Komposittkonkurrentene - utvikling av skadedeteksjon

Dette er overskriften på en artikkel i Teknisk Ukeblad 0111. Det vises i artikkelen til de nye flyene B787 og A350XWB og deres konstruksjon som for en stor del består av kompositter istedet for tradisjonell aluminium. Dette er ikke nytt, det gjelder også skroget til V-22 Osprey som er avbildet her. Allerede da XV15 fløy for første gang i 1977 fant undertegnede at maskinens etterfølger, AB609, skulle bygges i komposittmateriale. Som saksansvarlig i Norsk Flygerforbund fikk jeg anledning til å sette meg inn i konstruksjonen og styrker og svakheter ved komposittmaterialene som ble utviklet på 80-tallet. Det man var mest redd for var skader på bakken, altså at et fly ble påkjørt av for eksempel en catering truck. Hypotetisk tilfelle: Sjåføren visste at han hadde kjørt på flyet, men han kunne ikke se noen skade. Han kikket rundt seg og så ingen, så han fortsatte med jobben. Han hadde truffet skroget der pressure bulkhead satt og skadet dette. Dagen etter ramlet flyet ned av ukjent årsak. Det var nemlig slik at skaden var stor under huden på flyet, og trykkskottet kolapset og skadet vitale systemer. Det ble på det tidspunkt sett på som kontruksjonens største svakhet. Nå leser jeg i TU at norske firmaer samarbeider om utviklingen av sprekkdeteksjonsutstyr, altså inspeksjon og tolkning av data. Det fremkommer at Airbus alt benytter slikt utstyr, og det er beroliggende. Foto: Per Gram