SAR og anestesilegene - NRK

Leger truer med å nekte redningsoperasjoner

I ti år har leger på redningshelikoptrene bedt om egnet sikkerhetsutstyr. Men Luftforsvaret har ikke klart å skaffe verken tilpassede hjelmer eller ryggskinner. Nå truer et samlet korps av leger med å nekte å delta i heisoperasjoner.

Leger ved basene til landets redningshelikoptre er lei av å vente på nødvendig sikkerhetsutstyr, og vurderer nå om de kan ta ansvar for personellet som deltar på heisoperasjoner.
Foto: Nils P. Skipnes / Forsvaret

Journalist Jan Harald Tomassen @jhtomassen

Legene ved de seks basene for redningshelikoptre har alle undertegnet et brev til ledelsen ved 330-skvadronen. Her går det fram at de i ti år har jobbet for å få personlig sikkerhetsutstyr til bruk ved heisoperasjoner.

Anestesioverlege Hanne Iversen.
Foto: Torgrim Halvari / Finnmarkssykehuset

– Vi har jo ikke lyst til å nekte å delta i heisoperasjoner. Vi vil gjerne yte pasientene best mulig service. Men vi må også tenke på legenes egen sikkerhet, sier anestesioverlege Hanne Iversen ved Finnmarkssykehuset.
Hun er også tilknytta Sea King-basen på Banak, og har skrevet brevet sammen med kollegaer ved Nordlandssykehuset, Sykehuset Nord-Trøndelag, Helse Førde, Helse Stavanger og Oslo universitetssykehus.

Kjempet i ti år

Samtlige leger er sivilt ansatt gjennom helseforetakene, men utfører oppdrag på redningshelikoptrene som driftes av Luftforsvaret.
Kampen om å få egnede hjelmer til bruk ved heisoperasjoner har pågått siden 2005, og ryggskinner har vært på ønskelista siden 2013.

Standard flyhjelm er uegnet til bruk ved heisoperasjoner, mener legene på redningshelikoptrene, som i ti år har bedt om et alternativ.
Foto: Finnmarkssykehuset

I brevet vises det til at flyhjelmer er for tunge og gir dårlig utsikt. Faren for nakkeskader er derfor større enn ved bruk av en type sportshjelmer som ifølge undersøkelser dekker behovet bedre. Dette er hjelmer som redningsmenn ved Kystvakthelikoptrene allerede har testet ut i samarbeid med Flymedisinsk institutt, og som flytryggingsinspektøren i Luftforsvaret også har anbefalt anskaffet.
I tillegg ber legene om egnet bekledning tilpasset alle værforhold. Her vises det blant annet til uhellet med en Sea King i Porsanger i desember 2012, der helikopteret ble stående på en fjelltopp etter en hard landing under trening.
– Hadde denne maskinen krasjet enda mer uveisomt til, så hadde det vært problemer med å holde varmen, forklarer Iversen.
Totalt er det snakk om utstyr til i underkant av 250.000 kroner. Da vil hver enkelt lege og hver enkelt redningsmann ha eget og egnet utstyr, ifølge brevet fra legene.

– Jobber med saken

Informasjonssjef Stian Roen i Luftforsvaret.
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Informasjonssjef Stian Roen i Luftforsvaret sier at det er en komplisert anskaffelsesprosess med uttesting, typegodkjenning og anbudsrunder som gjør at det tar tid.
– Vi kan ikke gå i nærmeste butikk og bare handle, sier han. Roen kan heller ikke si noe om når de har skaffet sikkerhetsutstyr.
– Vi har en person som jobber med dette, og ønsker ikke si noe om tidsplanen, sier han.
Informasjonssjefen sier at det dessuten er utstyr til betydelig større summer enn det legene og Redningsteknisk utvalg i Luftforsvaret har foreslått.
Men ute på skvadronene har enkelte gitt blaffen i innkjøpsreglene og likevel skaffet utstyr på det sivile markedet.
– Enkelte avdelinger har forsert prosessen, ja, sier Hanne Iversen.