Helge Ingstad dommen - Stavanger Aftenblad

 

Jeg er helt enig i lederartikkelen under. Dommen kan etter min mening ikke bli stående. Det finnes drøssevis av argumenter for dette og jeg tar med et typisk eksempel fra min tid som skipper på P-3B Orion: Ja, vi hadde regler å følge, men det oppsto ganske ofte situasjoner hvor etterretningsinnhenting kom på kant med  reglene, og mye var opp til skipperen hvordan eksempelvis "behørig avstand" skulle tolkes. En viss operativ risiko var til stede under nær sagt hver eneste oppdrag i en periode hvor Sovjet var særdeles aktive i- og over Barentshavet. Og, det fantes hendelser hvor det ikke var noen regler i det hele tatt. Dernest vil jeg nevne den såkalte Namsosulykken med Widerøe for mange år siden. Da gikk havarikommisjonen inn i styrerommet i selskapet og anklaget dem for unnfallenhet når det gjaldt forhold med flygerdisiplinen som de måtte kjenne til. Altså, saken må ankes. (Red.)

Ingstad-dommen bør ankes

AFTENBLADET MENER: Det kan hende at dommen mot vaktsjefen som sto på broen da «Helge Ingstad» kolliderte er riktig, men en ekstra runde i rettssystemet ville neppe skade.

«Helge Ingstad» noen dager etter kollisjonen. Seinere sank skipet verdt over 4,5 milliarder kroner dypere. Det er nå hogget opp som skrap. Foto: Forsvaret

·         Stavanger Aftenblad

Publisert: Publisert:

I går 18:30

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

En nå 33 år gammel mann fra Sandefjord er dømt til 60 dagers betinget fengsel etter havariet med fregatten «Helge Ingstad» i 2018. Han er den eneste som har blitt tiltalt etter kollisjonen som førte til at fregatten til slutt sank og ble totalvrak.

Det var Riksadvokaten som besluttet å ta ut tiltale mot mannen, som den skjebnesvangre natten i november bare åtte minutter tidligere var kommet på broen som vaktsjef da fregatten han førte befant seg på kollisjonskurs med et tankskip. Tankskipet hadde like før lagt fra kai ved Sture-terminalen i Vestland fylke, nordvest for Bergen.

33-åringen er fortsatt i aktiv tjeneste i Sjøforsvaret, og dommen vil ikke endre på dette, opplyser Sjøforsvarets sjef etter domsavsigelsen.

Dommen mot 33-åringen er ikke enstemmig. En av legdommerne, som selv har bakgrunn fra Sjøforsvaret, mener at de subjektive vilkårene for skyld ikke er oppfylt, og at mannen derfor burde frifinnes. De to fagdommerne og to legdommere er uenige, og mener at mannen er skyldig etter tiltalen.

Vaktsjefen var tiltalt for uaktsomhet både etter den sivile og den militære straffeloven. Mange har i løpet av rettssaken vitnet til fordel for ham, og ment at kollisjonen heller bør betraktes som et resultat av systemsvikt enn som et personlig ansvar hos vaktsjefen. En vaktsjef på et fartøy har et stort personlig ansvar, men er det riktig at han eller hun skal bære ansvaret helt alene?

Det er verdt å merke seg at staten ved Forsvarsdepartementet har blitt ilagt, og har vedtatt, en foretaksstraff på ti millioner kroner etter havariet.

Vaktsjefen, som var fersk i jobben og bare hadde befunnet seg på broen i noen minutter da den kritiske situasjonen oppsto, sier via sin advokat at han tar dommen tungt og at han vurderer å anke den. Det er til å forstå.

Vi er ikke alene om å mene at det kan stride mot den alminnelige oppfatningen om rettferdighet at bare én person skal holdes strafferettslig ansvarlig etter denne hendelsen, men det er ikke Hordaland tingretts ansvar. Tingretten må jo forholde seg til den tiltalen som er reist.

Det er ikke tvil om at kollisjonen skapte en meget farlig situasjon. Liv kunne lett ha gått tapt, og det var også stor fare for en omfattende oljelekkasje. Fregatten, som kostet 3,5 milliarder kroner å bygge, ble totalvrak etter havariet, fordi den sank etter noen dager. Fregatten ble hevet av et bergingsselskap og er nå hogd opp som skrap.

Rettssaken og den ferske dommen reiser noen viktige prinsipielle spørsmål om ansvar og plassering av skyld, som det kunne være interessant å få prøvd i en høyere rettsinstans.