Torp og Skien får regning fra Avinor

Avinor varsler en juridisk prosess mot Sandefjord lufthavn Torp. De mener de leverer en tjeneste, som Torp ikke betaler for.
Foto: Jan Gulliksen / NRK

Avinor truer Torp med rettssak

Partene er uenige om hvem som skal betale for innflygningskontroll. Regningen er på over 30 millioner kroner.

Av

Journalist Fredrik Laland Ekeli

Journalist Anette Dotseth Stensholt

Journalist Anders Wam Bjerkeseth@anderswb

 

Publisert i dag, for 4 timer siden

«Avinor ønsker å få avklart hvorvidt Torp og Skien lufthavner plikter å betale for innflygningskontrollen som leveres fra Avinor, og har i dag varslet lufthavnene om at det kan bli tatt rettslige skritt for å få en slik avklaring.»
Det opplyser Avinor i en pressemelding torsdag.
– Manglende betaling medfører at kostnadene blir skjøvet over på de flyselskapene som flyr ved de andre lufthavnene i Norge. Derfor har vi varslet rettslig prosess for å avklare partenes rettigheter og plikter, hvor vi krever betaling for tjenesten i årene 2012-2014, sier flysikringsdirektør Anders Kirsebom ved Avinor ifølge pressemeldingen.

– Når man får en tjeneste levert, så må man betale for den, sier flysikringsdirektør i Avinor, Anders Kirsebom.
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen / Avinor

Til NRK.no utdyper han:

– Vårt utgangspunkt er at når man får en tjeneste, så må man betale for den. Vi driver innflyvningskontroll på begge sider av Oslofjorden, og tjenesten blir levert. Dette er en diskusjon som har pågått i flere år, og vi varslet betalingsplikt i brev både i 2010, 2011 og 2012, sier Kirsebom. 

Har ikke hjemmel i kravet

Men dette kravet er man ikke enige i ved Torp.
– Avinor varsler nå et søksmål mot vår lufthavn og Skien lufthavn i forbindelse med det de påstår er manglende betaling for innflygningskontroll. Sektor Farris, heter det. Et krav de tidligere har fremmet mot oss og som vi har protestert på. Vi er veldig klar på at de ikke har hjemmel i kravet, sier Gisle Skansen, direktør på Sandefjord lufthavn Torp.
– Hvordan kan dere være så uenige med Avinor i dette kravet?

Gisle Skansen sier at de har protestert på kravet fra Avinor tidligere, og hevder selskapet ikke har noe hjemmel i sitt krav.
Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

– Vi har hatt avtale med Avinor som har et utpekningsmandat fra samferdselsdepartementet som går på flysikring i Norge. Altså kan vi ikke kjøpe tjenester av andre. De gjør en aldeles glimrende jobb for oss i tårnet og for det så har vi hatt en avtale med Avinor i mange år. Så dukket Sektor Farris opp som troll i eske for en tid tilbake, hvor de ønsker å inkludere det i den juridiske avtalen vi har med Avinor. Det finner vi ikke grunn til å akseptere og det finnes heller ikke hjemmel for Avinor til å kreve betaling for det, sier Skansen.

Avinor sier at man har forsøkt å forhandle seg frem til løsninger, men at det virker som om partene er grunnleggende uenige i denne saken.
– Derfor mener vi det er greit med en rettslig prosess nå. For å få en avklaring, forteller Kirsebom. 

– Snakk om mye penger

– Det er snakk om mye penger. Så langt er det 40 millioner kroner. Og fremover er det snakk om 25 millioner kroner i året. En annen virksomhet ville bare stoppet tjenesten, men slik opererer ikke Avinor, forklarer Kirsebom.
Ved Sandefjord lufthavn Torp stiller man seg helt uforstående til et slikt krav.
– Vi fikk en faktura fra Avinor på noen og 20 millioner kroner rett før jul. Nå er det justert til noen og tretti millioner, men vi mener veldig klart at det ikke er hjemmel i det. Det finnes ingen forskrift og vi har ingen avtale med Avinor om å dekke dette. Sånn sett avviser vi kravet i sin helhet, sier Skansen.
– Hva skjer videre i denne saken fra Torp sin side?
– Det er litt uklart. Vi ser dette trekket fra Avinor nå mer som et ønske om å belyse problemstillingen, enn en reel juridisk behandling i rettssystemet og det betyr vel at vi da går inn i en dialog med Avinor med basis i det kravet de nå har varslet, sier Skansen.
– Vi har en lang tradisjon om et godt samarbeid. Men nå må vi rydde opp i dette. Hvis det dukker opp løsninger, så er vi åpne for diskusjoner. Men hvis vi ikke blir enige, så er neste steg en juridisk prosess, avslutter Kirsebom.