Aktuell kommentar fra Luftforsvarets flyplassjef på Rygge.
- Publisert 20.12.2013 14:55
Rolf Folland.
Vi vil ikke greie å forbedre den norske helikopterberedskapen slik vi ønsker, om vi ikke evner å tenke helhetlig og i sammenheng. Debatten om den norske helikopterberedskapen har blusset opp etter den tragiske busskapringen på Tyin i forrige måned. Selv om det er bred enighet om at beredskapen må forbedres, ser vi ikke de ønskelige resultatene.
I tiden etter terroraksjonen 22. juli 2011 ble norsk helikopterberedskap for alvor et omdiskutert tema med tverrfaglig ønske om å forbedre situasjonen. Likevel er vi i ferd med å miste det mest åpenbare av syne: Vi ser ikke ressursene helhetlig og i sammenheng. Norge har en stor helikopterflåte som skal kunne løse ulike oppdrag og hendelser. Men fremdeles står brann-, politi og redningshelikoptrene på hver sin base, med sin egen kultur for organisering og samarbeid med blikket festet på egen sektor. Det vil være en betydelig forbedring i beredskapen om man kan samle miljøene og kompetansen.
Fra 2017 får vi nye redningshelikoptre og i den forbindelse skal regjeringen investere i nye hangarer og bygg på blant annet Rygge. Politiet planlegger helikopterbase på Alna i Oslo. Forsvaret på sin side, vil ha et eget helikopterøvingsfelt på Østlandet som kanskje blir lokalisert på Rygge. Potensialet er stort, midlene er avsatt og viljen til å bli bedre er absolutt til stede. Likevel står vi i fare for å bomme på hovedutfordringen – å bringe samvirke fra ord til handling. Vi behøver en helhetlig plan for en samlet helikopterberedskap.
Så hva slags helikopterberedskap har vi egentlig? Akuttberedskapen er høyest i rednings- og i helsesektoren. Vi har redningshelikoptre stående på 15 minutters beredskap ved seks baser langs kysten i Norge. Dette løses av Luftforsvaret med de aldrende, men høyst dugelige Sea King-helikoptrene. Oppdragene består av søk og redning, ambulanseoppdrag og støtte til politi og forsvar. Etter 22. juli har redningshelikoptrene også fått revitalisert oppdraget med transportstøtte for politiet i akutte situasjoner.
Politihelikoptrene er for små til at de kan forflytte personell. Det har heller ikke vært oppgaven. Når enkelte argumenterer for flere politihelikoptre oppleves det ikke som argumentasjon for flere observasjonsplattformer, men for å kunne forflytte politiet i kritiske situasjoner. Det vil i så fall bli en ny rolle og ny type helikopter som må tilføres politiet. Forsvaret har beredskap med to Bell 412 helikopter stasjonert på Rygge. Her er primære brukere politiets beredskapstropp og Forsvarets spesialkommando. Beredskapstiden er på to timer, men det diskuteres om denne bør reduseres. Helikoptrene på Rygge kan benyttes til transportoppdrag, men også som et skarpt verktøy i innsatsen og som en plattform for våpenbruk. Direktoratet for sivil beredskap (DSB) har ansvar for at det står brannhelikopter på beredskap i sommermånedene. Dette helikopteret holder fast til på Kjeller ved Lillestrøm. Det som må til er å samle de små helikoptermiljøene på Østlandet på en felles øvings- og treningsbase. Det vil føre til økt erfaringsutveksling, mer felles trening, utvikling av felles prosedyrer og dermed en mer effektiv og sikker innsats.
Det vil føre til sikker kontroll i lufta samtidig som man øker effektiviteten ved en felles tenkning rundt ressursutnyttelse i situasjonen. Vi har både ressurser, materiell og kompetanse for norsk helikopterberedskap. Men slagkraft følger av tett koordinering og samvirke. Vi trenger mer samarbeid og mer samhandling på tvers av sektorer. Svaret er å samle ressurser og kompetanse i et felles treningssenter. En slik fellesarena kan vi utvikle på Rygge flystasjon i forbindelse med omstillingen som frigjør kapasitet. Muligheten er enestående. Grip sjansen!
