F-35 - Fra Forsvarsdepartementet

 

Derfor er vi ikke bekymret for funn i F-35-rapport

-Det er bare sunt at et så stort program som F-35 holdes ekstra i ørene av de ulike amerikanske test- og evalueringsmyndighetene. Informasjonen rapporten bygger på er vi allerede kjent med gjennom F-35-partnerskapet, og vi vurderer den nøye og tar den med oss videre i arbeidet vårt. Vi er ikke bekymret over funnene i F-35-rapporten, sier Anders Melheim, programdirektør i det norske Kampflyprogrammet.
Les her for mer informasjon om hvorfor.
Les også den forrige nettsaken vi la ut om rapporten for en uke siden her.

Sprekkdannelser

Alle metall-/komposittkonstruksjoner, inkludert kampfly vil få sprekker i skrog og konstruksjon over tid på grunn av de belastningene de utsettes for. På bakgrunn av dette testes hver av de tre modellene av F-35 i en spesialbygget test-rigg som utsetter flyene for press og vibrasjoner som tilsvarer de påkjenningene flyet vil utsettes for i løpet av en hel levetid, dvs. 8000 flytimer. Sprekkdannelsene som har blitt oppdaget har derfor ikke kommet frem under testflyvning, men i løpet av testing i denne riggen tilsvarende rundt 30 år med operativ drift.

 

Her testes et F-35C i en statisk test rigg, hvor flyet utsettes for påkjenninger tilsvarende 8000 timer, eller rundt 30 år med drift. Det er i løpet av denne testingen at man har funnet sprekker i deler av skroget. (Foto: Lockheed Martin)

Noen medieoppslag omtaler disse sprekkdannelsene som "tildels betydelige" men det blir en misvisende fremstilling. For modellen Norge skal anskaffe, F-35A, har man kun oppdaget et fåtall tilfeller av sprekkdannelser i løpet av disse testene. Dette er mindre enn det som var forventet, og disse er allerede utbedret før de norske flyene bygges. De flyene som produseres i dag av denne typen vil derfor ikke få dette problemet. De sprekkdannelsene som er funnet på de to andre versjonene av F-35 (B og C) er ikke relatert til den versjonen Norge kjøper. Alle flymodellene skal nå testes til tilsvarende 16 000 flytimer, altså to ganger det de er designet for. I tillegg vurderes det å utvide testene etter dette med ytterligere 8000 timer som for et tredje livsløp. Ingen andre kampfly har i utviklings- og testfasen gjennomført så grundig strukturell testing som det er planlagt for F-35. Dette er tester vi følger nøye, da disse vil gi oss en indikasjon på hvor store marginer vi som bruker av flyet vil ha dersom bruken av flyet endrer seg over tid i forhold til det det opprinnelig var designet for.
Det vises også til at flyene ble satt på bakken i en uke i 2013 grunnet sprekkdannelser. Dette er bare delvis riktig. I slutten av februar 2013 ble det oppdaget en 14 mm sprekk i et turbinblad i motoren på et av testflyene som førte til en stopp i flygning med F-35, noe vi også fortalte om den gang. Etter en uke kunne man begynne flygninger igjen etter at det var fastslått at ingen av de andre testflyene hadde lignende skader, og senere fant man ut at det var en feil i produksjonen av turbinbladet, og at denne motoren hadde blitt utsatt for påkjenninger langt ut over det som den ville møte i operativ tjeneste. Det var altså ingen sprekkdannelser i selve flyet, og ingen som vil påvirke norske fly.
Hvorfor er vi ikke bekymret? Årsakene til sprekkdannelsene som er påvist gjennom testprogrammet er identifisert, tiltak er iverksatt og funnene vil ikke påvirke norske F-35.

Materialer skaller av

Dette funnet ble gjort tidlig i programmet. Materialene det er snakk om er et varmebelegg som er lagt på innsiden av de to halefinnene på F-35 som ligger nærmest motoren.

 

Skadene på grunn av varme har oppstått her, nærmest motoren, i forbindelse med bruk av etterbrenneren i visse tester. Dette vil ikke skape utfordringer for vanlig operativ bruk av flyet. (Lockheed Martin/Forsvarsdepartementet)

For å gjennomføre enkelte spesielle tester med ekstremt høye angrepsvinkler må man operere F-35 på en måte som ikke er representativ for vanlig operativ bruk. I forbindelse med disse flygningene har man oppdaget at langvarig bruk av den svært kraftige F-35-motoren under disse spesielle forholdene skader varmebelegget på disse halefinnene. To av testflyene er derfor utstyrt med et modifisert varmebelegg for å kunne fortsette testene fullt ut. Dette vil derimot ikke påvirke vanlig operativ drift av flyet.
Hvorfor er vi ikke bekymret? Halefinnene vil ikke utsettes for denne typen varmepåkjenninger ved vanlig drift av F-35.

Forsinkelser i testprogrammet

I motsetning til hva som hevdes i medieoppslag så er faktisk det overordnede testprogrammet for F-35 i rute. Det er derimot variasjoner på ulike områder - noen steder ligger man foran, og andre steder ligger man bak programmet. Programvareutvikling er et område hvor man har noen forsinkelser, og dette skyldes utfordringer med å få alle systemene om bord i flyet til å fungere sammen, og med å få gode nok sensordata til flygeren. Dette har man nå truffet en rekke tiltak for å få rettet opp, og både det flernasjonale F-35-programmet og det amerikanske marineinfanteriet, som skal begynne operativ bruk av flyet i 2015, mener at de skal kunne holde denne tidsplanen. Dette er to år før de første flyene hentes hjem til Norge for å starte oppbyggingen av det nye kampflyvåpenet. Det norske luftforsvaret skal deretter etablere en initiell operativ evne med F-35 i 2019. Vi har derfor en buffer i utviklingen i forhold til våre egne behov. Dette gjør at de utfordringene en nå trekker frem ikke vil påvirke norsk bruk av F-35.

Hvorfor er vi ikke bekymret? Problemene er under utbedring, og vi har en tidsbuffer på fire år før etableringen av en initiell operativ evne med F-35

 

- Uakseptabel for kampoperasjoner

 

Dette er et sitat hentet fra rapporten og som er tatt ut av sammenheng. F-35 er fortsatt i utvikling, og skal derfor ikke være klart for kampoperasjoner enda. For å gjennomføre tester av våpen og andre systemer på flyet før alle delene av flyet er ferdig utviklet har man derfor måttet bruke enkelte midlertidige løsninger.

 

Her skyter F-35 et luft-til-luft missil mot et luftmål for første gang i oktober 2013. For å kunne gjøre dette før programvaren var ferdig utviklet og systemene var ferdig testet måtte man få på plass mellomløsninger som rapporten omtaler som "uakseptable for kampoperasjoner." Det er heller ikke meningen at disse skal brukes i slike sammenhenger. (Foto: Lockheed Martin)

Dette ville ikke vært akseptabelt i kampoperasjoner. Dette er heller ikke meningen at skal skje, og slike midlertidige løsninger vil ikke lenger være nødvendige når Norge skal etablere initiell operativ evne fra 2019 da utviklingsprogrammet skal være ferdigstilt i 2017, altså to år før dette. Den versjonen av flyet Norge kjøper planlegger det amerikanske luftforsvaret å sette i operativ tjeneste allerede i 2016, altså tre år før Norge.
Hvorfor er vi ikke bekymret? Det er ikke meningen at F-35 skal være klart for kampoperasjoner enda, og utviklingsprogrammet vil avsluttes i god tid før Norge skal etablere en initiell operativ evne med F-35.