Mange
kandidater for nytt hærhelikopter
Intet er
foreløpig avgjort om det framtidige helikopterkjøpet til Hæren og
spesialstyrkene. Kjøp av nytt materiell ble uventet bestemt av
stortingsflertallet da langtidsproposisjonen for forsvaret for årene 2021 til
2025 ble behandlet av de folkevalgte før jul i 2020.
HELIKOPTER
Av Jan-Petter Helgesen
Seniorrådgiver
Hilde Tank-Nielsen i Forsvarsmateriell opplyser til Norges Forsvar at det
forberedende arbeidet med helikopteranskaffelsen pågår for fullt etter en meget
stram tidsplan. Ifølge vedtaket i Stortinget skal de nye helikoptrene være
levert innen utgangen av 2024.
Tank-Nielsen
understreker at hensikten med prosjektet er å skaffe ny helikopterkapasitet til
forsvarets spesialstyrker og Hæren. Helikoptrene skal organiseres med en
skvadron på Rygge til støtte for spesialstyrkene og en skvadron på Bardufoss for
å samvirke med Hæren.
- Arbeidet
med en såkalt konseptvalgutredning kalt KVU pågår for fullt. Oppdraget med
utredningen ble i mars i år sendt fra Forsvarsdepartementet til forsvaret og
forsvarsstaben, opplyser seniorrådgiveren.
Hilde Tank-Nielsen
viser videre til at behovsdokument kalt BD og kravdokument kalt KD er under
utarbeidelse. Hun understreker også at det ikke er sikkert at spesialstyrkene
og Hæren vil motta samme helikoptertype.
Ikke prioritert
Anskaffelse
av nye landhelikoptre var ikke prioritert i regjeringens forslag til ny
langtidsplan for forsvaret for årene 2021 til 2025. Solberg-regjeringen hadde ikke
planlagt plass til ny helikopterkapasitet før i det foreløpige forslaget til neste
langtidsplan for årene 2025 til 2029.
Stortingsflertallet
ville det imidlertid annerledes. Da gjeldende langtidsplan ble behandlet i
desember i fjor vedtok flertallspartiene å bytte det foreslåtte, landtrekkende
luftvernet for flybasene Ørland og Evenes med nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene.
Vedtaket i
Stortinget sier ikke noe om antall helikoptre som må skaffes. Heller ikke blir
det sagt noe konkret om kostnaden for kjøpet.
I
luftfartskretser antas det at ny helikopterkapasitet til Hæren og
spesialstyrkene vil havne på mellom 4,5 og 7,0 milliarder kroner. Det er heller
ikke avgjort om kjøpet skal skje gjennom åpen anbudskonkurranse eller som
direkte kjøp med USA via Foreign Military Sales. En norsk anskaffelse må
uansett vedtas av Stortinget før det blir aktuelt.
Ønsker
anbudskonkurranse
Den italiensk-britiske helikopterprodusenten Leonardo Helicopters har fire helikoptermodeller å spille inn som aktuelle for det norske behovet til spesialstyrkene og Hæren, sier daglig leder Conrad Mohr som representerer Leonardo Helicopters i Norge.
Disse er AW
169 som politiet har kjøpt, AW 159 som tilsvarer helikoptrene til Luftambulansen,
AW 149 og AW 101 som er under innfasing som nytt, norsk redningshelikopter. Den
sistnevnte modellen kan produseres både til troppetransport og som spesialmaskin
for spesialstyrkene.
- Alle fire Leonardo-produktene er velprøvde og
flyr i et stort antall rundt om på kloden. Samtlige kan også utstyres med
avisingsmateriell, fortsetter Mohr.
I Leonardo
Helicopters venter man for øyeblikket spent på resultatet av konseptvalgutredningen
til forsvaret. Denne vil forhåpentlig gi svar på viktige spørsmål som en eller
to helikoptertyper, budsjettrammen for kjøpet og antall maskiner.
Conrad Mohr håper også den framtidige, norske
anskaffelsen vil bli presentert som åpen konkurranse. I Leonardo er man
innstilt på å delta for fullt med gode kandidater, påpeker han.
Gammelt og nytt
Den amerikanske helikopterprodusenten Bell er i Norge og Island representert av firmaet Norwegian Aviation & Defence Group. Daglig leder Ole Petter Bakken minner om at Bell har levert de 18 Bell 412 som forsvaret bruker i dag. Maskinene ble bygget på Sola på lisens av Helikopter Service i årene 1987 til 1989. Helikoptrene er dermed over 30 år gamle.
Det er ingen
levetidsbegrensing på skrogene. Bell har derfor tilbudt å modifisere 412-helikoptrene
med en fullstendig oppgradering på tre forskjellige nivå. Disse løsningene vil være både tidsbesparende
og relativt billige.
