Flygerutdannelse - Sjekk DN i dag

 

Utdannelse

Flyr til himmels på statens regning

Disse pilotstudentene slipper å dra til Sverige for å lære å fly.

Lone Lohne

Publisert: 27.11.2014 — 21:54 Oppdatert: 28.11.2014 — 06:33

–Jeg er for lav for flysetet, så jeg må bruke pute for å kunne se ut, sier Aina Lokøy (22).

Hun studerer luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø og kan kalle seg pilot til sommeren. Hun og de 23 andre tredjeklassingene blir de første som tar hele bacheloren i Norge. Før måtte studentene til Sverige for å ta praksisen ved Trafikflyghögskolan tilknyttet Lunds Universitet i Skåne. Først nå har Norge tilsvarende utstyr.

– Nå kan vi endelig stå på egne vinger, sier seksjonssjef Terje F. Olsen.

Millioner fra staten

University of Tromsø School of Aviation (UTSA) er eneste statsfinansierte trafikkflyverutdanning i Norge.

Lokøy og de andre studentene koster staten rundt én million hver å utdanne. De private alternativene i Norge koster omtrent det samme, men der må studentene betale selv.

– Det er viktig for bransjen å være en del av det akademiske systemet, det var jo nesten den eneste bransjen igjen utenfor, sier Olsen.

Ifølge flyprodusenten Boeing, er det behov for 498.000 piloter fra 2013 til 2032 på verdensbasis. Omtrent 100.000 av disse pilotjobbene er ventet å komme i Europa. Det gir et årlig pilotbehov på 5000 piloter. Det er ifølge Luftfartstilsynet omkring 1600 piloter som i dag har kommersielle sertifikat utstedt av norske myndigheter.

 

 

12345

Disse fire får kommersielt flysertifikat finansiert av staten. Fra venstre Aina Lokøy (22), Stener Berg (22), Adrian Barone (28) og Christian Parr (23) stiller opp for fotografen. Foto: Thomas Haugersveen

Tøffe værforhold i nord

Lokøy går gjennom hele sjekklisten før hun tar det lille enmotorsflyet, en Cessna 182 T, ut på flytur.

«Preflight inspection. Parking break. Gear. Throttles. Masterswitch. Props.»

– Det er system i alt, selv om det ser mye ut, sier Lokøy om instrumentene i cockpit.

Studentene flyr minst på denne tiden av året. Det er kun to timer med dagslys, og værforholdene kan bli røffe. Vindstyrken er på 25 knop, 45 kilometer i timen, noe Lokøy merker på det lille flyet.

– Når vinden kommer fra siden som nå, må du ha vingen ned og inn i vinden, så ikke vingen letter og flyet går rundt. Det er også en større utfordring å lande med sidevind. Men dette er ting vi øver på hele tiden, sier hun.

– Blir du noen ganger redd?

– Jeg blir ikke redd, men det kan være ekkelt. For eksempel første gang du flyr i en dal med mye turbulens. Men jeg vet jeg har kontroll. Vi flyr ikke hvis vi er usikre på om det går bra, sier hun.

Samarbeider med selskapene

Det tar kun to til fire måneder før studentene selv får prøve seg bak spakene. Først i småfly, deretter i simulator. Gigantmaskinen til en verdi av 600.000 euro brukes mest til å trene på instrumentflyvning, navigasjon, og pilotsamarbeid. Instruktøren kan legge til snø, sol, vind og tåke. Opprette en «engine failure». Sørge for at flyet steiler.

I løpet av utdannelsen får de 220 flytimer, inkludert simulatortrening.

Det varierer hvor studentene søker seg etter utdannelsen, men av kullet som var ferdig i 2011, gikk nesten alle til Norwegian, fordi selskapet kom med ønsket om å rekruttere alle.

– Vi skal være forsiktig med å binde oss til enkeltselskap, sier Terje F. Olsen.

Seksjonslederen forklarer at flyselskapene SAS, Norwegian, Widerøe og Lufttransport er med i luftfartsutdannelsens styre.

Det er ifølge Olsen stor forskjell på hvilke fly studentene ønsker å styre når de er ferdig utdannet.

– Noen er bestemt på å fly Widerøe i nord, men andre vil inn i en jet så fort som mulig, sier han.

Aina Lokøy vil gjerne starte å jobbe for et mindre selskap, i samme type fly de bruker på studiet. Såkalt bushflyving i Afrika eller Asia frister også, men 22-åringen sier at det endelige målet er å bli kaptein.