I tiden etter terroraksjonen 22. juli 2011 ble norsk helikopterberedskap for alvor et omdiskutert tema med tverrfaglig ønske om å forbedre situasjonen. Likevel er vi i ferd med å miste det mest åpenbare av syne: Vi ser ikke ressursene helhetlig og i sammenheng. Norge har en stor helikopterflåte som skal kunne løse ulike oppdrag og hendelser. Men fremdeles står brann-, politi og redningshelikoptrene på hver sin base, med sin egen kultur for organisering og samarbeid med blikket festet på egen sektor. Det vil være en betydelig forbedring i beredskapen om man kan samle miljøene og kompetansen.
Fra 2017 får vi nye redningshelikoptre og i den forbindelse skal regjeringen investere i nye hangarer og bygg på blant annet Rygge. Politiet planlegger helikopterbase på Alna i Oslo. Forsvaret på sin side, vil ha et eget helikopterøvingsfelt på Østlandet som kanskje blir lokalisert på Rygge. Potensialet er stort, midlene er avsatt og viljen til å bli bedre er absolutt til stede. Likevel står vi i fare for å bomme på hovedutfordringen – å bringe samvirke fra ord til handling. Vi behøver en helhetlig plan for en samlet helikopterberedskap.
Så hva slags helikopterberedskap har vi egentlig? Akuttberedskapen er høyest i rednings- og i helsesektoren. Vi har redningshelikoptre stående på 15 minutters beredskap ved seks baser langs kysten i Norge. Dette løses av Luftforsvaret med de aldrende, men høyst dugelige Sea King-helikoptrene. Oppdragene består av søk og redning, ambulanseoppdrag og støtte til politi og forsvar. Etter 22. juli har redningshelikoptrene også fått revitalisert oppdraget med transportstøtte for politiet i akutte situasjoner.
Når enkelte argumenterer for flere politihelikoptre oppleves det ikke som argumentasjon for flere observasjonsplattformer, men for å kunne forflytte politiet i kritiske situasjoner.Ambulansehelikoptrene er mindre helikoptre som løser oppdrag for Helseforetakene. De har en høy beredskap fra 11 baser i Norge og rykker ut på 15 minutter. Ambulansehelikoptertjenesten kjøpes inn av Helseforetakene og leveres av Norsk Luftambulanse og Lufttransport. Politihelikoptertjenesten er relativt ny i Norge og består av to helikoptre stasjonert på Gardermoen. Dette er et lite og sårbart miljø. Politihelikopteret har et nasjonalt oppdrag for politiet og er i første rekke en observasjonsplattform med svært gode sensorer.
Politihelikoptrene er for små til at de kan forflytte personell. Det har heller ikke vært oppgaven. Når enkelte argumenterer for flere politihelikoptre oppleves det ikke som argumentasjon for flere observasjonsplattformer, men for å kunne forflytte politiet i kritiske situasjoner. Det vil i så fall bli en ny rolle og ny type helikopter som må tilføres politiet. Forsvaret har beredskap med to Bell 412 helikopter stasjonert på Rygge. Her er primære brukere politiets beredskapstropp og Forsvarets spesialkommando. Beredskapstiden er på to timer, men det diskuteres om denne bør reduseres. Helikoptrene på Rygge kan benyttes til transportoppdrag, men også som et skarpt verktøy i innsatsen og som en plattform for våpenbruk. Direktoratet for sivil beredskap (DSB) har ansvar for at det står brannhelikopter på beredskap i sommermånedene. Dette helikopteret holder fast til på Kjeller ved Lillestrøm. Det som må til er å samle de små helikoptermiljøene på Østlandet på en felles øvings- og treningsbase. Det vil føre til økt erfaringsutveksling, mer felles trening, utvikling av felles prosedyrer og dermed en mer effektiv og sikker innsats.
Det vil føre til sikker kontroll i lufta samtidig som man øker effektiviteten ved en felles tenkning rundt ressursutnyttelse i situasjonen. Vi har både ressurser, materiell og kompetanse for norsk helikopterberedskap. Men slagkraft følger av tett koordinering og samvirke. Vi trenger mer samarbeid og mer samhandling på tvers av sektorer. Svaret er å samle ressurser og kompetanse i et felles treningssenter. En slik fellesarena kan vi utvikle på Rygge flystasjon i forbindelse med omstillingen som frigjør kapasitet. Muligheten er enestående. Grip sjansen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.