Forsvarsminister Gram holdt dette innlegget på starten av pressemøtet

God dag alle sammen.


Denne våren mottar regjeringen en rekke råd som grunnlag for utformingen av en ny Langtidsplan for forsvarssektoren.

To omfattende kommisjonsrapporter er overlevert, og det samme er Sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

Og i dag skal jeg motta Fagmilitært råd fra forsvarssjefen.

 

Forsvarssjefen er min og regjeringens nærmeste fagmilitære rådgiver.

Han skal fremme uavhengige fagmilitære råd.

Og Forsvarssjefen fikk i fjor høst et mandat fra regjeringen om å legge fram sitt innspill til den nye langtidsplanen som regjeringen skal legge fram til neste år.

 

Det rådet jeg skal motta her i dag blir et svært viktig innspill til hvordan vi kan styrke Forsvaret og Norges sikkerhet.

Regjeringen vil få et solid faglig grunnlag for å ta gode beslutninger som vil bidra til økt nasjonal trygghet, i rammen av NATO. 

La meg i den sammenheng også nevne at vi, i tillegg til de nasjonale råd vi mottar, også vil trekke på de forventninger og kapabilitetsmål til Norge som NATO arbeider med i sin forsvarsplanleggingsprosess.

 

De alvorlige endringene i vår sikkerhetspolitiske situasjon har kommet godt fram det siste året.

Russland utgjør i dag den største trusselen mot norsk og europeisk sikkerhet, og konfrontasjonen med Vesten er forventet å bli langvarig.

Norges strategiske posisjon blir viktigere, både for Russland og våre allierte.

Det er i norsk interesse at allierte viser vilje og evne til å bidra til sikkerhet i våre nærområder – og at vi kan tilrettelegge godt for det.

Samtidig må vi ta høyde for at Russlands aktivitet i nordområdene blir mindre forutsigbar.

Vi må forvente at Russland fortsatt vil forsøke å svekke vestlig samhold og vilje til å støtte Ukraina.

Både Russland og Kina benytter et bredt utvalg av virkemidler mot vesten. Vi blir mer utsatt for trusler, press og anslag.

 

Denne situasjonen stiller tydelige krav til innretningen av, og ambisjonene for, Forsvaret.

Sp/Ap-regjeringen har lagt stor vekt på at Forsvaret må virke og synes her og nå.

Det er både gjort omprioriteringer og økt satsing på forsvar og beredskap det siste året.

Samtidig gjør behovene i Forsvaret og den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen at vi trenger en langsiktig og større forpliktelse til å bygge opp forsvarsevnen.

Derfor må forsvarsbudsjettene øke mer og raskere.

Derfor har regjeringen bestemt at vi skal nå NATOs 2% mål allerede i 2026.

Voksende budsjetter vil likevel ikke bety at vi ikke står framfor vanskelige prioriteringer og avveininger.

Behovene er store, og regjeringen har selv konstatert at vi er på etterskudd med gjeldende langtidsplan, og at denne tok for stor risiko og har betydelige mangler når det gjelder å utvikle et balansert og framtidsrettet forsvar.

 

Norsk sikkerhet må forsvares hver dag. Tiden krever et større og mer moderne forsvar, som sammen med allierte kan forebygge konflikt, og som kan forsvare oss om vi må.

Et sterkt nasjonalt forsvar er også det viktigste bidraget til NATO. Vi må være villige til å hjelpe andre allierte og ha ressursene til å gjøre det på en troverdig måte, om vi selv skal forvente hjelp.

 

Det fagmilitære rådet som legges fram i dag er et svært viktig innspill til den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren.

Gjennom anbefalingene fra Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen, Forsvarssjefen og andre eksterne innspill, vil vi ha et godt grunnlag for å ta beslutninger om hvordan vi skal styrke Forvaret og norsk beredskap videre. 

Jeg vil da gi ordet til forsvarssjefen.

 

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen holdt dette innlegget da han presenterte det fagmilitære rådet (kan også ses på nett-TV)

 

Slide 1 – Introduksjon
Takk statsråd og velkommen til orientering om forsvarssjefens fagmilitære råd.
Jeg vil takke regjeringen for muligheten til å gi et fagmilitært råd og takk til alle som har bidratt i utarbeidelsen av rådet, representert ved brigader Huse og oberst Tørrisplass og jeg vil også takke for oppmerksomheten rådet får fra media.


Basert på mandatet gir mitt råd anbefalinger om skalerbare tiltak og prioriteringer som ivaretar forskjellige økonomiske utviklingsretninger. I tillegg gir jeg råd innenfor en rekke spesifikke forhold.


