I følge TU skal dette starte denne helgen. Det er fint at Norge finner en vennligsinnet, fredelig nasjon til å holde øye med kabler og rørledninger på havbunnen for oss. Det er sikkert mange norske observatører ombord også. (Red.)
Russland vil
på forskningstokt på norsk sokkel
– Skipene har altfor mange antenner,
og de leverer data til det russiske forsvaret, det er helt sikkert, sier
forsker Ståle Ulriksen, som kaller forskningsskipene for spionskip.
Russland søker å gjennomføre et forskningstokt i de markerte havområdene i Barentshavet utenfor Norge med forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj». Grafikk: Teknisk Ukeblad
Roald
RamsdalJournalist
27. okt. 2023 - 05:03
Russland søker nå om at
forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj» skal få gjennomføre et
forskningstokt i havområdet der vi blant annet finner Snøhvit-feltet,
Goliat-feltet og fiberkabelen til Svalbard, i perioden 4. november til 18.
desember.
– Jeg ville vært ekstremt skeptisk, sier forsker
Ståle Ulriksen ved
Han mener det er riktig å omtale de statlige
russiske forskningsskipene som spionskip og viser til at den russiske maritime
doktrinen slår fast at staten Russland kan bruke alle sine sivile skip til
militære formål.
– Alle disse statseide skipene har altfor mange
antenner, og de leverer data til det russiske forsvaret, det er helt sikkert,
sier Ulriksen.
Eieren på sanksjonsliste
Forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj» er
eid av Sjirsjov oseanografiske institutt, som igjen er eid av den
russiske stat. Instituttet ble i fjor satt på sanksjonslisten til det
amerikanske utenriksdepartementet.
Høgskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen sier at de russiske
Akademik-skipene er utrustet med mange sensorer. Foto: Sjøkrigsskolen
Norske myndigheter fikk søknaden i form av en
diplomatisk note fra Russlands ambassade den 14. september. Søknaden
ble da sendt videre til blant annet Forsvarets operative hovedkvarter, Space
Norway, Kystvakten, Kartverket, Oljedirektoratet og Olje- og
energidepartementet.
Målet med det russiske toktet er en
tverrfaglig studie av blant annet sedimenter i vannsøylen, samt bunnsedimenter
for forskning på sedimentasjonsprosesser i Norskehavet, Grønlandshavet og
Barentshavet, går det frem av søknaden.
Ambassaden søkte opprinnelig i mars om å få
gjennomføre toktet i sommer, meldte NRK i vår. Olje- og
energidepartementet (OED) ga i juni tillatelse til toktet. Dagbladet omtalte
tillatelsen da.
Tillatelsen var gyldig til 7. september. Russland søker nå om utsettelse av perioden for gjennomføring av toktet.
– Vi behandler søknaden på vanlig måte i henhold
til våre rutiner for saksbehandling av slike søknader. Det betyr blant annet at
vi forelegger søknaden for ulike instanser, skriver pressetalsperson Guri
Solberg i UD i en e-post til TU.
Blant dem som har fått søknaden, er
Oljedirektoratet. De påpeker at flere av studieområdene enten er i nærheten av
kysten til Svalbard eller i nærheten av olje- og gassinstallasjonene Snøhvit og
Goliat. Det går frem av en e-post TU har fått innsyn i.
Oljedirektoratet påpeker også at russerne har søkt
om dyptgående innsamling av sedimenter, ned til åtte meter under havbunnen og
bruk av ekkolodd.
– Nær samfunnskritisk infrastruktur
Også søknaden til toktet i sommer, som altså ble
utsatt, ble sendt til vurdering hos en rekke aktører. Blant dem som uttalte seg
da, var Space Norway, som eier den fiberoptiske forbindelsen mellom
fastlands-Norge og Svalbard.
«Space Norways samfunnskritiske infrastruktur
Svalbardfiberen går gjennom beskrevet forskningsområde», skrev de til UD i
sommer.
«Beskrevet måleområde består bl.a. av
målestasjoner for toktet som kan være nær samfunnskritisk infrastruktur for
Norge. Dersom det gis tillatelse til gjennomføring av toktet, henstiller vi om
at det tas særlig hensyn og utvises stor forsiktighet i operasjoner nær kablene
slik at skade unngås», heter det videre i e-posten TU har fått innsyn i.
Space Norway er blitt bedt om å kommentere den
siste søknaden innen 31. oktober. De har foreløpig ikke besvart TUs
henvendelse.
– Kan utnyttes militært
Ulriksen ved Sjøkrigsskolen begrunner sin skepsis
mot forskningstoktet med at kunnskap om bunnforhold er veldig viktig for
eksempel i forbindelse med minelegging. Han nevner Eggakanten, som utgjør en
grense mellom Norskehavet og det grunne Barentshavet, og skråningen ned mot
dyphavet i Norskehavet som områder egnet for minelegging dersom man vil stoppe
noen.
– Problemet er at nesten all denne kunnskapen kan
utnyttes militært, selv om den har sivile formål, sier Ulriksen.
Forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj» er omtalt som et av de mest avanserte havforskningsskip som finnes. Foto: Wikimedia Commons
Da Norge godkjente den første søknaden i sommer,
satte OED foten ned for dyptgående innsamling av sedimenter med
utstyr som «multicorer» eller «larger gravity core sampler», som det ble
søkt om.
«Tillatelsen gjelder ikke for bruk av enhver form
for ekkolodd, sidescan sonar eller tauet videoutstyr», skrev OED.
Ulriksen er skeptisk til at tillatelsen i det hele
tatt ble gitt.
– OED har gitt tillatelser i mange år til at
russiske skip har gått rett over kabelnettene i Nordsjøen, så jeg er ikke
overbevist om at de tenker sikkerhet, sier han.
TU har bedt OED kommentere kritikken fra Ulriksen,
men har foreløpig ikke fått svar.
TU har også forelagt Russlands ambassade
synspunktene til Ulriksen. De svarer ikke på dette, men skriver at noten vi
viser til, handler om samtykke til utsettelse av forskningstoktet til en
ny periode.
– Selve samtykket fra norsk UD til gjennomføringen
av toktet tidligere dette året ble gitt i juni i år, svarer ambassaden.
Norsk UD er også blitt forelagt synspunktene til
Ulriksen. De kommenterer ikke disse.
På spørsmål om UD har fått noen synspunkter på at
toktet skal foregå i nærheten av Snøhvit-, Goliat- og Johan
Castberg-feltet, svarer UD følgende:
– Vi har foreløpig ingen kommentarer annet enn at
søknaden blir behandlet på vanlig måte i henhold til våre rutiner for
saksbehandling av slike søknader, inkludert at søknaden blir forelagt ulike
instanser, skriver Solberg i en e-post.
Hun legger til at de ikke har mottatt
noen begrunnelse for at toktet med fartøyet «Akademik Mstislav Keldysj»
ble utsatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.