Helikopter - Irland havariet - FDR/CVR lokalisert, men ikke tatt opp på grunn av værforholdene - Teknisk Ukeblad

En sponson fra ulykkeshelikopteret - én av mange vrakrester som hittil er funnet i sjøen. (Bilde: Brian Lawless)

Sikorsky S-92

Ingen nødsignaler, mange vrakdeler. Besetningen var ekstremt kompetent, sier norsk helikopter-sjef

Andre dødsulykke med S-92.

• Per Erlien Dalløkken
• helikopter
• 15. mars 2017 - 13:21

Letingen etter de tre savnede besetningsmedlemmene etter havariet med S-92-redningshelikopteret i Irland natt til tirsdag startet opp igjen med full styrke tidlig onsdag morgen.
Fartøysjefen på helikopteret ble funnet i sjøen tirsdag, men ble erklært død på sykehuset samme dag.

I tillegg dreier letearbeidet seg om å finne ferdsskriver og taleregistrator (FDR/CVR).
Onsdag morgen ble letingen gjenopptatt, blant annet med dykkere, som konsentrerer seg om et område i nærheten av den vesle øya Black Rock, 17 kilometer vest for Blacksod. Ifølge kystvakten er det snakk om et relativt lite leteområde, cirka 5-8 kvadratkilometer.
Sikorsky S-92-flåten ble satt midlertidig på bakken i januar som følge av en ulykke i Skottland. Så langt er flytypen fortsatt i vanlig drift, inkludert på norsk og britisk sokkel.

• S-92 4. juledag: Denne nedslitte delen førte til helikopterulykken i Nordsjøen

Mange vrakdeler

Irish Coast Guard har ansvaret for redningstjenesten i Irland. SAR-tjenesten er privatisert og opereres av CHC med fem Sikorksy S-92A-helikoptre på fire baser.
Helikopteret som havarerte kom fra Dublin-basen for å understøtte en redningsaksjon med et annet redningshelikopter fra Sligo-basen. Den siste radiomeldinga fortalte at de var på vei tilbake til en helipad ved Blacksod-fyret, for å etterfylle drivstoff, da det forsvant cirka klokka 01.00 lokal tid tirsdag.

Den irske redningstjenesten er underlagt Kystvakten og opereres av CHC med S-92-helikoptre. Foto: Irish Coast Guard

Fra Irland rapporteres det videre om funn av en betydelig mengde større og mindre vrakdeler fra helikopteret. Dette kan selvsagt peke mot en form for katastrofalt sammenbrudd i lufta, eventuelt et hardt sammenstøt med sjøen. Det gjør det iallfall mindre trolig at dette var en kontrollert nødlanding, en såkalt «ditching». Samtidig er det jo slik at når havaristedet er røff sjø, vil nødvendigvis vrakdeler spre seg.

Det var dette helikopteret som havarerte utenfor vestkysten av Irland natt til tirsdag 14. mars.

En annen indikasjon på at noe har skjedd brått og uventet, er det faktum at det aldri ble mottatt noe nødsignal fra flygerne. På en annen side kan det være andre grunner til at flygerne aldri meldte at de hadde problemer.

Det er også for tidlig å utelukke det som kalles «controlled flight into terrain» (CFIT), altså at helikopteret var friskt men av en eller annen grunn ble fløyet i sjøen.

Ingen signaler

Irske medier melder også at det ikke er mottatt noen signaler verken fra helikopterets nødpeilesender, den såkalte «Emergency Locator Transmitter» (ELT) eller fra besetningens personlige nødpeilesendere (HPL) som sitter i redningsdrakten og som skal kunne spores av redningshelikoptre og fartøy med AIS-mottaker. Men som Teknisk Ukeblad har skrevet om, er ELT-ene notorisk upålitelige.
Når det gjelder ferdsskriveren og taleregistrator (FDR/CVR), på folkemunne «de svarte boksene», er også disse utstyrt med en undervannssender (ULD) som skal være i stand til å gi lyd fra seg i minst 30 dager.
Ferdsskriveren registrerer en rekke parametre om helikopterets tilstand, mens taleregistratoren ikke bare registrerer samtaler, men også radiooverføringer, lydalarmer, kontroll- og bryterbevegelser og lyder fra motor og luftstrøm. Med andre ord et uslåelig verktøy når det gjelder å forstå en luftfartsulykke.
Ettersom dette er et amerikanskprodusert helikopter, vil den irske flyhavarikommisjonen (AAIU) få bistand av den amerikanske (NTSB), og produsenten Sikorsky har varslet at de bidrar gjennom sistnevnte organ.

Sårbar bransje 

Anders Røsok er leder i Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF) og til daglig seksjonsleder for helikopter i Luftfartstilsynet.
I forbindelse med flåteinspeksjonen av S-92A-helikoptrene i etterkant av ulykken i Skottland i jula, påpekte han overfor Teknisk Ukeblad at dette var en bekreftelse på at oljebransjen er meget sårbar.

Kaptein Dara Fitzpatrick ble funnet og omkom senere, mens kaptein Mark Duffy og redningsmennene Paul Ormsby og Ciarán Smith fortsatt er savnet. Foto: Irish Coast Guard

Fortsatt er det et uklart hendelsesforløp. Men etter hvert som man får fram flere fakta om ulykken i Irland, kan dette medføre en mer eller mindre omfattende sjekk av hele S-92-flåten, sier Røsok.
Uten helikopterredundans vil petroleumsvirksomheten i Norge og Storbritannia naturligvis bli rammet dersom dette eventuelt blir langvarig.

Røsok var flygesjef for CHC i Irland en seksmånedersperiode i 2006-2007 og kjenner organisasjonen godt. Det samme gjelder besetningen i ulykkeshelikopteret:
– Dara Fitzpatrick var en ekstremt kompetent fartøysjef, forteller Røsok.
På denne tida fløy de S-61 Sea King før innfasingen av nye S-92 sar-helikoptre startet for fem år siden.

Åtte år siden sist

Ulykken på den irske vestkysten 14.mars er den andre fatale ulykken med Sikorsky S-92A siden flytypen ble satt i drift i 2004.
Den globale flåten passerte én million flytimer i mai 2016, og flytimene i Nordsjøen akkumuleres fort når den må gjøre nesten hele jobben alene.

SF-leder Anders Røsok på fjorårets Solakonferanse. Foto: Svein K. Bertheussen/Solakonferansen

Den første dødsulykken skjedde 12. mars 2009 utenfor Newfoundland i Canada og tok livet av 17 av de 18 om bord. Den direkte årsaken til ulykken var knekte titanbolter på oljefilterlokket som igjen førte til lekkasje og havarert hovedgirboks (MGB).
Granskingen viste at motorene stoppet drøyt ti minutter etter at den første indikasjonen på lavt oljetrykk i hovedgirkassa oppsto. Da befant helikopteret seg fortsatt i 500 fots høyde. Girkassa klarte ikke kravet til 30 minutters flygning uten smøring («dry run»).