Kampflyregningen har økt med 16 milliarder kroner
Kampflyvåpenet blir mye dyrere enn planlagt. Nå er hele regningen på nær 100 milliarder kroner.
Flyet har stealth-egenskaper og er vanskelig å oppdage på radarer.
Det vil være utstyrt med svært effektive og dødbringende våpensystemer, slik som den norskproduserte krysserraketten Joint Strike Missile (JSM).
I november 2017 var det fest på Ørland flystasjon i Trøndelag.Storfint besøk kunne feire at de tre første kampflyene hadde ankommet Norge.
Fremst sto Kong Harald. Til stede var også Nato-sjef Jens Stoltenberg og Norges statsminister, Erna Solberg. I sin tale sa hun at dette var en veldig stor dag for Norge:
– Vi bruker betydelige milliarder på å skaffe oss bedre kampkraft i årene fremover.
Klever fikk også varmende ros av sine egne på Ørland denne kalde novemberdagen.
– Han har gjort en formidabel innsats som krever respekt, og han fortjener anerkjennelse for at vi står her i dag – helt i henhold til tidsplanen, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen, og festet forsvarsmedaljen med laurbærgrein på generalmajorens uniform.
Medaljen kan gis til personell som har utvist personlig dyktighet og fortjenstfull innsats for Forsvaret.
I 2012 skulle 52 fly koste 61 milliarder kroner, inklusive våpensystemer, lovte regjeringen. Det ble vedtatt som styringsrammen for prosjektet.
I tillegg kom utgifter til flybaser og utviklingskostnader.
Høsten 2012 var derfor totalkostnaden beregnet til 69 milliarder kroner. Det tilsvarer 81,3 milliarder 2019-kroner.
Det gjøres ved at Stortinget sier ja til en usikkerhetsavsetning, i tillegg til styringsrammen. Det kalles kostnadsramme.
Stortinget sa dermed også ja til en ekstra usikkerhetsavsetning på 11 milliarder kroner, om det skulle bli nødvendig.
Det spesielle med usikkerhetsavsetningen på 11 milliarder kroner var at det ikke ble sagt noe om hvordan ekstraregningen eventuelt skulle dekkes inn. Det er antatt at Forsvaret må dekke bruk av disse pengene over egne budsjetter.
– Det er ikke en diversepost, sa hun og la til at det «skal kunne brukes dersom det skulle vise seg å være nødvendig.»
Daværende leder av Kampflyprogrammet, Anders Melheim, støttet sin statsråd:
«Dette er ikke noen kronestykker man planlegger å bruke. Det er en usikkeravsetning – ikke noen kronestykker vi legger inn i de kostnadstallene vi har.»
I en pressemelding slo regjeringen fast at kostnadsrammen var den samme som Stortinget fastsatte.
Det hadde forsvarsminister Frank Bakke-Jensen rett i, men det er her vi må holde tungen bent i munnen. For hva er kostnadsrammen? Jo, det er styringsrammen, pluss usikkerhetsavsetning.
Likevel hevder Forsvarsdepartementet at det er styringsrammen som er målestokken:
«Styringsrammen angir utgiftsnivået som programmet skal styre etter og holde seg innenfor», skriver programdirektør og generalmajor Morten Klever i en e-post til Bergens Tidende.
Den vanlige formuleringen i de siste årenes budsjetter har vært at styringsrammen fastholdes. Senest i statsbudsjettet for 2018 ble Stortinget informert om dette:
«Da vekslingskursen fortsatt er forventet å variere og kostnadsreduserende tiltak har effekt, fastholdes kampflyanskaffelsens styringsmål», skrev Forsvarsdepartementet.
Det betyr at departementet fortsatt trodde det var mulig å klare seg innenfor det Stortinget hadde vedtatt i 2012 for kjøp av kampfly med våpen.
Justert for pris og lønnsvekst, etter en egen forsvarsindeks, er beløpet i 2019 på 74,6 milliarder kroner. Men i årets budsjett er det foretatt en liten, nesten usynlig endring. Ordet fastholder er borte.
Spørsmålet er da om regjeringen har gitt opp styringsmålet, og nå erkjenner at de må bruke mesteparten av usikkerhetsavsetningen på 11 milliarder kroner.
Bergens Tidende (BT) har hatt en omfattende kommunikasjon med departementet om hvorfor de ikke lenger skriver at styringsrammen fastholdes.
