Store eller små helikoptre i redningstjenesten?

Redningstjenesten står overfor store utfordringer fremover. Norge har fått over 230 000 km2 nytt havområde hvor det blir norsk virksomhet. Samtidig øker den strategiske interessen for nordområdene. Det betyr at behovet for lang rekkevidde og kapasitet blir, eller iallfall bør bli vektlagt i større grad enn tidligere.
Norges nye ansvarsområder:

Ill: Stavanger Aftenblad

Dessverre så arbeides det fra enkelte hold for at helikoptre med liten rekkevidde skal inn i tjenesten som nytt redningshelikopter. Grunnen til et slikt syn er at helikoptrene må dimensjoneres etter de områder hvor det er størst søk- og redningsvirksomhet, altså over land eller i kystnære strøk. Dernest at helikoptrene må kunne lande på landingsplasser på tak på sykehusområdet. Disse to elementene tar ikke høyde for ulykker nær ytterkanten av vårt redningsansvarsområde slik det er definert av FN organet International Maritime Organization, IMO. Statlige organer og utvalg har gjentatte ganger vurdert akkurat denne problemstillingen og finner hver eneste gang at tjenesten må dimensjoneres etter det verst tenkelige scenario, nemlig at et passasjerhelikopter med 23 personer om bord nødlander på sjøen langt til havs. Det betyr videre at helikopteret må ha en rekkevidde på i allfall 250 nautiske mil for der å kunne plukke opp 23 nødstedte. Redningsansvarsområdet ser slik ut:

Ill.: Helikopterfaglig Forum

Det hevdes fra noen at en må ta i betraktning skipsbårne helikoptre. Det hadde vært greit dersom en var garantert at slike befinner seg i området hvor hendelsen inntreffer. Som leseren uten videre forstår, så er dette umulig å garantere fordi en ikke kan forutse seilingsplanen til fregattene og kystvaktfartøyene 20 år fra nå.

De som arbeider for mindre helikoptre enn Sea King må klart tilkjennegi hva slags rekkevidde disse skal ha og alternative løsninger dersom en ulykke inntreffer utenfor disses rekkevidde. Det er særdeles vanskelig å se for seg alternativer til landbaserte maskiner med lang rekkevidde. Som eksempel på en maskin som synes uegnet av enkelte, er AW101. Denne ”kjempemaskinen” er bare marginalt større enn Sea King, men med lang rekkevidde og stor kapasitet. Danskene har kjørt tester på vinden som oppstår under helikoptrene i oppheisingsfasen, og AW101 kommer ikke dårligere ut enn andre maskiner. Når det gjelder landingsplasser på sykehus så er det vanligvis en plass på bakken en kan lande på dersom landingsplassen på tak ikke tåler vekten av større maskiner. Sjekk forskjellen på Sea King og AW101:

Det er naturlig å vurdere om ambulansehelikoptrene som disponeres av Statens Luftambulanse bør være utstyrt med redningsheis. I dag kan disse bare løfte nødstedte med en redningsslynge, og da bare en om gangen. De kan ikke heises inn i maskinen. Det finnes lette typer heiser som egner seg for mindre maskiner. Sjekk http://www.ecms-gmbh.de/
Nå må regjeringen instruere berørte departementer i å fullføre innkjøpsprosessen i løpet av 6 mndr. slik at ikke nødstedtes liv settes i fare på grunn av noe som synes som evigvarende byråkratiske foranstaltninger.