Europas forhold til Russland sett fra redaktørstolen i The Economist

 

Adam Roberts

Digital redaktør

Hei fra Narva,

Noen ganger påvirker hvor du står virkelig hvordan du tenker. Jeg har nettopp tilbrakt søndagen min med å stampe i snøen i en estisk grenseby, Narva, med utsikt over en elv som markerer landets østlige grense. Tvers over den smale strekningen med grått vann, flekket med is, ligger en knebøy og sjarmløs russisk by, Ivangorod. Ikke langt over horisonten ligger St Petersburg, Russlands andre by. Grensen her er stengt for reise for de fleste, bortsett fra noen få russiske passholdere. I denne delen av NATO truer Russland veldig stort.

Det er et problem. Russland blir stadig mer fiendtlig. Dette er bare ett hjørne av en 2500 km (eller så) grense der NATO støter direkte mot sin rival. Som jeg har hørt gjentatte ganger fra politi og andre tjenestemenn i Narva, blir dette en stadig kaldere frontlinje for geopolitikk. Lengden på den grensen ble omtrent doblet i fjor da Finland i nærheten (og deretter Sverige) ble med i NATO. Hvis Ukraina noen gang skulle bli med, som det burde kunne en dag, ville linjen bli betydelig utvidet. På Narva er det godt overvåket av det profesjonelle politiet og grensevaktene som jeg besøkte. De er på sin side støttet av britiske og andre NATO-tropper som er utplassert til Estland.

I virkeligheten kan imidlertid disse små vestlige styrkene tjene som lite mer enn en snubletråd. Hvis Russland under Vladimir Putin ønsker å teste NATOs besluttsomhet direkte i løpet av de neste årene – og advarsler vokser om at han vil eskalere fra sin allerede aggressive bruk av cyber- og hybridkrigføring, sabotasje og attentater i Vesten – kan han starte et sted som Narva. Han snakket i 2022 om å bli med Narva til Russland igjen. Her, på grunn av tvangsdeportasjoner i forrige århundre, er det store flertallet av esterne etnisk russiske – rundt en tredjedel av lokalbefolkningen i Narva er til og med russiske statsborgere. De fleste er dypt sympatiske med Russland. Putin kan hevde et påskudd om at han må "beskytte" andre russisktalende. (Bare ta en titt i mellomtiden på hvordan Russland gjeninnfører sitt grep om Georgia. En overveldende EU-vennlig befolkning protesterer denne helgen mot en regjering som i økende grad går Russlands ærend. Les vår artikkel om situasjonen.)

Estland kjenner Russlands historie altfor godt. Da jeg sist besøkte Tallinn, på midten av 1990-tallet, surret folket av optimisme fordi de nylig hadde trukket på skuldrene fra den store bjørnens flere tiår lange grep. I store deler av det 20. århundre hadde Russland strupet Estland. Estlanderne vet at deres uavhengighet kan bli truet igjen, selv om de nå sitter innenfor både EU og NATO. Så det er ikke rart at de de siste par årene har vært i forkant med å prøve å presse andre i Europa til å gjøre mer for Ukraina, og å stå opp mot trusselen fra Putin.

Lederne for ti nordeuropeiske land – inkludert Sir Keir Starmer, Storbritannias statsminister – samles i Tallinn i løpet av de neste dagene. De vil diskutere hvordan de mer dynamiske delene av Europa må begynne å tilby lederskap innenfor NATO. Det er lenge på tide. Storbritannia, for en, må stivne sin besluttsomhet. Som vår Charlemagne-spaltist om Europa skriver, vil for få europeiske politikere, allerede upopulære, fortelle velgerne sine at skattene må øke for å betale for høyere militærutgifter. I stedet er de enige om at noen bør konfrontere Russland, men antyder at det kan skje uten at utgiftene går opp. Langt bedre å fortelle det rett til velgerne.

Mange NATO-medlemmer nå (eller vil snart) nå et mål om å bruke 2 % av BNP på forsvar. Men det tallet er helt klart for lavt. Russland bruker 8 % av BNP til sine væpnede styrker og annen sikkerhet, og Putin ser ut til å bruke stadig mer i de kommende årene. Russlands militære tyngde er allerede minst like stor som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Polen til sammen. Uten den dominerende tilstedeværelsen av Amerika i NATO, med andre ord, ville Europa bli stående i en umulig situasjon. Donald Trump blir president neste måned. Europeere: klokken tikker.