Norges militære og sivile beredskap er på det laveste nivået siden 1945.
En kan ikke bare heve beredskapen og være tilfreds med det når en ikke har ressurser rettet mot forsvar av befolkningen.
Undertegnede har fulgt med på utviklingen av Statens Pensjonsfond Utland fra krigen brøt ut dem 24. februar til nå. Da krigen startet var fondets verdi 11 500 milliarder. I skrivende stund er fondets verdi 12 221 milliarder. Ingen våger å kalle landet for krigsprofitør. Fondet har en stor aksjepost hos våpenprodusenten Raytheon og mange andre tilsvarende selskaper. Vel, uansett så kan vi bruke opp til 4% av avkastningen. Styringsmodellen sier maks 3%. Per i dag benyttes ca. 1,6%. Samtidig ligger Norges investeringer i Forsvaret under den minimumsgrensen som NATO etterspør som er 2% av BNP. Bruken per i dag er noe bevegelig, men er på ca. 1,7%. Her er altså voldsomt rom for- og ikke minst behov for endring.
Hvor er Støre? Maken til anonym person i en krisetid har jeg ikke opplevd før, og jeg har levd en stund. Vi må øyeblikkelig investere i Forsvaret; i kystforsvaret med mobile JSM enheter, med NASAMS og patriot missiler for de store byene og særlig viktige strategiske punkter, også når det gjelder kraftproduksjon. Kostbart som bare det, men helt nødvendig.
Når det gjelder beredsskaplagre må vi se til Finland som har mat og drivstoff for 6 mndr. for HELE befolkningen. Regjeringen har fortsatt hodet godt nedi sanden er jeg redd. Et eksempel: Da Statsråd Vestre ble konfrontert med Norges mangelende matberedskap presterte han å si: Men vi har så store ressurser til havs (les: fisk) at vi har det vi trenger. Til det er å si at den ressursen neppe er tilgjengelig når fartøyene ikke har diesel eller er hindret i sin virksomhet på grunn av krigshandlinger. Spar oss for pisspreik og innse heller alvoret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.