fredag 8. august 2025

Gaza


Innholdet i denne utgaven av The Economist er nok ganske kontroversiell, men åpenbart myntet på de som er pro- og con Israel. Det er mange altså. Da jeg brukte våren på å lese boka til Odd Karsten Tveit: PALESTINA - Israels ran, vårt svik, fikk jeg et innblikk i historien, i hovedsak hentet fra israelske kilder, som var helt hårreisende. For å si det kort: Gaza ble en trykk-koker i ferd med å eksplodere. Veien frem til trykk-kokeren er grusom, helt fra 1948. Det måtte eksplodere, og det gjorde det. Det som skjer nå er eklatante brudd på alt som heter lovverk forbundet med krig, spesielt Folkeretten. Hver dag. 
Per d.d. har Israel besluttet å besette Gaza by. De har, som Sissel Vold allerede påpekte like etter angrepet på Gaza, at Netanyahu ikke har noen plan for de 2,3 millioner menneskene som bor i området. Det har han fremdeles ikke. (Red.)




Zanny Minton Beddoes
Editor-in-chief

 Å forme vår dekning av krigen i Gaza har vært en av de mest utfordrende episodene i min tid som redaktør for The Economist. Det er ikke fordi jeg mangler et fantastisk team. Våre Midtøsten-korrespondenter er blant de beste i verden. Deres rapportering og analyse har vært gjennomgående fremragende. Utfordringen har vært å styre vår redaksjonelle linje på et tema som er forferdelig, polariserende, komplekst og som følelsene på alle sider er høye for. I løpet av de siste 22 månedene har postsekken min til tider vært fylt med kritikk om at The Economist er blind i sin støtte til Israel, og andre ganger at den har en sjokkerende antisionistisk skjevhet. Jeg har funnet trøst i dette. Kanskje det å bli angrepet fra begge sider betyr at vi styrer riktig kurs, og peker på skyld og feil uansett hvor de oppstår. I løpet av de siste par ukene har vi stilt opp med én leder som igjen krever våpenhvile. Fortsettelsen av en krig som ikke tjener noe militært formål, vanærer den jødiske staten. Vi stilte opp med en annen leder som påpekte den kontraproduktive dårskapen til Storbritannia, Frankrike og Canada som krever anerkjennelse av en palestinsk stat på FNs generalforsamling i september. Deres storhetstid kan gjøre en våpenhvile mindre sannsynlig. Denne uken, på forsiden vår, tar vi et skritt tilbake og tar for oss et større tema, et som vil hjemsøke Israel og verden lenge etter at kampene stopper: spørsmålet om ansvarlighet. Vi har en lang rapport som ser på feilene til Israels normalt sett sterkt uavhengige rettssystem når det gjelder å overvåke landets egne krigsforbrytelser. I en annen rapport ser vi på den døende tilstanden til internasjonal menneskerettighetslovgivning. Og vår forsideleder knytter de to sammen, og argumenterer både for hvorfor Israel må holde seg selv ansvarlig og hvordan det kan tvinges til å gjøre det. Jeg tviler ikke på at mange lesere vil være uenige i argumentet vårt, men uansett hva ditt perspektiv er, håper jeg du kan ta med deg noe nyttig fra dette forsøket på å gripe grundig og rettferdig an i en av verdens største nåværende tragedier. 

Oversatt via Google Translate


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.