Obligasjonseiere i Norwegian gjør opprør
Tyske og svenske obligasjonseiere i Norwegian sier seg klare til å satse over én milliard friske kroner i flyselskapet. Men før de gjør det, så krever de bedre betingelser enn de til nå er tilbydd.
Konsernsjef Jacob Schram i Norwegian må nå også håndtere opprørske obligasjonseiere. Disse har pant i et datterselskap som eier landingsrettigheter, på Gatwick.
For mindre enn 10 minutter siden
I helgen bestemte de største obligasjonseierne i Norwegian seg for å gjøre opprør.
Da fikk da de valgt en av sine som styremedlem i selskapet Norwegian Air Norway AS (forkortet NAN). Det skjedde på en hastig innkalt generalforsamling i NAN på lørdag.
Dette datterselskapet eier en rekke landingsrettigheter (kalt slotter) på Gatwick-flyplassen i London. Og eierne av de to største obligasjonslånene til Norwegian har igjen pant i aksjene i NAN.
Siden Norwegians obligasjonslån de facto er misligholdt, har eierne av lånene i flere måneder hatt rett til å agere som om de var aksjonærer i dette datterselskapet.
De erklærte likevel mislighold først nå i helgen, og krevde da styreplass i selskapet.
Obligasjonseierne går imidlertid ikke for en full revolusjon med en gang. For de tok ikke tok over eierskapet til NAN og pantet.
I tillegg lot de to Norwegian-topper fortsatt få beholde sine styreplasser der.
Opprør ledet av Lazarus
Men opprøret til de største obligasjonseierne er utvilsomt i gang.
– Dette er bare et første steg, sier svenske Claes Jonson.
Han er nå nyvalgt styremedlem i Norwegian Air Norway. Jonson er partner i selskapet Lazarus Industriförvaltning.
Det er et svensk konsulentselskap som spesialiserer seg på å gå inn i selskaper som sliter.
Lazarus eier imidlertid ikke obligasjoner selv i Norwegian. Men han jobber nå for tyske og svenske fond.
Stemningen var bedre sist konsernsjef Jacob Schram besøkte Norwegians base på Gatwick i januar 2020.
Mener nye investorer får for mye
Obligasjonseierne mener at de nye aksjeinvestorene som skal investere mellom 2 og 3 milliarder kroner i nye aksjer i Norwegian, kommer altfor godt ut sammenlignet med dem selv.
De nye investorene skal etter planen få kjøpe nye aksjer i Norwegian for 6,8 kroner pr. aksje.
Det samme vil dagens aksjonærer, men for en mindre sum som er på 400 millioner kroner.
Dagens kreditorer får derimot ikke dette tilbudet. De er isteden tilbudt enten å få sitte igjen med kun 5 prosent av sine usikrede krav, omgjort til aksjer i Norwegian, eller å tegne seg i et såkalt hybridlån.
Dette lånet som skal bli på mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner, kan byttes til aksjer først i 2023.
Det er dette siste staten har sagt seg villig til å gjøre. Næringsminister Iselin Nybø vil investere 1,5 milliarder kroner i hybridlånet. Da får hun også gjort om 3 milliarder i tidligere garantier til et rentefritt lån på 2,25 milliarder kroner.
Les også
Amerikansk kreditor steiler over hva de får fra Norwegians redningsplan
Les også
Norwegian advarer: Forsinkelser kan sette jakten på kapital i fare
Trenger ikke staten?
Men de svenske og tyske obligasjonseierne hevder nå at det kanskje ikke er behov for statens investering.
De sier seg villige til å bla opp 100 millioner euro, litt over 1 milliard kroner i ny kapital. Men bare dersom de får bedre betingelser enn de til nå er tilbydd.
– Om man kan finne en løsning der staten ikke trenger bruke norske skattebetalere penger, så må vel det være det beste, spør Jonson.