Ledelsen i kampflyprogrammet sa på et møte med BT at de ikke lenger ønsket å bruke formuleringen overfor Stortinget, åpenbart fordi det ikke lenger ble ansett som realistisk å klare målsettingen.
Kampflyprogrammets leder, generalmajor Morten Klever, forklarer hvorfor i en e-post til Bergens Tidende.
Han viser til at de ved årsskiftet hadde utbetalt 37 prosent av den forventede investeringskostnaden til ulike leverandører og at dollarkursen har holdt seg høy.
«Sannsynligheten for å nå styringsmålet er dermed blitt lavere. Av denne grunn har vi ikke eksplisitt omtalt styringsmålsettingen i 2019-budsjettet.»
Klever skriver også at de siste anslagene «tyder på at kampflyanskaffelsen ikke kan holde seg innenfor styringsmålet når valutaeffekten regnes inn i kostnadsrammen. Det betyr ikke at styringsmålet er lagt til side».
Siden alt nå tyder på at kampflyanskaffelsen ikke klarer å holde seg innenfor styringsrammen, bruker regjeringen i stedet formuleringen «forventet kostnad.»
Den er i 2019 vokst til 82,7 milliarder kroner – vel åtte milliarder kroner høyere enn styringsrammen for kjøp av fly med våpen.
– Vi trenger en forklaring fra regjeringen på om styringsrammen fastholdes eller ikke, sier han.
SV-leder Audun Lysbakken er klar i sitt krav:
– Jeg reagerer meget sterkt på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet neppe vil nås, uten at Stortinget informeres i detalj om dette. Dette er politisk viktig, fordi de seks siste flyene ennå ikke er bestilt, sier Audun Lysbakken som legger til at han vil slå alarm:
– Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene.
– Det gir grunn til stor uro når de bevisst endrer formuleringer om styringsrammen. De må ha tenkt at dette vil ingen se eller oppdage.
– Det er en stor forsømmelse, og det alvorlige er at det er bevisst. Det er ingen feiltakelse, sier hun.
Navarsete sier at Stortinget må informeres i detalj i det øyeblikk man ser at den økonomiske rammen ikke holder.
– Det er svært alvorlig at Stortinget ikke er informert på en god nok måte, sier Liv Signe Navarsete.
Ørland i Trøndelag er hovedbasen og skal fra 2025 være hjemmebasen for 45 kampfly. Mens det på Evenes skal være utplassert tre kampfly til NATOs hurtigreaksjonsstyrke, en såkalt QRA-base.
To fly skal alltid være i beredskap og klare til å ta av på ett kvarters varsel, mens ett fly skal være i reserve.
Stortinget har alt bevilget 7,4 milliarder kroner til opprustning av de to basene.
I tillegg opplyser Forsvarsdepartementet til BT at en langsiktig og planlagt oppgradering av den eksisterende bygningsmassen delvis er forsert i tid. Slik det ligger an nå, innebærer dette en ytterligere kostnad på 2,7 milliarder kroner frem til 2025.
De 12 forsterkede hangarene, som er under bygging, koster 200 millioner kroner stykket. Det gir imidlertid husly for bare 24 fly.
Forsvarssjefen har, gjennom de to dokumentene «Luftmilitært basekonsept» og «Helhetlig konsept for utvikling av Ørland flystasjon», nylig anbefalt bygging av ytterligere seks hangarer med plass for 12 fly, opplyser Forsvarsdepartementet til BT.
Om disse hangarene koster like mye som de som er under bygging, vil det si en ekstrakostnad på 1,2 milliarder kroner.
Forsvarsdepartementet vil ikke bekrefte denne summen, men opplyser at dette investeringsprosjektet eventuelt vil bli inkludert i den neste langtidsplanen for Forsvaret.
– Men det er en logisk brist – for hvis man så for seg langvarig fred, hvorfor kjøpe inntil 52 fly? Da kunne man klart seg med færre fly.
– Utgangspunktet var altså feil, og i ettertid har man innsett dette. Det innebærer at det blant annet bygges forsterkede hangarer, såkalte sheltere, og basen må sikres på en annen måte. Det utløser kostnader og da blir det dyrere, sier Ulriksen.
«Så får vi ha noen enklere løsninger på oppbevaring av de første flyene. Så får vi hangarer etter hvert. Det er bevisste valg og det må vi leve med», sa han.
På kampflybloggen til regjeringen har programmets leder, Morten Klever, avvist at Ørland ble bygget som fredsbase, men at kortere varslingstid i en krigssituasjon har endret premissene:
«Vi legger nå en kortere varslingstid til grunn, og det betyr at kampflybasen må bygges slik at den kan fungere som en fullverdig base både i fred, i krise og i krig.»
