Flere nordmenn var med på å bombe tyske stillinger i Normandie i forbindelse med D-dagen i 1944. En av dem var Finn Varde Jespersen, innfelt. Arkiv / arkivfoto fra flytokt over Normandie.
De glemte norske heltene får minnesmerke
I dag minnes de allierte, Angela Merkel og Vladimir Putin 70-årsdagen for landgangen i Normandie. Endelig får «glemte» nordmenn også sin del av hyllesten.
PARIS/NORMANDIE (ABC Nyheter) Luftforsvaret må ta skylden for at flyver Finn Varde Jespersen og hans besetning hittil ikke har blitt regnet med på den store D-dagen, 6. juni 1944.
De fløy sitt Lancaster 4-motors bombefly for RAF, i skvadron 97. Tidligere ble det oppgitt at deres tokt startet – og endte – 5. juni, men av skvadronens egne arkiver fremgår det nå at toktet startet kl. 03.00 6. juni – med andre ord på selve D-dagen.
Oppgaven var å markere tungt tysk kystartilleri i Normandie (St.Pierre du Mont og La Pernelle), og generelt å holde tyske fly unna invasjonsstrendene.
Kanonene der kunne dekke farvannene utenfor strendene som senere på dagen ble døpt Utah av amerikanerne. Etter markeringene ble de tyske stillingene bombardert og tilintetgjort. 18 fly deltok i alt. Tre skulle aldri komme tilbake.
Les også: Hollande åpner 70-årsmarkering for D-dagen
«Dette er det» fikk de høre, sammen med skremmende detaljer om hva som ventet dem, i tillegg til de dårlige værforholdene.
Den tyske luftvernilden var ikke overdrevet, men det var store forventninger til de norske jagerflyene, regnet som de beste i Royal Air Force.
Varde Jespersens Lancaster BII/OFG, merket ND815, gjorde ikke skam på skvadronen. Det var blant annet med på å bombe tyske brakkerigger på legendariske Pointe Du Hoc, den steile klippeformasjonen over Omaha Beach.
Her var amerikanerne faretruende nær ved å gi opp. Da kunne hele landgangen ha endt med katastrofe. Det ble så vidt unngått av den heroiske innsatsen til general Bradleys tropper.
« Jeg så dem med en gang som skygger mot månehimmelen. Det var som et skyggeteater. Bombeflyene markerte seg mot skyene. Men de kunne ikke se meg, som fløy lavere, mot den mørke bakken. Det var krig, og fienden måtte bekjempes. Jeg lå godt an,» skrev Eberspächer i loggen sin.
Les også: 7 norske veteraner hedret 70 år etter D-dagen
Til ganske nylig ante man ikke hvor flyene styrtet, bare at det var i nærheten av Carentan i Normandie.
Flere tilfeldigheter førte til at et av dem ble lokalisert for ni måneder siden og nå graves ut.
Noen franskmenn hadde funnet det de trodde var et isolert hjul, og tok med den engelske eksperten Tony Graves til åstedet.
En våpendetektor viste at det var mye mer, og fant raskt en giftering gravert «Love Vera». Den viste seg å ha tilhørt kona til en av de britiske flygerne, Albert Chambers.
– Det var helt utrolig, sier Graves til ABC Nyheter.
Flyet ble skutt ned noen minutter etter Varde Jespersens fly, og tilhørte hans skvadronssjef. Det norske flyet er derimot ikke funnet ennå, men ifølge Tony Graves ble levningene etter det norske mannskapet funnet og sendt til Norge.
– Jeg var til stede på flere markeringer for D-dagen og kunne ikke helt slippe tak i hva som skjedde med Lancaster-flyet», sier han på vei til minneseremoniene i Normandie. Han fant ikke ut av det før han mottok en loggbok fra skvadronen, og så at man hadde tatt feil med hensyn til tidspunktet.
Foruten Varde Jespersen (30) var disse om bord: 27 år gamle navigatør Christian Andreas Münster fra Borre, 22 år gamle bombesikteren Knut Baade Magnus fra Bergen, 24 år gamle telegrafist og skytter Kåre Pedersen fra Gjerpen, 28 år gamle skytter John Ernst Herlof Evensen fra Oslo, samt en kanadier og en brite.
7. juni skal det være en minnestund ved britens gravplass, og en minneplate over de fem døde nordmennene skal avdukes.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, generalinspektør for Luftforsvaret Per Egil Rygg, lokale myndigheter og norske veteraner vil være til stede.
Finn Varde Jespersen begynte sin karriere som orienteringsløper, og var på landslaget før krigen brøt ut.
Den har han beskrevet i den etterlatte dagboken «9. april kommer jeg aldri til å glemme». Fra nå av vil han selv og hans team heller aldri mer bli glemt.
