Denne saken er sendt meg av min korrespondent på Skøyen.
Rune Andersen er komiker. Saken er ikke komisk, men tragisk. På grunn av Forsvarets stahet; "kan ikke ha helikopter som ikke kan flyte", og at en bare måtte ha dette NSHP underverket, ble det en fiasko. KNM Helge Ingstad, som er nevnt under, har svakheter som har betydning, kan en lese. Kjøp av NH90 og tap av fregatten, skjedde på Haakon Bruun-Hanssens vakt. Når en leser det som står under ser en umiddelbart at Forsvaret ikke er godt nok organisert til å ta i bruk avanserte våpensystemer. Det er fæl lesning, og det hele virker veldig amatørmessig. Jeg mener veldig sterkt at NH90 prosjektet må sees på som et tapt prosjekt, og en må gå til innkjøp av solid, gjennomprøvet utstyr som Black Hawk og Sea Hawk. Snakk med svensker og dansker om dette; de har valgt fra NH90 og gått for Sikorsky. Saken er også et varsko til politikerne som må følge med i timen når det skal velges nytt helikopter til Hæren. DETTE ER EN ADVARSEL! (Red.)
NH90
Nå står Norges kamphelikoptre på bakken igjen
Det er 20 år siden Norge
bestilte 14 helikoptre med navnet NH90 til sjøforsvaret. Det første dukket opp
på prøvetur i 2002. Planen var at alle 14 skulle være i full tjeneste om bord
på kystvaktfartøyet og fregatter i 2008. På kystvaktskipene skulle de bidra til
livredning og fiskerioppsyn. På krigsskipene skulle de spore opp russiske
ubåter.
Nå har Norge mottatt 11
helikoptre, men fortsatt er ingen av dem satt i tjeneste som planlagt. I
perioder har enkelte helikoptre vært midlertidig om bord på enkelte skip.
Sjefen for Sjøforsvaret,
Rune Andersen, konstaterer at det er lite sannsynlig at NH90-helikoptre er
fullt operative på alle fartøyer før mot midten av 2020-tallet. Og nå har det
dukket opp nye problemer.
Fire grunner til mer trøbbel
Det er fire vidt
forskjellige årsaker til at helikoptrene igjen møter motstand, og til at de vil
trenge mer penger. Penger som skal brukes mens helikoptrene står på verksteder
og ikke er ombord på Sjøforsvarets fartøyer.
1. Vedlikehold og
reservedeler
I
november ble samtlige NH90 helikoptre satt på bakken. Helikoptrenes største
problem nådde en ny topp; et enormt behov for vedlikehold og forbruk av
reservedeler. Et større arbeid ble satt i gang for å rette opp feil, planlegge
vedlikeholdet og rydde opp i hvem som har ansvar for hva.
Oberstløytnant
Stine Barclay Gaasland i Luftforsvaret forklarer:
Vedlikeholdsavdelingen på Bardufoss har meldt fra om et stort antall avvik.
NH90 er et høyteknologisk helikopter med avanserte sensorer og systemer som
spiller sammen. Vedlikeholdet er komplisert fordi det planlegges både etter
kalenderen og etter antall flytimer. I følge Gaasland har arbeidet vært
vellykket. Etter planen skal NH90-helikoptrene i luften igjen i løpet av uken
som kommer.
2. Problemer på
samarbeidsskipene
De
norske fregattene skal drives i samspill med helikoptrene. Når dette skjer,
svekkes evnen til å spore opp og bekjempe ubåter kraftig. Men lørdag omtalte
Aftenposten et annet problemer som senker slagkraften; skipenes andre verktøy
for oppsporing av ubåter, en såkalt slepesonar, befinner seg for tiden bak en
luke som er sveiset igjen. Tester etter havariet med KNM Helge Ingstad har vist
at disse lukene ikke tåler vanntrykket de skal ha.
3. Maskinene må oppgraderes
Til
tross for at de i liten grad har vært i bruk planlegger Forsvarsdepartementet
en stor oppgradering av helikoptrene. Det går frem av et brev fra
Forsvarsdepartementet.
4. Koronautfordringer
Koronaviruset
har forsinket leveringen av både helikoptre og deler.
- Det er en stor svakhet for oss at vi ikke har helikoptre på
fregattene. Det sier Rune Andersen, sjef for Sjøforsvaret.
- Skipene er på alle måter bygget for å ha helikoptre om bord. ikke
minst er de viktige med tanke på ubåter. Vi er avhengig av helikoptrene for å
få det vi kaller en rekkeviddefordel mot ubåter, noe som er elementært i
antiubåtkrigføring, sier han. Uten helikoptre når fregattenes våpen kortere enn
ubåtenes.
Til en
viss grad får fregattene trent med sivile helikoptre, og med andre lands
sjøhelikoptre under fellesøvelser med allierte.
Må oppgraderes
I høst
kom regjeringen med egen oppsummering av status for NH90. Her står det at Norge
har mottatt 11 av 14 helikoptre, og at seks av disse er levert i en
"foreløpig versjon". De må oppgraderes for å kunne brukes som
planlagt. De tre siste skal etter planen leveres før sommeren 2021.
Men i
de 20 årene som har gått har produsenten hele tiden arbeidet for å gjøre dem
mer avanserte. Og for at de skal bli mer
effektive når de brukes sammen med allierte styrker.
Brevet
konkluderer: "Det er behov for å gjennomføre oppgradering på NH90 for å
kunne opprettholde funksjonaliteten og operativ kapasitet NH90".
Forsvarsdepartementet omtaler en smørbrødliste av avanserte nyvinninger som
omfatter utstyr for:
1.
Bedre identifisering av venn og fiende
2.
Bedre kontroll med helikoptrenes
posisjon
3.
Bedre navigasjon
4.
Bedre kommunikasjon med bedre
kryptering og bedre forbindelse til kommunikasjonssatelitt
5.
Bedre sonar utstyr til å spore ubåter
6.
Bedre kommunikasjon med allierte under
oppdrag
Per-Thomas Bø er talsperson
for forsvaret, understreker at oppdateringene ikke er vedtatt. Og at den skal
gjennomføres først mot slutten av 2020-tallet. Han ønsker ikke å si noe om hva
oppgraderingene vil koste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.