Norges kornberedskap må sees i sammenheng med Forsvaradepartementets satsing på Forsvar

 Det siste er at vi nå vil sørge for at det settes av 15 000 tonn årlig fremover for å heve kornberedskapen.

Storbergets rapport om Forsvaret er skremmende lesning. Før noen foretar seg noe som helst må rapporten ut på høring, en typisk demokratisk forsinkende faktor i en krisetid. Vel rapporten kom ut etter rapporten vedr. totalberedskapen, og her kommer korn inn i bildet. I en uttalelse i dag på NRK sier en fagperson at Norges reserve av korn bør tilsvare et normalt forbruk for 6 mndr. og 100 000 tonn. Det kan dessverre ikke være noen overraskelse for noen at det målet kan en skyte en hvit pinn etter, akkurat som anbefalingene i Storbergets rapport vedr. haster-investeringer. Regjeringen er ubrukelig, dessverre, når en nå hører at beredskapslagrene skal være 30 000 tonn. 

For øvrig mener jeg at handlingsregelen må økes til 5% av avkastningen fra oljefondet i stedet for 3. De overskytende 2% må øremerkes Forsvaret. Oljefondets verdi er i dag 15 115 000 000 000.- kr. 

(Red.)

Det haster med etableringen av et beredskapslager for korn, men regjeringen somler.

5.6.2023 13:02:42 CEST | Naturviterne

Del

Totalberedskapskommisjonen mener det er nødvendig å øke selvforsyningsgraden og snarest starte oppbygging av lagerhold. I revidert budsjett mangler det midler til å få fortgang i arbeidet med et kornlager. – Tørken i Vest-Europa bare forsterker alvoret i situasjonen, uttaler forbundsleder i Naturviterne Morten Wedege.

Rapporten om Norges totalberedskap ble lagt frem 5. juni. Kommisjonen advarer mot at klimaendringer og konflikt utfordrer global matproduksjon og forsyningssikkerhet. Det samme slo Klima- og miljødepartementet fast i en rapport om det norske matssystemet og klimaendringer i fjor.

 - Totalberedskapskommisjonen anbefaler at lagerholdet av matkorn bør styrkes betydelig utover ambisjonen om 2 – 3 måneders forbruk, men i statsbudsjettet er det kun midler til et lager for noen dagers forbruk, påpeker Wedege.

Norge importerer store mengder vegetabilske produkter. Redusert matvareproduksjon, som følge av tørke og vannmangel andre steder i verden kan ramme norske forbrukere.

Det er langvarige tørke i store deler av Vest-Europa, noe som sammen med krigen i Ukraina skaper usikkerhet rundt årets europeiske kornproduksjon. Det kan drive allerede rekordhøye hvetepriser videre oppover.

Regjeringspartiene har i Hurdalsplattformen blir enig om et beredskapslager av korn, og Landbruksdirektoratets fagetater levere sin utredning for et beredskapslager av korn i februar i år.

Rapporten foreslo en opptrappingsplan på 15.000 tonn korn hvert år. Et lager på 3 måneders forbruk ville da kunne være etablert om 5 – 6 år. Forutsetningen er økte midler.

I budsjettet for 2023 er det satt av 20. millioner, mens fagetatene mener det trengs minimum 54. millioner for å dekke grunnkostandene ved etablering av infrastruktur og innkjøp.

I rapporten slås det fast at dagens budsjettrammer knapt rekker til et lager for 4 dagers forbruk. I revidert budsjett ble det lagt inn en økning på 3 prosent, som er mindre enn regjeringens eget anslag for årets prisvekst (5,4 prosent).

 – Hele poenget med beredskap er å være ute i tide før en krise, uttaler forbundsleder Morten Wedege, som mener regjeringens somling viser at alvoret ikke er forstått. Det tar tid å bygge opp et lager, samtidig er hele poenget med beredskap er å være ute i tide før en krise inntreffer, forklarer Wedege.

Naturviterne mener det trengs en opptrappingsplan for beredskapslager av korn, og at det burde ha kommet mer midler allerede i revidert budsjett.

- Vi opplever økende bevissthet rundt forsyningssikkerhet, forteller Wedege. Slik det ser ut nå, er det uvisst når en kan se for seg at Norge får etablert et tilstrekkelig beredskapslager for korn.