Sammen med over 3000 nordmenn var de med på å frigjøre Normandie og resten av Europa
De fløy sitt Lancaster 4-motors bombefly for RAF, i skvadron 97. Tidligere ble det oppgitt at deres tokt startet – og endte – 5. juni, men av skvadronens egne arkiver fremgår det nå at toktet startet kl. 03.00 6. juni – med andre ord på selve D-dagen.
Oppgaven var å markere tungt tysk kystartilleri i Normandie (St.Pierre du Mont og La Pernelle), og generelt å holde tyske fly unna invasjonsstrendene.
Kanonene der kunne dekke farvannene utenfor strendene som senere på dagen ble døpt Utah av amerikanerne. Etter markeringene ble de tyske stillingene bombardert og tilintetgjort. 18 fly deltok i alt. Tre skulle aldri komme tilbake.
Les også: Hollande åpner 70-årsmarkering for D-dagen
Store forventninger
Kvelden før var nordmennene blitt briefet på den engelske basen om hvorfor dette oppdraget var mer spesielt enn alle andre.«Dette er det» fikk de høre, sammen med skremmende detaljer om hva som ventet dem, i tillegg til de dårlige værforholdene.
Den tyske luftvernilden var ikke overdrevet, men det var store forventninger til de norske jagerflyene, regnet som de beste i Royal Air Force.
Varde Jespersens Lancaster BII/OFG, merket ND815, gjorde ikke skam på skvadronen. Det var blant annet med på å bombe tyske brakkerigger på legendariske Pointe Du Hoc, den steile klippeformasjonen over Omaha Beach.
Her var amerikanerne faretruende nær ved å gi opp. Da kunne hele landgangen ha endt med katastrofe. Det ble så vidt unngått av den heroiske innsatsen til general Bradleys tropper.
Møtte sin overmann
Nøyaktig to timer etter takeoff møtte tre av Lancaster-flyene, det norske og to britiske, sin overmann. Den tyske piloten Helmut Eberspächer skjøt dem brutalt ned i løpet av fem minutter.« Jeg så dem med en gang som skygger mot månehimmelen. Det var som et skyggeteater. Bombeflyene markerte seg mot skyene. Men de kunne ikke se meg, som fløy lavere, mot den mørke bakken. Det var krig, og fienden måtte bekjempes. Jeg lå godt an,» skrev Eberspächer i loggen sin.
Les også: 7 norske veteraner hedret 70 år etter D-dagen
Til ganske nylig ante man ikke hvor flyene styrtet, bare at det var i nærheten av Carentan i Normandie.
Flere tilfeldigheter førte til at et av dem ble lokalisert for ni måneder siden og nå graves ut.
Noen franskmenn hadde funnet det de trodde var et isolert hjul, og tok med den engelske eksperten Tony Graves til åstedet.
En våpendetektor viste at det var mye mer, og fant raskt en giftering gravert «Love Vera». Den viste seg å ha tilhørt kona til en av de britiske flygerne, Albert Chambers.
– Det var helt utrolig, sier Graves til ABC Nyheter.
Flyet ble skutt ned noen minutter etter Varde Jespersens fly, og tilhørte hans skvadronssjef. Det norske flyet er derimot ikke funnet ennå, men ifølge Tony Graves ble levningene etter det norske mannskapet funnet og sendt til Norge.
Hedres med minnesmerke
Norges forsvarsattaché i Frankrike, kommandør Torbjørn Eidal, har også mye av æren for at det norske Lancasterflyet nå skal hedres med et eget minnesmerke. Han har jobbet med saken siden 2011.– Jeg var til stede på flere markeringer for D-dagen og kunne ikke helt slippe tak i hva som skjedde med Lancaster-flyet», sier han på vei til minneseremoniene i Normandie. Han fant ikke ut av det før han mottok en loggbok fra skvadronen, og så at man hadde tatt feil med hensyn til tidspunktet.
Foruten Varde Jespersen (30) var disse om bord: 27 år gamle navigatør Christian Andreas Münster fra Borre, 22 år gamle bombesikteren Knut Baade Magnus fra Bergen, 24 år gamle telegrafist og skytter Kåre Pedersen fra Gjerpen, 28 år gamle skytter John Ernst Herlof Evensen fra Oslo, samt en kanadier og en brite.
7. juni skal det være en minnestund ved britens gravplass, og en minneplate over de fem døde nordmennene skal avdukes.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, generalinspektør for Luftforsvaret Per Egil Rygg, lokale myndigheter og norske veteraner vil være til stede.
Finn Varde Jespersen begynte sin karriere som orienteringsløper, og var på landslaget før krigen brøt ut.
Den har han beskrevet i den etterlatte dagboken «9. april kommer jeg aldri til å glemme». Fra nå av vil han selv og hans team heller aldri mer bli glemt.
Sammen med over 3000 nordmenn var de med på å frigjøre Normandie og resten av Europa
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.