Men det er ikke nok, tror leder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund:
– Jeg tror kostnadene relatert til kampflybasene vil øke ut over det BT har kommet frem til. Det er fremdeles udekkede behov på kampflybasene. Det er behov på Ørland som ikke ligger i de vedtatte planene, og noe av dette er heller ikke fremmet overfor departementet, sier Bongo.
BT velger også å inkludere en del andre kostnader for å få frem de samlede kostnadene for kampflyprosjektet.
Det ble brukt 1,7 milliarder kroner før Stortinget gjorde sitt vedtak i 2012. Det dekket blant annet deler av utviklingskostnadene for JSM-raketten.
Det dekker driftsutgifter for prosjektorganisasjonen både i Norge og internasjonalt, prosjektaktiviteter ved Ørland flystasjon og utdanningsvirksomhet for piloter og teknikere.
Det gir en totalregning på 97,6 milliarder kroner, 16 milliarder mer enn regnestykket fra høsten 2012 viste (2019-kroner).
– Hvis dette er riktig, så er det svært overraskende og bekymringsfullt. Jeg forutsetter at Stortinget raskt blir orientert om en slik eventuell kostnadssprekk og bakgrunnen for den. Arbeiderpartiet vil i nær fremtid følge opp dette overfor statsråden, sier Martin Kolberg (Ap).
Har du tips om denne saken?
SecureDrop er en kryptert varslertjeneste for kilder med ekstra behov for sikker og anonym overføring av informasjon. For informasjon om tjenesten og hvordan du sender tips anonymt til BT se bt.no/securedrop
Bruk Signal til å kommunisere kryptert med journalist Tron Strand. Signal kan brukes fra både telefon og datamaskin. Du finner Tron på Signal med hans telefonnummer 91 32 88 63.
Fotnote
*Forsvarsdepartementet er uenige i deler av BTs fremstilling. De viser til at den fremskyndede oppgraderingen av bygningsmassen på Ørland og Evenes, til en kostnad på 2,7 milliarder kroner, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass. De mener derfor at kostnaden ikke kan regnes inn i kampflyanskaffelsen. Departementet inkluderer heller ikke i sine oversikter fremtidige investeringer i hangarer og som ennå ikke er fremlagt for Stortinget eller vedtatt.
BT har valgt å inkludere i totalregningen utgifter som påløp før 2012. Det er et beløp departementet vanligvis ikke inkluderer i sine oversikter.
Oppdatert:
Publisert:
Heftig våpen
Kampflyet F-35 er det kanskje heftigste våpenet Forsvaret noensinne har skaffet seg.Flyet har stealth-egenskaper og er vanskelig å oppdage på radarer.
Det vil være utstyrt med svært effektive og dødbringende våpensystemer, slik som den norskproduserte krysserraketten Joint Strike Missile (JSM).
I november 2017 var det fest på Ørland flystasjon i Trøndelag.Storfint besøk kunne feire at de tre første kampflyene hadde ankommet Norge.
Fremst sto Kong Harald. Til stede var også Nato-sjef Jens Stoltenberg og Norges statsminister, Erna Solberg. I sin tale sa hun at dette var en veldig stor dag for Norge:
– Vi bruker betydelige milliarder på å skaffe oss bedre kampkraft i årene fremover.
2017: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, kong Harald, Nato-sjef Jens Stoltenberg, statsminister Erna Solberg og sjef Luftforsvaret, Tonje Skinnarland markerte ankomsten av de første kampflyene til Norge.
Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
Æret for å levere på tid og kostnad
− Dette er historisk. Flyenes ankomst viser at vi er i rute med kampflyanskaffelsen. Vi leverer på tid, kostnad og ytelse, uttalte Morten Klever, generalmajor og sjef for Kampflyprogrammet i Forsvarsdepartementet.Klever fikk også varmende ros av sine egne på Ørland denne kalde novemberdagen.
– Han har gjort en formidabel innsats som krever respekt, og han fortjener anerkjennelse for at vi står her i dag – helt i henhold til tidsplanen, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen, og festet forsvarsmedaljen med laurbærgrein på generalmajorens uniform.
Medaljen kan gis til personell som har utvist personlig dyktighet og fortjenstfull innsats for Forsvaret.