Rådet er helhetlig og skalerbart. Jeg har bevisst valgt å angi en retning gjennom å anbefale fem fokusområder som sammen styrker vår forsvarsevne. For meg er det viktig å gi et råd som setter retning, fremfor å gi råd som setter absolutte tall på enheter og strukturer. 


Rådet kommer i samme periode som både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen gir sine tilrådninger. NATO innfører et nytt planverk og en ny styrkemodell, og får nye nordiske medlemmer. De ulike rådene sammen med utviklingen i NATO gir et godt fundament for å utvikle en god langtidsplan for forsvarssektoren. 


Slide 2 – kartet
Norges sikkerhetssituasjon har endret seg de siste årene og vi står nå i en alvorlig tid preget av både uforutsigbarhet og usikkerhet. 


Russland er den fremste trusselen mot Norge og norske interesser. Angrepet på Ukraina viser at landet er villig til å bruke omfattende militærmakt for å nå sine mål. Europeisk sikkerhet, den internasjonale rettsorden og våre demokratiske verdier er under press, og sannsynligheten for konflikt som involverer Norge har økt. 


Betydningen av nordområdene og Arktis har økt. Våre allierte har i dag større tilstedeværelse i våre nærområder enn tidligere. Utviklingen vil kreve mer av Norge for å opprettholde både vår innflytelse og ivareta situasjonsforståelse. 
Finsk og svensk NATO-medlemskap påvirker Norges og våre alliertes sikkerhet i nordområdene og Østersjøområdet positivt. Norges betydning som forsterkningsområde for Norden har blitt viktigere. Allierte forsterkninger vil ikke lenger bare foregå til Norge, men også i transitt gjennom Norge til Sverige og Finland. 


Norge befinner seg i en sikkerhetssituasjon preget av et betydelig alvor. Russland fremstår som en ustabil og uforutsigbar aktør, og det er få tegn til politisk kursendring. 


Norge må bidra til stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder og være forberedt på å ta et større ansvar både for egen sikkerhet og bidrag til alliansen. Sannsynligheten for direkte konflikt har økt. Det er derfor min vurdering at Norge må styrke forsvarsevnen, både nasjonalt og i rammen av NATO – og denne styrkingen må skje raskt.

Slide 3 – Forsvarets status
Selv om Forsvaret har betydelige operative svakheter, er Forsvarets vedtatte innretning et godt utgangspunkt for videre utvikling. 


Det er mye som virker godt. Personellet vårt løser oppdrag hjemme og ute hver dag. Forsvaret har gjentatte ganger vist evne til å løse oppdukkende og viktige oppgaver, for eksempel gjennom donasjoner til Ukraina, uttrekningen fra Kabul, Heimevernets grensevakthold under pandemien og senest i forbindelse med støtten til evakueringen i Sudan. I tillegg investerer Forsvaret i og innfaser en rekke nytt og moderne materiell.


Regjeringen har tidligere pekt på at gjeldende langtidsplan legger til grunn for høy risiko i implementeringen av planen. Det er utfordringer knyttet til å realisere det vedtatte ambisjonsnivået. Utfordringene består blant annet av for optimistiske kostnadsestimater og oppdukkende merbehov ut over planforutsetningene da gjeldende langtidsplan ble vedtatt. 

Forsvaret har i dag ikke tilstrekkelig evne til å beskytte militære og sivile mål mot lufttrusler, eller til å bekjempe mål på lengre avstander. Vår evne til å opprettholde tilstedeværelse og operasjoner i maritime interesseområder er også for svak, og samtidig har ikke Forsvaret nok volum til å gjennomføre operasjoner over tid. 


I tillegg har Forsvaret utfordringer og mangler innenfor personell, eiendom, bygg og anlegg, materiell, ammunisjon, drivstoff og IKT.


Dagens personell- og kompetansesituasjon er den største risikofaktoren for utviklingen av Forsvaret. I tillegg har vedlikehold, verdibevaring og oppgraderinger av nasjonal og alliert infrastruktur og bygningsmasse over tid ikke vært prioritert. Etterslepet er stort og økende. 


Lagerbeholdningen av ammunisjon, særlig innenfor stridsavgjørende ammunisjon, er heller ikke tilstrekkelig. 
Oppsummert viser dette at forholdet mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi ikke er i balanse i dag. 


