Cato Monrad om situasjonen i nordområdene - Bladet Vesterålen

SYNSPUNKT

USA overtar overvåkning og tilstedeværelse av kampfly på Natos nordflanke

Når Norge ikke oppfyller sine forpliktelser vil andre overta, skriver Cato Monrad i denne kronikken.

AV Cato Monrad
Publisert 03.06.2018 14:25

Etter at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) hadde gjennomført møte med USAs forsvarsminister James Mattis 23. mars i år i Pentagon hadde han følgende uttalelse som svar på påstander fra Norske medier:
«Det stemmer ikke at USA er misfornøyd med Norges innsats i nord. Tvert imot uttrykte Mattis stor tilfredshet med vår innsats for Nato i nord og forståelse for vår holdning om at overvåkning av våre havområder i nord best gjøres av fly og fregatter med norsk flagg».

Til VG uttalte forsvarsministeren etter møtet:
– Vi er Nato i nord, og vi gjør en god jobb i å overvåke området. Den forståelsen opplever vi også at amerikanerne har. De synes dette er en riktig måte å løse det på. Når vi snakker om «High North» og «Low Tension», så er dette en måte å holde spenningene i nordområdene lave på, sier statsråden, og legger til:

– At vi er i stand til å gjøre disse tingene selv og utfører den oppgaven for Nato gjør oss til en troverdig, pålitelig og forutsigbar nabo overfor Russland.

Stikk i strid

Signaler som nå kommer fra USA er stikk i strid med hva vår forsvarsminister den gang uttalte til norsk presse.

Realiteten er at amerikanske myndigheter er meget bekymret for styrkebalansen i Nord-Atlanteren. Fra amerikansk fagmilitært hold anbefales det en permanent tilstedeværelse av større kapasiteter for å følge med på oppbygningen av den russiske nordflåten.

Pentagon har gjennom det føderale etterretningsbyrået Defense Intelligence Agency (DIA) klart anbefalt hvilket styrkeforhold og basestruktur som bør være tilstede på Natos nordflanke.
Notatet som nettstedet aldrimer.no har fått tilgang på omhandler blant annet behovet for flere overvåkningsfly, samt å styrke kampflykapasiteten med et minimum av 20 kampfly på Natos nordflake.

Totalt tilbyr USA en økonomisk bistandspakke på 2,8 milliarder norske kroner for å styrke kapasiteten på nordflanken

Stikk i strid med Regjeringens valg av Evenes som ny base i nord inneholder pakken en betydelig opprustning av Andøya og Bardufoss Flystasjon.

Andøya:

• 80 milioner USD til infrastruktur MPA, etablering av MPA-hangarer, vedlikehold hangarer, og etablering av fasiliteter for air crews, samt Joint Operation Center og Tactical Operations Center (TOC).

• 70 milioner USD til etablering/utbedring og videreutvikling av basekonsept, flyoperative flater og sikring, herunder ny og forlenget tverrvindbane.

Andøya/Bardufoss:

• 110 millioner USD til forbedret infrastruktur for mottak og drift av kampfly både på Andøya flystasjon og i Bardufoss.
• Pakken forutsette videre bruk av Andøya og Bardufoss flystasjon.

Stemmer dårlig

Disse opplysningene stemmer dårlig med forsvarministerens uttalelser om at USA og Nato er strålende fornøyd med Norges satsing på Evenes som ny og eneste militærbase i nord.

Mye kan tyde på at forsvarsminister Frank Bakke Jensen takket nei til dette tilbudet fra amerikanske myndigheter, og at USA nå går for andre løsninger som ikke innbefatter tilstedeværelse på norsk jord.

Allerede få dager etter at møtet mellom Mattis og Bakke Jensen fant sted annonserte amerikanske myndigheter at de reetablerer US Navys andre flåte. (Second Fleet).

Ansvarsområdet til denne flåtestyrken vil være Nord-Atlanteren, herunder Norskehavet og Barentshavet.

Frank Bakke-Jensens nei har med stor sannsynlighet utløst en situasjon der vi nå går fra noen få MPA og kampfly på norsk jord, til en fullverdig amerikansk kampstyrke permanent stasjonert i Norskehavet.

En skvadron med med amerikanske AV-8B Harrier II kampfly som med stor sannsynlighet skal tilknyttes denne flåtestyrken er allerede på plass ved Bodø hovedflystasjon for å øve og gjøre seg kjent med norske forhold.

Fra amerikansk side vil dette i tillegg kunne løse den norske motstanden mot et rakettskjold. Rakettskjoldet bringes nå nordover på kjøl i form av fartøy av Arleigh Burke-klassen.

Arleigh Burke-klassen er utstyrt med kampsystemet med betegnelsen Aegis. Systemet består av datamaskiner, sensorer og våpensystemer for å oppdage, følge og ødelegge fiendtlige missiler, fly, skip og ubåter. Våpensystemets plassering i Barentshavet vil være viktig for å skyte ned russiske interkontinentale ballistiske raketter som skytes opp fra Russisk territorium.

Konflikten rundt Marinebasen Olavsvern vil løses med at amerikanske ubåter etterforsynes i rom sjø av spesialfartøyer fra The Military Sealift Command med fartøy som USNS Lewis B. Puller.

Flytter opp sine egne

Kort og greit; Norges nei til amerikansk bruk av Hangarskipet Andøya resulterer herunder i at amerikanerne flytter opp sine egne. Denne forflytningen vil uten tvil øke spenningen i nordområdene dramatisk.
Igjen kan dette på ingen annen måte forstås annerledes enn at USA er meget misfornøyd med hvordan Norge ivaretar overvåkning og tilstedeværelse av kampflykapasitet i nordområdene.

Når Norge nå bevist nedprioriterer ubåtjakt ved å avvikle Natos base for maritime patruljefly på Andøya, tvinges USA til å finne andre løsninger.

Det regjeringen fremstiller som en historisk satsning på Forsvaret oppfattes som noe helt annet fra Nato og amerikansk side. I forhold til norsk havområde har vi bland annet verdens minste marine.

Denne nye utviklingen griper i tillegg direkte inn i Norges valg av ny base på Evenes, som på ingen måte vil kunne tilby allierte patruljefly den infrastrukturen som er påkrevd.

Det kan ikke være noen som helst tvil om at det vi nå ser er en situasjon norske myndigheter var klar over kom til å skje.

For Nato-alliansen er nordflanken av avgjørende betydning for alliansens sikkerhet.

Det som nå utvikler seg har vært påpekt av fagpersonell over lang tid. Når Norge ikke oppfyller sine forpliktelser vil andre overta.

Forsvarsministerens ordtak, «High North» og «Low Tension» må isåfall nå endres til «High North» og «High Tension».