HEDER: Generalmajor Morten Klever (til v.) fikk heder og medalje av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen da ankomsten av Norges første F-35 kampfly ble feiret på Ørland i 2017.
Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
Vedtok å kjøpe inntil 52 fly
Det er vel ti år siden regjeringen valgte, og Stortinget vedtok å kjøpe, våpenprodusenten Lockheed Martins F-35 Joint Strike Fighter som Norges fremtidige kampfly.I 2012 skulle 52 fly koste 61 milliarder kroner, inklusive våpensystemer, lovte regjeringen. Det ble vedtatt som styringsrammen for prosjektet.
I tillegg kom utgifter til flybaser og utviklingskostnader.
Høsten 2012 var derfor totalkostnaden beregnet til 69 milliarder kroner. Det tilsvarer 81,3 milliarder 2019-kroner.
Kostnadssprekk
Når staten gjør store investeringer, skal det også tas høyde for at prosjektet sprekker.Det gjøres ved at Stortinget sier ja til en usikkerhetsavsetning, i tillegg til styringsrammen. Det kalles kostnadsramme.
Stortinget sa dermed også ja til en ekstra usikkerhetsavsetning på 11 milliarder kroner, om det skulle bli nødvendig.
Det spesielle med usikkerhetsavsetningen på 11 milliarder kroner var at det ikke ble sagt noe om hvordan ekstraregningen eventuelt skulle dekkes inn. Det er antatt at Forsvaret må dekke bruk av disse pengene over egne budsjetter.
Pengene som ikke skulle brukes
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen avdramatiserte den mulige ekstraregningen da hun møtte i en høring på Stortinget året etter:– Det er ikke en diversepost, sa hun og la til at det «skal kunne brukes dersom det skulle vise seg å være nødvendig.»
Daværende leder av Kampflyprogrammet, Anders Melheim, støttet sin statsråd:
«Dette er ikke noen kronestykker man planlegger å bruke. Det er en usikkeravsetning – ikke noen kronestykker vi legger inn i de kostnadstallene vi har.»
Forskjellen på styrings- og kostnadsramme
Forsvarsdepartementet har de siste årene levert en imponerende mengde informasjon om kampflyprogrammet. Senest i statsbudsjettet for 2019. Men her var det ikke lenger styringsrammen som var viktigst.I en pressemelding slo regjeringen fast at kostnadsrammen var den samme som Stortinget fastsatte.
Det hadde forsvarsminister Frank Bakke-Jensen rett i, men det er her vi må holde tungen bent i munnen. For hva er kostnadsrammen? Jo, det er styringsrammen, pluss usikkerhetsavsetning.
Likevel hevder Forsvarsdepartementet at det er styringsrammen som er målestokken:
«Styringsrammen angir utgiftsnivået som programmet skal styre etter og holde seg innenfor», skriver programdirektør og generalmajor Morten Klever i en e-post til Bergens Tidende.
Styringsrammen ble forlatt
Så hva kan et dypdykk i de siste årene statsbudsjetter fortelle oss om kostnader og styringsramme?Den vanlige formuleringen i de siste årenes budsjetter har vært at styringsrammen fastholdes. Senest i statsbudsjettet for 2018 ble Stortinget informert om dette:
«Da vekslingskursen fortsatt er forventet å variere og kostnadsreduserende tiltak har effekt, fastholdes kampflyanskaffelsens styringsmål», skrev Forsvarsdepartementet.
Justert for pris og lønnsvekst, etter en egen forsvarsindeks, er beløpet i 2019 på 74,6 milliarder kroner. Men i årets budsjett er det foretatt en liten, nesten usynlig endring. Ordet fastholder er borte.
Spørsmålet er da om regjeringen har gitt opp styringsmålet, og nå erkjenner at de må bruke mesteparten av usikkerhetsavsetningen på 11 milliarder kroner.
Bergens Tidende (BT) har hatt en omfattende kommunikasjon med departementet om hvorfor de ikke lenger skriver at styringsrammen fastholdes.
Ledelsen i kampflyprogrammet sa på et møte med BT at de ikke lenger ønsket å bruke formuleringen overfor Stortinget, åpenbart fordi det ikke lenger ble ansett som realistisk å klare målsettingen.
Erkjenner urealistisk styringsmål
I ettertid har departementet ønsket å nyansere svaret.Kampflyprogrammets leder, generalmajor Morten Klever, forklarer hvorfor i en e-post til Bergens Tidende.