For å realisere gjeldende langtidsplan, er det et beregnet merbehov frem til 2028 på rundt 58 milliarder kroner. Gitt at ambisjonene oppjusteres til også å inkludere stridsavgjørende ammunisjon og verdibevaring av eiendom, er merbehovet beregnet til i underkant av 80 milliarder kroner frem mot 2028.


Slide 4 – Skalerbar styrking
Den nasjonale forsvarsevnen må styrkes. Min anbefaling er å styrke forsvarsevnen gjennom fem fokusområder. Fokusområdene gir veivalg og retning for den fremtidige utviklingen av Forsvaret. 


Samtidig er vår forsvarsevne ikke bare avhengig av at alle tiltakene blir realisert. Det norske forsvarskonseptet innebærer at vi ikke møter en motstander alene, Gjennom vår alliansetilknytning vil alle angrep på Norge bli møtt med motstand. Enhver vekst vil imidlertid tilføre Forsvaret økt evne som bidrar til å redusere risiko og sårbarheter. 


Derfor legger jeg til rette for en skalerbar tilnærming og synliggjør prioriteter innenfor og på tvers av fokusområdene. De fem fokusområdene som bør ligge til grunn for utviklingen av Forsvaret er: 
•    Å utbedre svakheter ved dagens struktur 
•    Å styrke den maritime overflatestrukturen- både marinen og kystvakten
•    Å anskaffe tilstrekkelig luftvern..
•    ..og langtrekkende presisjonsvåpen
•    Og å øke Forsvarets volum 


Slide 5 - Utbedre svakheter
For å legge til rette for at Forsvarets eksisterende og allerede vedtatte strukturelementer-altså det Forsvaret vi har, kan oppnå tilfredsstillende operativ status, anbefaler jeg først tiltak som bidrar til å utbedre identifiserte svakheter ved strukturen: 
•    Fylle Forsvaret med tilstrekkelig kompetanse og personell
•    Sørge for at eiendom, bygg og anlegg tilfredsstiller krav til forsvarlige bo- og arbeidsforhold til personellet
•    Øke materiell- og ammunisjonsbeholdninger
•    Og, å modernisere og effektivisere den digitale grunnmuren i Forsvaret, altså Forsvarets IKT.


Slide 6 – Maritim overflatestruktur
Norges store havområder, lange kystlinje og betydelige økonomiske interesser i maritim sektor gjør det nødvendig å ivareta og utvikle Forsvarets evne til å operere i det disse havområdene.


Forsvarets fartøy har delvis utdaterte systemer om bord som er ressurskrevende å holde i drift, samtidig som eksempelvis flere av Kystvaktens fartøyer også må erstattes. 


Jeg anbefaler derfor en styrking og fornyelse av den maritime overflatestrukturen-det vil si alle overflatefartøy i Sjøforsvaret og samtidig redusere antall fartøystyper.  


For at Norge sammen med allierte skal kunne sikre egen forsvarsevne og understøtte alliert mottak langs kysten, anbefaler jeg å anskaffe minimum fire og helst seks nye fregatter.


I tillegg til fregattene anbefaler jeg at overflatestrukturen bygges opp omkring store og små standardfartøy. Fartøyene bør være basert på tilpassede sivile standarder for å effektivisere drift og understøttelse gjennom levetiden og muliggjøre innfasing av mer miljøvennlige fremdriftslinjer. Jeg anbefaler å anskaffe inntil 4 store standardfartøy og inntil 16 mindre standardfartøy med modulære våpen- og sensorsystemer. Det skaper fleksibilitet.
For å sikre en helhetlig utvikling, anbefaler jeg å etablere et eget programområde for maritim overflatestruktur som ser helhetlig på utviklingen av våre overflatefartøy. 

Slide 7 – luftvern
Våpenutviklingen gjør det mulig å ramme mål i hele Norge med kryssermissiler, ballistiske missiler og ubemannede luftsystemer, noe som er tydelig demonstrert i flere konflikter de siste årene. 


Forsvaret mangler i dag tilstrekkelig luftvern til å beskytte militære mål og sivile samfunnsfunksjoner samtidig. I tillegg mangler Forsvaret evne til beskyttelse mot ballistiske missiler. I tillegg er muligheten til beskyttelse mot mindre ubemannede systemer og droner marginal. 


Jeg anbefaler derfor å styrke Forsvarets eksisterende luftvern med kort og mellomlang rekkevidde. Hensikten er å kunne beskytte sivile og militære områder samtidig, for så å investere i nye luftvernsystemer med lang rekkevidde som gir beskyttelse mot ballistiske missiler. Styrkingen bør skje i rammen av dagens NASAMS-system. 

