F-35A - Fare for forsinkelse for å nå Full Operational Capability - Av forfatter og journalist Jan-Petter Helgesen

 

Norske F-35A på Keflavik - Foto: Forsvaret

Fare for ny F-35-forsinkelse

Det er stor risiko for at Norges nye kampfly av typen Lockheed Martin F-35A ikke vil oppnå full operativ evne i 2025 som Luftforsvaret har planlagt i mange år.

FORSVARSBUDSJETTET

Jan-Petter Helgesen

Denne bekymringen om kampflyenes framtidige beredskap står å lese i forslaget til forsvarsbudsjett for 2023 som ble presentert av Regjeringen 6. oktober i år. At Norges 48 aktive F-35A skal oppnå full operative status om snaue to år i 2025 har vært en forutsetning for kampflyanskaffelsen i minst ti år bakover i tid.

I forslaget til forsvarsbudsjettet blir det pekt på mangel på tilstrekkelig med personell som hovedårsak til en eventuell forsinkelse av Luftforsvaret til å levere full operativ effekt av flyene.

Videre blir det vist til at det kan oppstå noen utfordringer i forbindelse med leveranser av våpen og støttemateriell. Blant årsakene blir det pekt på ettervirkninger av koronaepidemien og en viss mangel på materiell til deleproduksjonen.

I budsjettforslaget understrekes det at innføringen av F-35A har gitt Luftforsvaret mye bedre kampkraft enn det som lå til grunn da kontrakten om kjøp ble inngått i 2012. Da hadde regjeringen Stoltenberg allerede i november 2008 sagt at Norge skulle satse på de nye F-35A som sitt framtidige kampfly.

40 fly i år

Luftforsvaret vil ved utgangen av 2022 ha mottatt 40 av 52 bestilte fly. 30 av disse skal operere i Norge, mens 10 fly vil være stasjonert på Luke Air Force-basen utenfor Phoenix i Arizona. I USA brukes flyene til utdanning og opplæring av piloter, teknikere og annet personell.

Når personellmangelen for kampflyene er oppfylt skal seks av flyene i Arizona flys hjem til hovedbasen på Ørland hovedflystasjon. De fire resterende F-35A blir værende på Luke for opplæring av framtidige kampflygere til Luftforsvaret.

De siste ti flyene som ikke er levert til Norge skal ifølge gjeldende plan overtas med seks fly i 2023. De fire siste flyene skal flys over Atlanterhavet i 2024. Året etter er det meningen at samtlige 48 fly her i landet skal være fullt operative i 332.skvdron.

På vakt for Nato

44 av flyene skal være stasjonert på Ørland. Fire. eventuelt tre, F-35A skal til enhver tid være overført til Evenes flystasjon i Nordland.  Her skal de utføre såkalt QRA-oppdrag for Nato i nord.

Dette ansvaret har Luftforsvaret hatt for forsvarsalliansen siden 1960. Det går ut på at minst to kampfly skal være i luften innen 15 minutter etter alarm når fremmede og ukjente fly nærmer seg norsk luftrom. Nordmennene skal da avskjære og identifisere de fremmede luftfartøyene.

Det er i den nye sikkerhetspolitiske situasjon at Forsvaret vil vurdere bemanningen knyttet til kampflyene på nytt. Dessuten er det blitt stor tvil om beskyttelsen av flyene er tilstrekkelig.

På Ørland er det den siste tiden blitt oppført to batterier med kort- og mellomdistanse missilet Nasams. På Evenes er et batteri under oppføring med samme type missil. Ingen av basene har foreløpig beskyttelse av langtrekkende luftvern.

-    Økt bemanning, bedre luftvern og full operativ beredskap vil føre til større utgifter, men det vil også gi Forsvaret økt kampkraft og bedre utholdenhet, heter det i budsjettforslaget.

Erfaringene hittil med F-35A er at Luftforsvaret fortsatt har lavere tilgjengelighet for de nye kampflyene enn ventet. For å utbedre koronaproblemene og et delvis umodne, globalt understøttelsessystem jobber Forsvaret sammen med flere nasjonale partnerskapsland for F-35A for å bedre på situasjonen.

Kritisert system

Et system som lenge har blitt kritisert i en rekke avviksrapporter er et såkalt omgripende system hvor alt fra operativ flyging og orientering om logistikk med kontinuerlig oversikt over flyenes tilstand, er bygget inn. Systemet har i flere tilfeller vist at det er ineffektivt og tungvint. Også Luftforsvaret har funnet en del feil og mangler med dette systemet.

I budsjettforslaget kommer det ellers fram at byggingen av et norsk-italienske laboratorium i USA er ferdig. Produksjonen av nødvendig, nasjonal operativ programvare er dermed i gang.

Som nevnt har personellsituasjonen i Luftforsvaret lenge vært et stort problem. F-16 ble tatt ut av operativ tjeneste her i landet ved siste nyttår. Ti av de 57 eldre flyene er solgt til et amerikansk firma for luftkamptjenester, mens 34 av de gjenværende F-16 er solgt til Romania.

Luftforsvaret fortsetter derfor arbeidet med å omskolere F-16-personallet til de nye kampflyene. Allerede neste år vil denne virksomheten ha ført til økt aktivitet, innfasing og drift ved den nye kampflyavdelingen.

Forsinket leveranse

Leveransene av nye fly vil i 2023 trolig bli to til fire måneder forsinket i forhold til opprinnelig plan. Utsettelsen vil neppe føre til særlige problem for mottaket. Årsaken oppgis å være sen produksjon og manglende kompetanseleveranser på grunn av koronasituasjonen i Fort Worth i Texas hvor flyene produseres.

Luftforsvaret opprettet første operative evne med F-35A i november   2019. 6. januar i år ble Nato-beredskapen på Evenes overtatt.

Fram mot full operativ evne er det planlagt en fullstendig operativ test og evaluering i USA. Trening og øving i Norge skal foregå i åtte simulatorer. Disse skal fungere som et effektivt tillegg til flyging i luften.

Luftforsvaret vurderer ellers om den nasjonale driftsorganisasjonen er tilstrekkelig stor nok for operasjonen av kampflyene. Ifølge budsjettforslaget blir det vurdert å øke bemanningen ut over det som er opprinnelig planlagt.

De totale kostnadene for kampflykjøpet med vedlikehold, drift og våpen viser en investering på 92,1 milliarder kroner. Dette er under den antatte kostnadsrammen på 92,9 milliarder kroner.

Årsaken skyldes mye valutasvingninger, men også reduserte priser på fly, logistikkutstyr og reservedeler. Noe usikkerhet kan det fortsatt være med anskaffelsen av våpen samt evnen til å opprettholde tilstrekkelig kapasitet i den norske organisasjonen, heter det i forslaget til forsvarsbudsjett for 2023.