Droner - Ikke så enkelt som noen tror - Teknisk Ukeblad

 

Mageplask for Amazons planer om pakkedroner

Over 100 ansatte fra den britiske grenen av Amazon Prime Air, som skal levere automatiserte droner som kan levere pakker, har mistet jobben.

 

Det kan fortsatt ta noen år før en drone à la denne kommer med det du har kjøpt fra Amazon. (Illustrasjon: Colourbox)

·         BENJAMIN BØLLEHUUS, ING.DK 

·         FORBRUKERTEKNOLOGI

·         8. AUG. 2021 - 11:38

Det ser ut til at vi må vente en god stund før vi kan få pakker fra Amazon levert med drone. Teknologimediet Wired kunne nylig fortelle at den britiske grenen av Amazons ambisiøse Amazon Prime Air-prosjekt er farlig nær å krasjlande.

«Dysfunksjonell», «intern kollaps» og «organisert kaos». Slik beskrives situasjonen av tidligere ansatte, som også forteller om ledere som ikke kan svare på banale spørsmål om prosjektet og en ansatt som drikker øl ved pulten på en mandag morgen. Amazon sier selv at de fortsatt jobber med prosjektet og at det fremdeles er ansatte i Storbritannia, men de nekter å oppgi et konkret antall.

Mer enn 100 ansatte har mistet jobben, og et titalls andre roller har blitt flyttet til andre prosjekter i utlandet. Insidere hevder at fremtiden til den britiske avdelingen er usikker.

Startet med brask og bram

Prosjektet ble startet i 2016 og kom raskt på vingene. I 2017 ble det lansert en rekke kampanjer, inkludert denne videoen av en guidet omvisning i lokalene, og det ble raskt innhentet tillatelser til testflyvninger med droner i Storbritannia. Men etter kort tid stoppet de guidede turene, PR-kampanjen forsvant i det stille, og konkurrenter kom på banen. Fem år har gått siden prosjektet startet, og alle data som ble samlet inn av det britiske teamet har blitt overflødige.

En talsperson for Amazon sier Prime Air fortsatt vil være til stede i Storbritannia, men vil ikke utdype hva det betyr. Talspersonen ønsker heller ikke å kommentere hvor mange ansatte som er blitt tilbudt en annen jobb internt i selskapet.

Kaos for ansatte

Selve prosjektet skal ha vært gjennomsyret av rot. En tidligere ansatt forteller at det var tre forskjellige overordnede i løpet av én måned, og de overordnede var ikke i stand til å hjelpe til ved tekniske problemer ettersom de ikke hadde kompetanse på feltet. En hel avdeling med et titalls ansatte ble også stengt, og de ansatte ble flyttet til andre avdelinger, bare for å bli åpnet igjen tre måneder senere. Etter enda tre måneder ble helt nye personer ansatt i avdelingen. En ansatt forklarer det til Wired i maleriske vendinger:

– Mange avgjørelser ble tatt i øyeblikket uten en langsiktig plan. Det var nesten som å kaste dritt på veggen og håpe at den ville bli hengende.

Et ambisiøst mål

Arbeidet ble heller ikke lettere av at Amazon hadde fremsatt et ganske ambisiøst mål. De var ikke fornøyd med at dronene skulle slippe pakkene fra noen meters høyde, slik mange andre selskaper gjorde, men ba i stedet ingeniørene om å få dronene til å lande utenfor folks hjem og levere pakken mens de svevde like over bakken.

En utfordrende oppgave for ingeniørene som også krevde en god del maskinlæring. Amazons droner veide omtrent 27 kilo, det er tyngre enn det som noen steder klassifiseres som en liten drone. Når en drone er så tung, må man også ta hensyn til potensielle kollisjoner med mennesker.

– Det vanskeligste er de to siste meterne over bakken. Det er utrolig hvor mye maskinlæring kan gjøre, men det er også utrolig hvor mye feil den kan ta, sier Andreas Raptopoulos, som er direktør for droneselskapet Matternet.

Hva er fremtiden for droneleveranser?

I fjor sommer fikk Amazon tillatelse til å fly med dronene sine i USA, noe som ble møtt med jubel og håp om at automatiserte droneleveranser var nært forestående. En tilsvarende tillatelse har de hatt i England siden 2016, og der er det fortsatt ingen droneflåte å se.

– Jeg regner det som mer sannsynlig at det først er mot slutten av tiåret – 2027 eller 2028 – at droneleveranser blir tatt i bruk, sier Raptopoulos. – Når folk snakker om fem år eller noe deromkring, betyr det vanligvis «Jeg er ikke sikker, men ikke akkurat nå».

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.