Han mener Norwegian har startet i feil ende, med fokus på å få inn nye investerer. De burde isteden blitt enige med sine kreditorer om en løsning de kan godta. Og så deretter gå ut og hente penger, mener Jonson.
Claes Jonson i Lazarus Industriförvaltning
Obligasjonseierne er ikke villige til å gjøre som staten har sagt seg villig til, å investere i hybridlånet. For det lånet vil som nevnt tidligst kunne gjøres om til aksjer i 2023. Og det da til en kurs som vil være nærme børskurs når den tid kommer.
Obligasjonseierne mener at de nye investorene som får kjøpe til kurs 6,8 kroner pr. nå i vår, da vil stikke av med nesten hele potensialet som nå ligger i aksjen.
Et Norwegian-fly av typen Boeing 737 Max forlater Gatwick i november 2017. Det var før Max-flyene fikk flyforbud og før korona.
Krever lånene som sikret gjeld
Men de tyske og svenske investeringsselskapene som eier mesteparten av de to obligasjonslånene som nå gjør opprør, vil ha mer enn bedre betingelser på eventuell ny kapital de kan stille opp med.
De vil også ha videreført som fortsatt sikret gjeld svært mye av det utstående beløpet på til sammen ca. 1,8 milliarder kroner i de to obligasjonslånene. Altså som gjeld Norwegian fortsatt må betjene. Men dette siste vil igjen Norwegian ikke godta.
Den norske rekonstruktøren Håvard Wiker og den irske examineren Kieran Wallace gjør nå beregninger av verdiene av Norwegians ulike pant.
Under Bjørn Kjos’ ekspansjonstid, var slottene på Gatwick vurdert å være vært flere milliarder kroner.
Kan ta pantet og gå
Norwegian og obligasjonseierne som nå gjør opprør, står altså svært langt fra hverandre. Den uuttalte trusselen fra obligasjonseierne er at de når som helst kan bestemme seg for å overta NAN. Og da også ta med seg slottene.
Men så er spørsmålet om NAN som bare har ett leaset fly, da får beholde alle slottene? For å få eie disse slottene må NAN få autorisasjon av britiske luftfartsmyndigheter. Vil obligasjonseierne gamble på det?
Verdien av slottene er altså utvilsomt størst om de beholdes av Norwegian. Men obligasjonseierne mener åpenbart at de kommer så dårlig ut av flyselskapets redningsplan at det er et reelt alternativ for dem å ta slottene fra Norwegian.
De argumenterer med at Norwegian også i fremtiden vil trenge å fly via Gatwick, og at slottene derfor vil være mye mer verdt på sikt for Norwegian enn i dag.
Og samtidig kommer de altså med en stor gulrot: Dersom de får investere på lik linje med de nye investorene, kan de bla opp én milliard kroner i ny kapital.
Gatwick var en såkalt hub for Norwegians langdistanseflyvninger. De er nå en saga blott.
Stille fra Norwegian
Det lykkes ikke Aftenposten/E24 å få noen offisielle kommentarer fra Norwegian i søndag.
Men fra uoffisielt hold blir det sagt at obligasjonseierne, ved å kalle inn til ekstraordinær generalforsamling i Norwegian Air Norway i helgen, sparker inn en åpen dør. At obligasjonseierne alt for en stund siden hadde fått tilbud om en styreplass.
– Vi hadde i det lengste håpet at Norwegian skulle komme med et tilbud som vi kunne diskutere med dem. Men det har ikke skjedd, sier Jonson om bakgrunnen for at de gikk til aksjon først i helgen.
Og stille i hangaren
I det siste obligasjonslånet til Norwegian har obligasjonseierne pant i en hangar på Gardermoen. I dette lånet skal det ikke være noe opprør.
Men det er kanskje ikke så rart. For de ligger an til å få beholde mye mer av lånets utestående som sikret gjeld i Nye Norwegian.
Verdien av pantet i hangaren skal være høyt for et Norwegian som nå satser bare på Norge og Norden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.