- Levetiden
for maskinene kan bli økt med fra 10 til 15 år og opptil 30 år dersom de får
nye motorer, girkasser og avionikk, påpeker Bakken.
- 525-modellen
har også en annen stor fordel for norske vinterforhold. Helikopteret er
utrustet med fullt avisingsutstyr, understreker Ole Petter Bakken.
Testflyginger
har også vist at ved tap av olje i girkassen har Bell 525 mulighet til å fly
nærmere en time med tørr girkasse. Årsaken er et nytt system med fem girkasser med
smøring og kjøling skilt fra hverandre. Feil i en betyr intet for de fire andre
kassene, sier Bell-representanten.
Produsenten
som holder i Fort Worth i Texas har dessuten foreslått en helt ny kandidat for
forsvaret i Norge. Bell V-280 Valor er en såkalt tiltrotor kan lette og lande
som et helikopter, men flyr som et vanlig fly. Modellen som kan oppnå en
hastighet på over 500 kilometer i timen over en lengre distanse, er under
utprøving i det amerikanske forsvaret. Sannsynligvis er modellen for lite testet
og dyr til å være kandidat for Norge i denne omgang.
Prøver med
NH90
Også det
kritiserte og utskjelte NH90 som er kjøpt til bruk på de norske fregattene og Kystvakten
er blant kandidatene med en troppetransportversjon. Leveransen av 14 maritime maskiner
skulle vært fullført i 2008, men 13 år senere er NH90 fortsatt ikke i operativ
bruk her i landet.
- Produsenten
NH Industries gjør nok sitt beste for å rette opp det dårlige inntrykket NH-90 har
fått i Norge. De har sannsynligvis svake odds mot seg for å nå fram i
konkurransen, sier en kilde innen forsvaret.
Airbus som
er en stor deleier i NHI-fabrikken har flere andre og mindre kandidater å vise
til. H145 er kjent som ambulansehelikopter her til lands. Forsvarene i Tyskland
og Ungarn har valgt denne maskinen for sine hærstyrker.
Et noe
større helikopter er den nye H160 som Frankrike har bestilt. Helikoptret har
vært prøvefløyet i snart seks år. Det har vært plaget av flere barnesykdommer
som visstnok skal være løst nå.
Den militære
utgaven av H225 som falt ned ved Turøy i 2016 er neppe aktuell for norsk bruk.
Til det er omstendighetene omkring havariet hvor hovedrotoren falt av under
flyging for omstridt.
Favoritt
Størst favoritt
i mange øyne er det velbrukte Sikorsky H-60 Black Hawk. Prototypen fløy første
gang i 1974, men er en rekke ganger blitt modernisert og oppgradert siden den
gang.
Black Hawk
er for tiden det mest brukte militære helikoptret i USA. Også 30 andre land flyr
maskinen i sine militære styrker, blant disse er både Sverige og Danmark.
Norske
helikopterpiloter er også kjent med modellen fra den amerikanske, militære
helikopterskolen i Fort Rucker i Alabama. Hittil har Sikorsky produsert omkring
4000 Black Hawk.
Den maritime
versjonen Sea Hawk konkurrerte med NH90 om å bli norsk, maritimt helikopter.
Sea Hawk tapte blant annet fordi det andgivelig manglet avisingsutstyr. Denne påstanden
avviser administrerende direktør Johan Chr. Stenersen bestemt.
Aircontact Gruppen
representerer Sikorsky i Norge. Stenersen sier at både Black Hawk og Sea Hawk kan
utstyres med avisingsutstyr. Dette faktum har Sikorsky slitt med å nå fram med
overfor norske myndigheter, understreker direktør Stenersen.
Stor kabin og rekkevidde
Maskinen har
vist seg å være svært robust. Den har deltatt i strid i både Irak og
Afghanistan med gode resultater.
Prototypen
fløy allerede i 1961 for første gang, men er siden oppgradert en rekke ganger. Boeing
regner med å produsere Chinook til nærmere år 2060. Da vil modellen være nær
100 år gammel.
Lasteevnen er ti tonn. Rekkevidden gjør maskinen i stand til å frakte 55 fullt utrustede soldater over det meste av Norge uten mellomlanding. Ifølge representanter for Boeing er maskinen skreddersydd for norske vinterforhold. Det har flere ganger deltatt i allierte vinterøvelser i både Sør- og Nord-Norge.
Et tjuetalls
land bruker i dag Chinook, blant dem flere Nato-nasjoner. Både Storbritannia og
Nederland bruker det for sine hærstyrker. De nederlandske maskinene er i flere
år blitt vedlikeholdt hos helikopter-verkstedet Heli-One på Sola.
En sivil
versjon ble i 1990-årene brukt av Helikopter Service. Tre maskiner av typen
fløy da jevnlig opptil 44 oljearbeidere mellom Sola og Ekofisk-feltet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.