Hurra for Høiback! Jeg mener at skurken hele tiden har vært politikerne, men her gis Forsvaret en stor del av skylden for ineffektivitet. Må leses! Jeg driver vanligvis ikke reklame av noe slag på bloggen, men vil allikevel si at Morgenbladet oppleves av undertegnede som det norske organ som har best innsikt i samfunnsspørsmål i dag. (Red.)

– Vi har altså et forsvar som ikke virker i krig

– Forsvarets problem er ikke bare at vi ljuger om snikfilming i dusjen, men at vi ljuger hele tiden, sier oberstløytnant Harald Høiback.

Sterke meninger: – Forsvaret har i stor grad mistet evnen til å formulere faglig funderte standpunkter, sier Harald Høiback og mener en årsak er at forsvarssjefen og forsvarsministeren sitter i samme korridor. (Foto: Christian Belgaux)

Av Håkon Gundersen, journalist og Christian Belgaux, Fotograf og journalist

– «Forsvaret er ikke i stand til å løse sine oppgaver i de mest krevende scenarioklassene», er en av konklusjonene i Forsvarsanalysen 2023 som Forsvarets forskningsinstitutt leverte tirsdag. Hensikten er å gi forsvarsledelsen råd om strategisk utvikling. Hva betyr «krevende scenarioklasse»?

– Det betyr krig. FFI bruker ellers uvanlig klare ord i denne analysen. Vi har altså et forsvar som ser bra ut i fredstid, men ikke virker i krig. Drivstoff og sanitet vil for eksempel ikke være på plass. Vi har brukt pengene på å bygge opp det som er synlig og som gir arbeidsplasser i valgdistriktene.

Råd til Forsvaret

FFI la tirsdag frem Forsvarsanalysen 2023 hvor de gir anbefalinger om hvordan Forsvaret kan bli bedre. Til forsommeren kommer også Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen samt forsvarssjefens eget fagmilitære råd med sine rapporter.

Harald Høiback er oberstløytnant og nestkommanderende ved Forsvarets museer. Ved siden av sin militære utdannelse har han en mastergrad i historie fra University of Glasgow og en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oslo.

– Det høres da helt vilt ut at 22 antatt innsiktsfulle forskere ved FFI har kommet til en sånn konklusjon?

– Det er ikke så overraskende. Jeg mener problemet oppsto da Sovjetunionen gikk i oppløsning, og det ble en utbredt oppfatning at krig på norsk territorium var like lite relevant som å frykte varulver eller det å bli solgt på slaveauksjon. Krig var havnet på historiens skraphaug. Forsvaret har alltid stått i en spenning mellom det å være «the lazy man’s paradise» og å være det viktigste samfunnet driver med.

– De lates paradis?

– Fredstidsforsvaret er en vernet bedrift. Vi frykter ikke konkurs, vi frykter ikke å rykke ned en divisjon, så vi har ikke det nødvendige alvoret over oss. Det vil si, de som kjører stridsvogn eller flyr helikopter, skjønner jo at hvis de ikke gjør jobben, stryker de med, så der ute hvor de yngste befinner seg, er det et stort alvor. På andre nivåer er det skrikende mangel på alvor. På nittitallet forsvant frykten for krig, noe som blant annet fikk som konsekvens at man la ned Forsvarets overkommando.

– Har vi ingen overkommando?

– Nei, den ble ført inn i det som heter Integrert Strategisk Ledelse. Det betyr at forsvarssjefen og forsvarsministeren sitter i samme korridor.

– Hva er tapt eller vunnet ved det?

– At statsråd og forsvarssjef går i skjørtene på hverandre, noe de har gjort i nesten tyve år. Det blir til at også forsvarssjefen tenker politisk, noe jeg tror er uheldig. Forsvaret har i stor grad mistet evnen til å formulere faglig funderte standpunkter. På et visst punkt vil fag møte politikk, og man må tenke på hvordan et forslag vil fly politisk, men begynner det for tidlig i prosessen, ender det med at politikerne snakker med seg selv.

– Man aner hvorfor du nå i februar ble tildelt Luftforsvarets fortjenestemedalje for din «sterke stemme og skarpe penn».

– Det var i alle fall både hyggelig og overraskende.

– På nettstedet Stratagem, hvor det foregår «fagbasert diskusjon om Forsvaret», brukte du din skarpe penn og skrev: «Uansett om vi har vært alliansefrie, eller medlem av en allianse som stiller krav til pengebruk, er det én ting som står fast. Bom fast. Norske forsvarsplaner gjennomføres aldri. Man har aldri kommet i skade for å gjennomføre sine egne planer som vedtatt. Ikke engang ved en inkurie. Aldri». Er det grunn til å tro at dette endres nå, med alle de utredningene som skal presenteres denne våren?

– Nei. Man skulle kanskje tro det, siden to av de største landene i Europa er i krig med hverandre, og Norge ligger der det ligger, samtidig som vi er en stor energieksportør. Men nei, vi gjør ikke det vi har sagt vi skal gjøre, som å få forsvarsbudsjettet opp på Natos mål om to prosent av brutto nasjonalprodukt. Jeg begriper ikke at politikerne har mage til å la være. Deres kolleger fra mellomkrigstiden, den forrige mellomkrigstiden, har jo et litt dårlig ettermæle.

– Det er altså politikerne du klandrer?

– Ja, men ikke bare, som du hører.

– Finland og Sveriges mulige Nato-medlemskap vil styrke norsk sikkerhet, skriver FFI i Forsvarsanalysen 2023. Men samtidig vil det øke andre alliertes forventning om at de nordiske landene ivaretar sikkerheten på Natos nordflanke. Betyr det at amerikanerne ikke kommer like raskt? Og blir vi da tryggere?

