Personellmangel påvirker F-35A operasjonene - Kronikk i Adresseavisen

Jeg er redd dette gjelder for 333 skvadron også. Det er ufattelig av P-8A fremdeles er på treningsstatus.

Kronikken til Hanche besvares av GIL Rolf Folland. Den vil jeg gjengi straks den er tilgjengelig. Det fremkommer forøvrig av forsvarsbudsjettet at 332 skvadron neppe blir operativ før 2025, i følge en pålitelig kilde (Red.)

Problemene med F-35 må løses

Morten Hanche major og flyger

F-35 fungerer ikke som tenkt fordi vi er for få ansatte som holder våpensystemet F-35 i gang. Det fører til at Forsvaret mangler reaksjonsevne, overlevelsesevne og operativ evne.

Publisert: 19. oktober 2022 kl. 13:07Sist oppdatert: 19. oktober 2022 kl. 13:30

Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Det er på tide å fortelle om problemene med F-35. For vi har problemer med F-35. Denne kronikken gir «hemmeligstemplet» (ærlig) informasjon fra en «norsk offiser, tett på prosessene» (meg selv). I lys av den nye sikkerhetssituasjonen i Europa, en pågående forsvarskommisjon og økte bevilgninger til Forsvaret, er det viktig at ekstra ressurser brukes der de gir mest operativ evne: Da er det smarte å ansette flere folk og fylle lagrene med våpen – ikke å kjøpe nye våpensystemer.

Systemet F-35 

fungerer ikke som det skal. Den største norske offentlige investering noen gang fungerer ikke som tenkt, selv om Forsvaret har drevet omorganisering og effektivisering i over 20 år. Forsvarssjefen jobber for å styrke «den spisse enden», men hva har det ført til?

1990- og 2000-tallet var trygge perioder i Europa, etter Sovjetunionens fall. Det lot seg ikke rettferdiggjøre å holde på de store militære styrkene fra den kalde krigen. Forsvaret forsøkte å skjerme de største våpensystemene og kuttet antall baser og ansatte for å spare penger. Resultatet ble et forsvar som var tilpasset innsats utenfor Norge, men som manglet reaksjonsevne og robusthet. Det vil si; Forsvaret hadde reaksjonsevne, innenfor kjernearbeidstiden, fra klokken 0730 til 1530. Jeg har alltid jobbet i «den spisse enden», og den er spiss på et kampfly. Hverdagen på skvadronene, og den operative evnen, ble påvirket av kuttene den gang og i dag. Et eksempel: Vi effektiviserte bort mange våpenteknikere på F-16 i løpet av 2000-tallet. Konsulentene fant ut at vi hadde mange av dem – det var åpenbart; våpenteknikerne hadde god tid til morrakaffe, førettermiddagskaffe og ettermiddagskaffe. I perioder. Når vi trente skyting og bombing, jobbet de non-stop, fra morgen til kveld. Så effektiviserte vi de bort, slo sammen arbeidsoppgaver og kvesset «den spisse enden». For færre våpenteknikere gir vel flere midler til den «spisse enden», eller?

Jeg tror det var høsten 

2006. Vi skulle trene på slipp av bomber og skyting med kanon fra F-16. 338-skvadron hadde god flystatus, og kunne stille åtte F-16 klar til øving, tre ganger daglig. Men, vi hadde kun våpenteknikere nok til å henge små øvingsbomber på to av disse flyene. Vi kunne ikke gitt de to flyene full våpenlast, med store bomber, missiler og kanonammunisjon. Om det var krig da? Tja, vi hadde kanskje fløyet ti F-16, men de fleste flyene ville vært uten våpen. Det er dumt, i en krise eller krigssituasjon. En beredskapsorganisasjon må ha godt med folk. Folk nok til at Hansen er på kurs, Olsen er syk og Jensen er i mammaperm. Eller, om det blir krig; nok til å drifte videre, selv når folk blir skadd eller drept.

F-35 fungerer ikke som tenkt i dag, men feilen ligger ikke i flymaskinen. Teknikerne våre jobber til vernegrensene, og mer enn et balansert familieliv tillater, men likevel trener flygerne for lite i flymaskinen. Stabsoffiserene har også 24 timer i døgnet, men likevel må flygerne ved skvadronene avlaste. Derfor vil ikke mer penger til overtidsbetaling gi økt operativ effekt. Våre folk jobber halvannet til to årsverk per år allerede, og det er ikke flere timer å hente. F-35 fungerer ikke som tenkt, fordi vi er få ansatte som holder våpensystemet F-35 i gang. Derfor mangler Forsvaret reaksjonsevne, overlevelsesevne og operativ evne.

Problemene med F-35 har faktisk ikke noe med selve flymaskinen å gjøre. Mitt klare inntrykk, når jeg snakker med kollegaer i andre deler av Forsvaret, gjelder dette gjelder for andre systemer, som maritime patruljefly og marinefartøy

Regjeringen ønsker å øke forsvarsbudsjettet med 6,8 milliarder kroner for 2023. Det er min påstand at vi ikke trenger å kjøpe flere maskiner eller systemer. Vi må heller bygge en organisasjon som lar Forsvaret hente ut mer av potensialet i systemene som allerede finnes. Da er det viktigste at vi har nok folk og mange våpen på lager.

 Dette er ikke ment som et innlegg i debatten om forsvar av Finnmark, men om politikerne åpner for flere folk, må vi også ta diskusjonen om hvor disse skal ansettes. Om vi smører nye stillinger jevnt ut over Forsvaret, vil Hæren fortsatt være en liten hær – i Finnmark og andre steder. Om stillingene vektes mot Marinen og Luftforsvaret, kan mye gjøres med tanke på beredskap, tilgjengelige systemer, øving og evne til å drive krigsoperasjoner over tid.