Luftfart og biofuel

Jeg har lidd av den åpenbare vrangforestilling at produksjon av biobrennstoff ikke skal gå på bekostning av matproduksjon. Den suverent største produksjonen av biobrennstoff foregår i USA. I boka av den særdeles etterettelige Geert Mak, USA, en reise, utgitt i år, blir jeg satt på andre tanker:

Ved Highway 10 og 19 kjører vi inn i Minnesota, mile etter mile med tykk svart jord, verdens mest fruktbare grunn. Landskapet er lett bølgende, en gang var det gult av hvete, nå er det mais og soya som gjelder. Gårdene er små, uthusene værbitt av storm og kulde, pengene blir tydeligvis tjent andre steder. Det dukker opp underlige installasjoner langs veien, foredlingsfabrikker der alle de rause avlingene blir omdannet til etanol, et biodrivstoff. Det er egentlig et slags Kuwait, men installasjonene lukter merkelig nok av det som ikke lenger blir produsert her, nemlig brød.
Det er lobbyland, her blir lobbypenger sådd og høstet, Den amerikanske etanollobbyen har klart å ordne solide subsidier for seg selv, og oljeselskapene er forpliktet til å kjøpe enorme mengder etanol, siden 2010 skal hver liter bensin inneholde 10% etanol. Disse tiltakene har en bisarr effekt, etanol dekker bare 8% av det amerikanske energibehovet, men produksjonen av den legger beslag på ikke mindre enn 40% av den amerikanske maishøsten. Av 400 millioner tonn amerikansk korn går 120 millioner til etanolindustrien. Hele ettermiddagen kjører vi deretter gjennom maisåkrene, sikkert 200 miles.

Mak intervjuer en bonde av belgisk avstamning, Jerry Louwagie. Han skriver: I Chicago betaler man nå rekordhøye priser for maisen, får jeg høre. Etanollobbyen fra landbruksstatene har utrettet mirakler. Dermed blir matprisene i verden drevet enda mer i været, slik er det bare. Og Jerry kan holde det gående. Mak blir med på en tur i skurtreskeren til Louwagie og skriver: Kabinen ser ut som en cockpit, på en skjerm kan man straks avlese størrelsen på den formodede avlingen som strømmer inn. Jerry sier: "190 -200 bushel, meget bra, en flott høst. Fuktighetsgraden er prima den også." Han peker i retning av etanolinstallasjonen som står og dufter i horisonten. "Ja, dit går alt sammen nå." "Hva mener du om det, om du skal være ærlig?", spør jeg. Jerry tenker. "Fortjenesten er god, vi har vel ikke noe valg. Men det er jo ikke mat jeg produserer." Han rister på hodet. "Det er ikke for dette jeg ble bonde."

Er det noen spesiell grunn til å tro at biotilsetning i brennstoff for fly ikke kommer fra åkeren til Jerry?