– Vi må ikke tro at Norge er mye tryggere fordi Sverige og Finland kommer oss til unnsetning, nei. Sverige og Finland melder seg ikke inn for å hjelpe Norge, men for at Nato skal hjelpe dem. Vår rolle vil endres, særlig på landsiden. På luftsiden er Sverige, Finland og Norge med topp moderne kampfly svært sterke i relasjon til Russland.

– Har du mer du vil ha sagt med «din sterke stemme»?

– Et punkt jeg ikke har kastet inn ennå, gjelder utdanningen. Vi hadde en utdanningsreform for fem år siden. 40 prosent av investeringene i kompetanse ble kuttet. De la ned befalsskolen slik vi kjente den og gjorde utdanningsløpet mye kortere. En gang i tiden var offiserer en del av embetsstanden, i likhet med prester og jurister, med seks-syv års utdannelse. Nå kan du ha en bachelorgrad i hva som helst, i jazzballett, i religionshistorie, og legge ett års utdanning på toppen, så kan du gå ut i lederstillinger i Forsvaret. Riktignok ikke de høyeste stillingene, men da skal du kunne lede stridsvognoperasjoner. Vi var på nivå med leger og jurister, men er nå nede på ett års påbygging.

– Og her sitter du på Forsvarsmuseet og er breikjefta. Jeg så deg omtalt som en scholar-soldier.

– Ja, jeg har en doktorgrad i filosofi om militære doktriner, deres idéhistorie, i tillegg til den militære utdannelsen. Og er kanskje mer frittalende enn du er vant til fra folk i dette antrekket.

– Med unntak av Tormod Heier. Han fikk mye kritikk for å ha ment for mye i forkant av Ukraina-krigen. Så ble han sivil. Tilfeldig?

– Mange tolket det nok som at han var blitt bedt om det, men jeg tror det var et tilfeldig sammenfall i tid. Han søkte en sivil professorstilling på Stabsskolen, som han fikk.

– Da krigen brøt ut ble mange overrasket over hvor mange institusjoner vi har som forsker om forsvar og krig. Hva synes du om dem som er brukt mest av mediene?

– Palle Ydstebø og Geir Hågen Karlsen har truffet tonen godt ved hverken å skremme folk eller å berolige uten grunnlag. Problemet med Tormod var at han hadde vært en kritisk røst lenge med synspunkter på norsk sikkerhetspolitikk, som ligner de man finner langt til venstre innen SV. At han snakket i oberstløytnantuniform gjorde det jo spennende.

– Geir Hågen Karlsen har vært vararepresentant på Stortinget for Fremskrittspartiet.

– Ja, men uten at det han sier preges så sterkt av det.

– Selv tillater du deg å raljere over det du kaller et «loddent lag av løgner, halvsannheter og bullshit» fra general- og oberstnivå.

– Ja, jeg har raljert over mye. Forsvarets problem er ikke bare at vi ljuger om snikfilming i dusjen, men at vi ljuger hele tiden. Se hvordan vi snakker om mangfold som utelukkende en berikelse. Men alle vet jo at det også fører med seg utfordringer. Forsvaret var i sin tid uniformt. At vi utvider, kan kanskje gi et bra resultat til slutt, men å si at det er uproblematisk å blande 18–20 år gamle gutter og jenter på samme rom, er banalt, og det er ljug.

– Men synes også du at varslingssakene er alvorlige?

– Ja, det er klart vi må ta tak i slike ting, men noen har fått en forestilling om at forsvaret er et Kompani Lauritzen hvor deltagerne skal bli den beste versjonen av seg selv, drive selvrealisering. Min frykt er at Forsvaret er blitt Kompani Kristoffersen hvor vernepliktige er her for å realisere seg selv. Har vi det ikke hyggelig på brakka, må vi endre på noe. Før ville man sagt at grunnen til at du er her er at du skal trene på å ta livet av noen for å forsvare Norge.

– Men alt i alt er vel folk blitt mer opptatt av et godt forsvar dette siste året?

– Annekteringen av Krim i 2014 satte støkk i folk, men det var først i februar 2022 at det gikk opp for folk at det kan skje, at det kan bli krigshandlinger på norsk jord, at det kan skytes langtrekkende ild mot norske boligblokker og oljeplattformer. Da ble man brått opptatt av om vi har et forsvar som virker. Det hadde man ikke vært opptatt av på 25 år. Alvoret ble stort, i noen uker.

– Har vi latt det gå over?

– Ja, det er mitt inntrykk. Stemningen var preget av beskjedene om jodtabletter og flaskevann i kjelleren, men så viste det seg at den holdningen vi har hatt til krig, som noe fortidig, satt dypere. Dette mener jeg fremgår av diskusjonen om Natos mål om at medlemmene skal bruke to prosent av nasjonalbudsjettet til forsvar. Status er at 7 av de 30 medlemslandene gjør det, men det er bare tre som ikke har en plan for hvordan de skal komme opp i to prosent. Det er Canada, Norge og Luxembourg.

– Men beløpet øker jo, selv om prosentmålet ikke nås. Det er som med en-prosentmålet til bistand?

– Jeg lurer på hvordan sittende statsråd kan gå rundt i Natos hovedkvarter og forklare grekere, spanjoler og portugisere at vi er så rike at to prosent blir i overkant. Da krigen brøt ut var Tyskland raske til å love to prosent, og de har en plan, men Norge sier «mmjænei …». Det tyder på at kriseforståelsen ikke er til stede selv etter at vårt største naboland har angrepet et annet naboland.

Håkon Gundersen

Journalist i Morgenbladet siden 2002, før det høyskolelektor i journalistikk, Bodø, og journalist i NRK radio. Historiker av utdannelse og legning. Redigerer spalten «Morgenbladet for 100 år siden».