Vil ha egne kampfly og patruljefly i Norge
Et amerikansk forsvarsnotat, som nå blir vurdert av forsvarsledelsen i Pentagon, slår fast at det er behov for mer løpende og rotasjonsbasert tilstedeværelse av amerikanske kampfly og maritime patruljefly i Norge i fredstid. Årsaken er svak operativ evne i nord hos det norske forsvaret. Sier Norge nei, foreslår notatet en dramatisk plan B som innebærer at USA trekker sin forsvarslinje i nord til sør for Bergen.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Notatet, som er forfattet av en analyse- og planenhet ved Defense Intelligence Agency (DIA) som ledd i amerikansk forsvarsplanlegging, har sammenfattet ulike innspill fra forskjellige deler av det amerikanske forsvaret. Notatet fokuserer blant annet på viktige amerikanske innhentingskapasiteter i nord og hvilket behov det er for å ivareta styrkebeskyttelse rundt disse.
Allierte kampfly i nord
Notatet, datert 9. mars i år, drøfter hvordan USAs framtidige base- og styrkestruktur bør være i lys av etableringen av NATOs nye Atlanterhavskommando. Vurderingene, som er sendt til Joint Chiefs of Staff, er oppsiktsvekkende:
- Det er behov for å etablere en mer permanent amerikansk tilstedeværelse på Andøya flystasjon med åtte til 12 amerikanske P-8A Poseidon overvåkingsfly fra US Navy, for overvåking av russisk marineaktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene. Årsaken er dels utfordringer knyttet til driften av Keflavik-basen på Island og dels for dårlig overvåkingsdekning i nord.
- Behov for å styrke kampflykapasiteten i Nord-Norge. USA mener det minimum bør være 20 kampfly på beredskap på NATOs nordflanke. Norge har bare to F-16-fly på NATO-beredskap i Bodø. Notatet drøfter mulige grep som kan anvendes slik at Norge aksepterer amerikanske forsterkninger og kanskje en rotasjonsbasert amerikansk kampflyskvadron eller mer.
- Ønske om langsiktig amerikansk bruk av flystasjonene både på Andøya og i Bardufoss.
Rotasjonsbasert
En amerikansk tilstedeværelse i Norge vil fra amerikansk side bli forsøkt «solgt» til den norske regjeringen i form av rotasjonsbaserte styrkekomponenter, på samme måte som tilfellet er for kampavdelingen på 330 soldater fra US Marine Corps som for tiden har tilhold på Værnes Garnison utenfor Trondheim.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Det betyr at styrkene roterer, men at det alltid er noen i Norge. Slik unngår man at tilstedeværelsen oppfattes som en permanent base, som vil være i strid med Norges selverklærte basepolitikk om at det ikke skal være utenlandske baser i Norge i fredstid.
I notatet blir oppsiktsvekkende nok Evenes flystasjon, som skal bli framtidig enebase i nord for både norske maritime patruljefly (MPA) og norske F-35 kampfly, ikke direkte omtalt. I stedet nevner USA Andøya og Bardufoss som to mulige lokasjoner for det som kan bli en trenings- og rotasjonsbasert styrke på kampfly- og MPA-siden.
— USA ønsker ikke å direkte blande seg inn i norsk politikk eller å kritisere norske beslutninger. I stedet blir det heller fremholdt hva som er de foretrukne, fagmilitære alternativ, sier en kilde.
USA har i to omganger gjennom fjoråret operert sine egne P-8A Poseidon maritime overvåkingsfly fra norske baser, både fra Bodø flystasjon og fra Andøya flystasjon. Amerikanske overvåkingsfly brukte i fjor høst dessuten Andøya hyppig til mellomlandinger, for å tanke og foreta etterforsyninger av sonarbøyer.
Mer anstrengt
Etter hva Aldrimer.no forstår er tonen mellom deler av det norske Forsvaret og deler av analyse- og etterretningsmiljøet i USA og i NATO blitt vesentlig mer anstrengt de siste månedene. USA og deler av NATO-systemet er misfornøyd både med etterretningsleveranser og en mangelfull operativ evne fra norsk side, noe som kom sterkt til uttrykk blant annet under den russiske militære storøvelsen «Zapad 2017» i Barentshavet i september i fjor.
Les mer: Krisemøter etter norsk totalkollaps
Senere har Forsvaret dessuten bekreftet at da Russland i mars i fjor simulerte bombetokt mot Etterretningstjenestens radarstasjon i Vardø i Øst-Finnmark greidde ikke norske kampfly å holde seg i luften lenge nok. De måtte lande, mens toktet pågikk, for å fylle drivstoff.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Det betyr at dersom det hadde vært et ekte bombetokt, ville Globus II-radaren ha vært helt uten beskyttelse. Det simulerte bombetoktet ble holdt hemmelig helt fram til 5. mars i år, da E-tjenesten fortalte om denne og to andre tilsvarende russiske simulerte bombetokt mot norske landmål i løpet av 2017.
