En bemerkelsesverdig hendelse - Første nordmann på Nordpolen - Av Burny Iversen og Fridtjof Mehlum

Dette er egentlig "Breaking News" og helt nytt for meg, sikkert for mine lesere også. Vel, på tide å hedre disse karene i Bell 204`en som landet på polen i 1980. En av mine korrespondenter i Spania har gjort meg oppmerksom på den og Mehlum har kopiert fra teksten og sendt den til meg. Artikkelen er fra Polarboken 2019-2020, side 147-149. Tusen takk! (Red.)

Første nordmann på Nordpolen

Av Burny Iversen og Fridtjof Mehlum

 

 

Roald Amundsen var sammen med de øvrige norske av mannskapet på luftskipet Norge de første nordmenn som fløy over Nordpolen. Eventyreren Ragnar Thorseth nådde Nordpolen med snøscooter den 29. april 1982 sammen med Jørn Eldar Fortun, Trygve Berge og grønlenderen Ekaksak Amagoalik. Deres ekspedisjon ble kalt Ekspedisjonen Norge til Nordpolen.

Man har antatt at Thorseth, Fortun og Berge var de første nordmenn som var på isen på Nordpolen, men det viser seg at de ikke var de første. En annen nordmann, helikopterpiloten Helge Siljuberg, var der allerede i 1980.

Bakgrunnen for Siljubergs besøk er at han var pilot på et helikopter som deltok på en amerikansk ledet isdriftstasjon (FRAM II) i Polhavet. Amerikanske Office of Naval Research ledet et internasjonalt,  omfattende program som hadde fire feltkampanjer og isdriftstasjoner i Polhavet, Fram I (1979), FRAM II (1980), FRAM III (1981) og FRAM IV (1982). Ekspedisjonene studerte Polhavet og havbunnen, og studiene omfattet maringeologi, fysisk og kjemisk oseanografi, havisstudier, luftforurensning, marinbiologi, meteorologi og hydroakustikk

(Johnson 1983). Norsk Polarinstitutt var med som partner i programmet bl.a. med geofysikeren Yngve Kristoffersen, som deltok på ekspedisjonene i 1979 og 1982 (Kristoffersen 2001).

Helge Siljuberg foran helikopteret etter landingen på Nordpolen den 24. april 1980. Motoren

ble holdt i gang under oppholdet. (Foto: A. Hielscher).

 

Flagget med signaturene til de fire deltakere og tidspunktet for landingen på Nordpolen (24. april 1980 kl 19:20 GMT). (Foto: A. Hielscher).

Feltkampanjen i 1980 varte fra 19. mars til 5. mai (Baggeroer & Dyer 1982).

Stasjonen FRAM II ble etablert nord  for Grønland på 86° 25’ N, 21° 00’ W.

I tillegg ble det etablert to andre mindre stasjoner for å gjennomføre marine

akustiske studier. Den nordligste av disse

(Camp 1) ble plassert ut på 89° 06’ N, 15° 22’ W, altså bare 100 km fra Nordpolen. Der arbeidet en gruppe amerikanske akustikk-eksperter. Vi kontaktet Yngve Kristoffersen om saken. Han konfererte med amerikaneren

Andreas Heiberg, som satt på Stasjon Nord på Grønland og hadde det logistiske ansvaret for ekspedisjonen. Heiberg bekreftet at Helge Siljuberg

(pilot), svensken Göran Lindmark (helikoptermekaniker),

samt amerikanerne Allen Hielscher (leirsjef) og Jay Ardai (tekniker) i stillhet tok en avstikker til Nordpolen med Bell 204B helikopteret (kjennetegn OY-HBV) til operatøren Grenlandair Charter (GLACE). Det var sannsynligvis Siljubergs idé. Turen var ikke klarert med Heiberg, men ingen gjorde noen sak ut av dette. I etterkant har vi fått kontakt med Allen Hielscher, som kunne fortelle mer om turen. Han jobbet da for University of Washington. Da helikopteret kom til Camp 1 var denne drevet noe sørover og posisjonsbestemmelsen basert på astronomisk navigasjon var 88° 50’ N, 18° 45’ W, (Allen m.fl. 1980), altså omkring 70 nautiske mil (130 km) fra Nordpolen. Det var skyfritt og vindstille da de bestemte seg for å ta en rask tur til Nordpolen. Regelen for flyving i området var at helikopteret skulle sende melding til Grønland hvert 20. minutt om hvor det