Han viser til at de ved årsskiftet hadde utbetalt 37 prosent av den forventede investeringskostnaden til ulike leverandører og at dollarkursen har holdt seg høy.
«Sannsynligheten for å nå styringsmålet er dermed blitt lavere. Av denne grunn har vi ikke eksplisitt omtalt styringsmålsettingen i 2019-budsjettet.»
Klever skriver også at de siste anslagene «tyder på at kampflyanskaffelsen ikke kan holde seg innenfor styringsmålet når valutaeffekten regnes inn i kostnadsrammen. Det betyr ikke at styringsmålet er lagt til side».
Siden alt nå tyder på at kampflyanskaffelsen ikke klarer å holde seg innenfor styringsrammen, bruker regjeringen i stedet formuleringen «forventet kostnad.»
Den er i 2019 vokst til 82,7 milliarder kroner – vel åtte milliarder kroner høyere enn styringsrammen for kjøp av fly med våpen.
VELKOMST: Norge har investert stort i et kampflyvåpen med en rekke skremmende egenskaper. Men det blir dyrt og mye dyrere enn planlagt. Her er et F-35 over kampflybasen på Ørland da de første flyene kom til Norge i november 2017.
Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
Vil stoppe kjøp av seks fly
Aps forsvarspolitiker, Martin Kolberg, sier han ikke tror at Stortinget er klar over det BT avdekker:– Vi trenger en forklaring fra regjeringen på om styringsrammen fastholdes eller ikke, sier han.
SV-leder Audun Lysbakken er klar i sitt krav:
– Jeg reagerer meget sterkt på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet neppe vil nås, uten at Stortinget informeres i detalj om dette. Dette er politisk viktig, fordi de seks siste flyene ennå ikke er bestilt, sier Audun Lysbakken som legger til at han vil slå alarm:
– Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene.
Kaller det en bevisst forsømmelse
Også Sps forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, mener opplysningene er alvorlige:– Det gir grunn til stor uro når de bevisst endrer formuleringer om styringsrammen. De må ha tenkt at dette vil ingen se eller oppdage.
– Det er en stor forsømmelse, og det alvorlige er at det er bevisst. Det er ingen feiltakelse, sier hun.
Navarsete sier at Stortinget må informeres i detalj i det øyeblikk man ser at den økonomiske rammen ikke holder.
– Det er svært alvorlig at Stortinget ikke er informert på en god nok måte, sier Liv Signe Navarsete.
Kostnadene øker for flybasene
Det holder heller ikke å kjøpe fly og våpen. Det skal også investeres i bygg og anlegg på to flyplasser, Ørland og Evenes.Ørland i Trøndelag er hovedbasen og skal fra 2025 være hjemmebasen for 45 kampfly. Mens det på Evenes skal være utplassert tre kampfly til NATOs hurtigreaksjonsstyrke, en såkalt QRA-base.
To fly skal alltid være i beredskap og klare til å ta av på ett kvarters varsel, mens ett fly skal være i reserve.
Stortinget har alt bevilget 7,4 milliarder kroner til opprustning av de to basene.
I tillegg opplyser Forsvarsdepartementet til BT at en langsiktig og planlagt oppgradering av den eksisterende bygningsmassen delvis er forsert i tid. Slik det ligger an nå, innebærer dette en ytterligere kostnad på 2,7 milliarder kroner frem til 2025.
Må bygge flere hangarer
Endelig er behovet for bygging av flere forsterkede hangarer på Ørland utredet.De 12 forsterkede hangarene, som er under bygging, koster 200 millioner kroner stykket. Det gir imidlertid husly for bare 24 fly.
Forsvarssjefen har, gjennom de to dokumentene «Luftmilitært basekonsept» og «Helhetlig konsept for utvikling av Ørland flystasjon», nylig anbefalt bygging av ytterligere seks hangarer med plass for 12 fly, opplyser Forsvarsdepartementet til BT.
Om disse hangarene koster like mye som de som er under bygging, vil det si en ekstrakostnad på 1,2 milliarder kroner.
Forsvarsdepartementet vil ikke bekrefte denne summen, men opplyser at dette investeringsprosjektet eventuelt vil bli inkludert i den neste langtidsplanen for Forsvaret.
LOGISK BRIST: Forsker Ståle Ulriksen mener en logisk brist ligger til grunn for at kampflyprosjektet blir mye dyrere enn forutsatt i 2012. Nå må baser og fly sikres på en helt annen måte enn det Forsvaret regnet med i 2012. Ørland ble i utgangspunktet utrustet som en fredsbase, mener han.