Det er også behov for å styrke luftvernet for landstyrkene og Forsvarets evne til å bekjempe droner av alle størrelser.

Slide 8 - Langtrekkende ild
Forsvaret må ha evne til å påvirke en motstander med et bredt spekter av virkemidler. Mulighet til å slå tilbake blir særlig viktig i kamp mot en motstander som opererer flere typer langtrekkende våpensystem. For å styrke evnen til å påføre en motstander tap, anbefaler jeg å øke Forsvarets evne til langtrekkende presisjonsild fra alle domener, altså land, sjø og luft. 


I prioritets rekkefølge bør Forsvaret styrke ildkraften i vår nordlige landsdel ved å styrke vedtatte planer gjennom å etablere en fullverdig rakettartilleribataljon. Deretter bør Forsvaret etablere en rørartilleribataljon med lang rekkevidde i Finnmark landforsvar. 


Den fremtidige maritime overflatestrukturen må innrettes mot å kunne levere langtrekkende ild. Kampflyene må i tillegg til Joint Strike Missile som er på vei inn, utrustes med flere relevante våpen som øker evnen til å bryte gjennom motstanderens luftvern.

Slide 9 – øke volum
Forsvarets volum må økes i alle domener. Økt volum gir mulighet til både å kraftsamle styrker og til å operere i flere områder samtidig, både hjemme og ute. Større volum gir også Forsvaret nødvendig utholdenhet til å opprettholde operasjoner over tid. 


Tiltak som øker Forsvarets evne til situasjonsforståelse, kommando-og-kontroll, ildkraft og mobilitet bør vektlegges. 

Jeg anbefaler derfor følgende prioriterte tiltak avhengig av de tildelte økonomiske rammene: 
•    Styrking av vår evne til bedre etterretning i hele Forsvaret.
•    Styrke evnen til å gjennomføre operasjoner i cyber- og romdomenet
•    Nye helikoptre, deriblant anti-ubåthelikopter, helikopter tilpasset spesialstyrkeoperasjoner og middelstunge transporthelikoptre
•    Økt antall ubåter
•    Etablere en mobiliserbar brigade
•    Styrke luftvarslingskjeden

Slide 10 – vekststrategi (modellen)
I tillegg til fokusområdene har jeg har gitt spesifikke råd innenfor enkeltområder. Eksempelvis råd relatert til personell og kompetanse, eiendom-, bygg og anlegg, klima og miljø, samt innovasjon og teknologi. 
For å sikre en skalerbar tilnærming, anbefaler jeg en vekststrategi som kan tilpasses den økonomiske banen som legges til grunn i neste langtidsplan. 
Gitt et økonomisk handlingsrom, bør styrkingen innenfor alle de fem fokusområdene jeg har nevnt gjennomføres parallelt. 

Gitt et begrenset økt økonomisk handlingsrom, anbefaler jeg en vekststrategi som: 
•    Innledningsvis vektlegger å utbedre svakhetene i dagens struktur samtidig som allerede vedtatte strukturelementer innføres
•    Parallelt bør fokus gradvis endres til å styrke Forsvarets evne til maritime operasjoner gjennom å gradvis fornye våre overflatefartøy
•    Deretter må evne til å beskytte Norge mot lufttrusler vektlegges
•    Før Forsvaret styrker evnen til å påføre en motstander tap med langtrekkende presisjonsvåpen
•    Til slutt vil jeg prioritere tiltak som øker Forsvarets volum for å sikre større utholdenhet og evne til å operere flere steder samtidig 
For å realisere rådets høyeste ambisjon er det estimert et behov for å øke bevilgningene til forsvarssektoren med om lag åtte milliarder kroner ekstra hvert år i perioden fra og med 2025 til og med 2031. 

Fornyelse av den maritime overflatestrukturen anbefales tilleggsfinansiert helt eller delvis ut over den beskrevne økningen, gitt det økonomiske omfanget av tiltaket. 
Den totale økningen kommer i tillegg til den vedtatte planlagte satsingen i langtidsplanen. 


Avslutning:
Statsråd; Vi står i en alvorlig tid som krever en betydelig styrking av vår forsvarsevne.  


Mitt fagmilitære råd peker på fem fokusområder som angir retning for en skalerbar styrking av forsvarsevnen som skal bidra til å gjøre Norge tryggere i en usikker tid. For å lykkes må satsningen starte raskt. 


Statsråd - Her er mitt fagmilitære råd til regjeringen. Det kan lastes ned på denne QR-koden, og leses både digitalt og det kan lyttes til. Takk for oppmerksomheten!