Les mer: Generalens metodeLes mer: Truet Norge før simulert bombetokt
Utenlandske forsvarskilder peker på at det amerikanske notatet på den ene siden holder fram en gulrot, med tilbud om forsterkede amerikanske bidrag til norsk kollektiv sikkerhet, mens det også inneholder en langt mer dramatisk «plan B», dersom den norske regjeringen avviser amerikanske forslag for å styrke forsvarsevnen i nord. Det betyr at krefter på amerikansk side ønsker å skjerpe tonen overfor Norge, som fortsatt er langt unna å innfri 2-prosentmålet som ble vedtatt på NATO-toppmøtet i Cardiff i september 2014.
Dramatisk plan B
I plan B skisserer notatet følgende forslag til amerikanske tiltak:
- Å trekke alle amerikanske styrkekomponenter sørover.
- Reetablere nedlagte Lista flystasjon, og bruke flystasjonen som ny amerikansk base for maritime P-8A Poseidon maritime patruljefly i Norge.
- Bruke Rygge flystasjon i Østfold som base for amerikanske kampfly i Norge. Her er det allerede satt av budsjettmidler på amerikansk side.
- Også vurdere å flytte de store amerikanske forhåndslagrene fra Trøndelag til Lista, som er de eneste landbaserte forhåndslagrene til US Marines Corps i verden.
Uklar framdriftsplan
Det er uklart hva som er framdriftsplanen på amerikansk side for behandling av policyinnspillet. Det er også usikkert om den amerikanske forsvarsledelsen tar innspillet til etterretning og fremmer forslagene for politisk nivå, dvs overfor den amerikanske forsvarsministeren James Mattis. Det kommer også mange andre innspill i den amerikanske planprosessen, som trolig trekker i ulike retninger.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Lite tyder på at USA så langt har drøftet forslagene med Norge bilateralt.
«Dette er ukjente påstander og vi har ingen kommentar til dem», svarer pressevakt Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet (FD) i en e-post til Aldrimer.no. Salbuvik legger til: «På generelt grunnlag kan vi si at vi løpende konsulterer med en rekke allierte om ulike former for samarbeid. Stortinget informeres på vanlig måte når det er naturlig.»
Situasjonen i nord
Heller ikke den amerikanske ambassaden i Oslo vil kommentere saken.
«USA arbeider i tett samarbeid med Norge og NATO på forsvars- og sikkerhetsspørsmål. Som del av en langsiktig praksis, kommenterer vi aldri påståtte interne diskusjoner», skriver Ann B. McConnell ved USAs ambassade i et skriftlig svar til Aldrimer.no.
Men allerede tirsdag neste uke skal forsvarsminister Frank Bakke-Jensen møte sin amerikanske kollega i Washington D.C. i USA. Ifølge FD er situasjonen i nordområdene og alliert tilstedeværelse i Norge for treningsformål to av temaene som skal diskuteres på dette møtet. Statsråden skal også møte sjefen for US Marines Corps og i tillegg besøke FN i New York.
Mer fleksibilitet
Et viktig delargument for det amerikanske delforslaget i en «plan B» om å lokalisere amerikanske maritime patruljefly (MPA) og eventuelt kampfly på henholdsvis nedlagte Lista og Rygge flystasjoner, er at disse kapasitetene dermed vil bli mer fleksible og kan trekkes på også i Østersjøområdet, dersom det blir nødvendig. Men en norsk forsvarskilde, som er kjent med de amerikanske vurderingene gjennom personlige kontakter i USA, sier det slik:
— Dette betyr jo, hvis noe av plan B gjennomføres, at USA trekker seg ut av Nord-Norge og gir opp forsvaret av store deler av Norge. Da handler det om å holde en forsvarslinje som går ut i havet fra sørvest-Norge til Island og videre til Grønland. Det er ganske dramatisk.
USA har allerede innledet forsiktige fagmilitære sonderinger mot andre nøkkelland i NATO og arbeider med å forsøke å samle støtte for en kraftsamling helt sør i Norge, dersom Norge ikke legger til rette for en forsterket og tilstrekkelig kampkraft og operativ evne lenger nord.
«Vi har pakkene»
I en pressebriefing på telefon torsdag ettermiddag, ville den amerikanske toppgeneralen Tod D. Wolters ikke svare direkte på spørsmål fra Aldrimer.no om han anser det for å være behov for å styrke NATOs samlede kampkraft og MPA-kapasitet på nordflanken, dvs i Norge. Wolters er øverstkommanderende ikke bare for USAs luftstridskrefter i Europa og Afrika, men også luftkommandør for NATO.
— La meg først få si at NATO er og vil fortsette å være sterkt fokusert på nordområdene. Forholdet mellom NATO og det norske Luftforsvaret er sterkt og har en bred plattform, sier Wolters til Aldrimer.no.
— Vi er fast bestemt på å støtte våre allierte og den fortsatte, kollektive innsats fra NATO for å sikre fri ferdsel i internasjonalt farvann og luftrom, legger han til.
— Hva gjelder øvelser og rotasjonsbaserte ressurser, har vi pakkene som trengs for at vi kan fortsette å lykkes også i framtiden, svarer Wolters kryptisk. Utover dette svarer ikke den amerikanske generalen på spørsmålene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.