som ikke bør overses. Hvis sjøvann må avsaltes før det kan brukes, vil det ha en betydelig negativ effekt på prosessen.

Disse eksemplene viser omfanget av problemet, med tanke på at dette bare er for kortdistansefly og at det vil være andre næringer som konkurrerer med flyindustrien om grønt hydrogen - som gjødsel, kraft, bakke- og sjøtransport og mat produksjonssektorer.

Tallene er enorme, og de kan finjusteres ved å endre antagelsene. Men de er nøyaktige nok til å illustrere omfanget av problemet. Sol- og vindparker blir større og mer effektive, og det bygges flere. Men er dette nok? Elefanten i rommet som ingen ser ut til å se er: Hvor kommer alt dette grønne hydrogenet fra i de tidsrammene som flyindustrien har tenkt seg?

Robin Stanier, Torrens, Australia