befant seg. Siden turen til Nordpolen ikke var klarert, landet de et stykke unna og ga melding tilbake til Grønland omat de hadde landet og skulle ha to timers “ground stop”. Men i stedet dro de videre nordover. Etter at de hadde vært på Nordpolen landet de igjen og ga melding om “airborne again” før de dro tilbake til Camp 1.

 

De landet på Nordpolen den 24. april 1980 kl. 19:20 GMT. Oppholdet på Nordpolen varte bare omkring 10 minutter. Lindmark har også fortalt om turen. Han opplyste at Siljuberg plantet et stort norsk flagg og amerikanerne plantet sitt flagg. Lindmark hadde ikke noe svensk flagg med seg, så han hengte opp sine underbukser på en stang. Det var ikke første gang en svenske hadde glemt sitt flagg på tur til Nordpolen. Da luftskipet Norge passerte over Nordpolen i 1926 kastet Amundsen, Ellsworth og Nobile ut flagg fra sine respektive land. I mangel av flagg kastet den svenske deltakeren Finn Malmgren ut en svensk to-krone som han hadde i lommen. Den landet i en sprekk i isen. Det ble tatt bilder og deltakerne gikk

en runde “rundt jorda” på under ett minutt. I helikopteret på tilbaketuren

skrev de inn informasjon om besøket på Nordpolen på det amerikanske flagget som de hadde med seg. Der finner vi også signaturen til de fire deltakerne. Hielscher fortalte at det han husket best fra turen var spenningen i helikopteret da de fulgte med på skjermen på Omega VLF-instrumentet de brukte for navigasjon. Som ventet forandret lengdegraden

på skjermen seg raskt når de nærmet seg Nordpolen. Tester viste senere at

Omega-instrumentet de brukte hadde en nøyaktighet på 1–3 km. Å stake ut riktig kurs sørover fra Nordpolen var en utfordring, men Siljuberg brukte avtrykkene i snøen der helikopteret landet og satte kursen 180 grader i forhold til disse. Det fungerte. Ut fra dette kan vi konkludere at Helge Siljuberg var første nordmann på Nordpolen våren 1980. Siljuberg døde i 2011.

 

Helikopterets historie er kjent. Det ble kjøpt nytt av Air America i 1965 og

opererte som støtte for det amerikanske militæret i Vietnam og områdene omkring frem til 1975, da det ble fraktet tilbake til USA. Det ble bygget om til sivilt bruk og solgt til Greenlandair i 1976. Helikopteret ble brukt på Grønland og i havområdene omkring inntil det ble solgt videre til Canada i 1983, der det har vært siden (Leeker 2015).

 

Kilder

Allen, B., Ardai, J., Hunkins, K., Lee, T.,  Manley, T.C. & Tielmann, W. 1980. Observations of position, ocean depths, and gravity taken from the FRAM II and Camp I drifting ice stations. CU-13-80 Technical Report No. 13. Lamont-Doherty Geological Observatory of Columbia University. New York.

Baggeroer, A.B. & Dyer, I. 1982. Fram 2 in the Eastern Arctic. EOS.Transactions,

American Geophysical Union. 63: 217–222.

Johnson, L. 1983.

The FRAM expeditions:

Arctic Ocean studies from floating ice, 1979-82. Polar Record 21: 583–589.

Kristoffersen, Y. 2001. Geophysical and Geological Exploration of the Eurasia

Basin, Arctic Ocean from Ice Drift Stations ”Fram I-IV”. Mitt. POLLICHIA 88 (Suppl.) 49–54. Leeker, J.F. 2015.

Air America: Bell 204B.

https://www.utdallas.edu/library/specialcollections/hac/cataam/Leeker/aircraft/index.html.