Alice Bratshaug
Fredsbase ble til krigsbase
Ståle Ulriksen, forsker og hovedlærer i sjømakt ved Sjøkrigsskolen, sier at Ørland ble planlagt som en fredsbase, med sikring basert på dette.– Men det er en logisk brist – for hvis man så for seg langvarig fred, hvorfor kjøpe inntil 52 fly? Da kunne man klart seg med færre fly.
– Utgangspunktet var altså feil, og i ettertid har man innsett dette. Det innebærer at det blant annet bygges forsterkede hangarer, såkalte sheltere, og basen må sikres på en annen måte. Det utløser kostnader og da blir det dyrere, sier Ulriksen.
Kortere varslingstid
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen har tidligere uttalt til Adresseavisen at det sentrale har vært å få på plass bygg og anlegg for trening.«Så får vi ha noen enklere løsninger på oppbevaring av de første flyene. Så får vi hangarer etter hvert. Det er bevisste valg og det må vi leve med», sa han.
På kampflybloggen til regjeringen har programmets leder, Morten Klever, avvist at Ørland ble bygget som fredsbase, men at kortere varslingstid i en krigssituasjon har endret premissene:
«Vi legger nå en kortere varslingstid til grunn, og det betyr at kampflybasen må bygges slik at den kan fungere som en fullverdig base både i fred, i krise og i krig.»
KRIGSUTRUSTET: lederen av kampflyprogrammet, Morten Klever, foran en F-35 i USA. Nå utruster han flybasene for at de skal fungere i fred, krise og krig.
Helge Hopen, Forsvaret / Ørland flystasjon
Tror kostnadene vil øke enda mer
Dermed ligger det an til at de kampflyrelaterte investeringskostnadene på Ørland og Evenes kommer opp i 11,3 milliarder kroner innen 2025. Det vil si en dobling av kostnadene fra basen ble valgt i 2012.Men det er ikke nok, tror leder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund:
– Jeg tror kostnadene relatert til kampflybasene vil øke ut over det BT har kommet frem til. Det er fremdeles udekkede behov på kampflybasene. Det er behov på Ørland som ikke ligger i de vedtatte planene, og noe av dette er heller ikke fremmet overfor departementet, sier Bongo.
BT velger også å inkludere en del andre kostnader for å få frem de samlede kostnadene for kampflyprosjektet.
Det ble brukt 1,7 milliarder kroner før Stortinget gjorde sitt vedtak i 2012. Det dekket blant annet deler av utviklingskostnadene for JSM-raketten.
Ap vil følge opp saken
I tillegg er det frem til i dag bevilget 1,9 milliarder kroner for å dekke såkalte gjennomføringskostnader.Det dekker driftsutgifter for prosjektorganisasjonen både i Norge og internasjonalt, prosjektaktiviteter ved Ørland flystasjon og utdanningsvirksomhet for piloter og teknikere.
Det gir en totalregning på 97,6 milliarder kroner, 16 milliarder mer enn regnestykket fra høsten 2012 viste (2019-kroner).
– Hvis dette er riktig, så er det svært overraskende og bekymringsfullt. Jeg forutsetter at Stortinget raskt blir orientert om en slik eventuell kostnadssprekk og bakgrunnen for den. Arbeiderpartiet vil i nær fremtid følge opp dette overfor statsråden, sier Martin Kolberg (Ap).
Har du tips om denne saken?
SecureDrop er en kryptert varslertjeneste for kilder med ekstra behov for sikker og anonym overføring av informasjon. For informasjon om tjenesten og hvordan du sender tips anonymt til BT se bt.no/securedrop
Bruk Signal til å kommunisere kryptert med journalist Tron Strand. Signal kan brukes fra både telefon og datamaskin. Du finner Tron på Signal med hans telefonnummer 91 32 88 63.
Fotnote
*Forsvarsdepartementet er uenige i deler av BTs fremstilling. De viser til at den fremskyndede oppgraderingen av bygningsmassen på Ørland og Evenes, til en kostnad på 2,7 milliarder kroner, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass. De mener derfor at kostnaden ikke kan regnes inn i kampflyanskaffelsen. Departementet inkluderer heller ikke i sine oversikter fremtidige investeringer i hangarer og som ennå ikke er fremlagt for Stortinget eller vedtatt.
BT har valgt å inkludere i totalregningen utgifter som påløp før 2012. Det er et beløp departementet vanligvis ikke inkluderer i sine oversikter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.