Manøvrering av droner, eller ubemannede fly og helikoptre, er en vekstnæring. Droner brukes i flere og flere sammenhenger, som oljevernberedskap, kraftlinjebefaring, miljøovervåkning, telling av sel eller rein og så videre.
Storvold tror det kan bli snakk om flere tusen arbeidsplasser innen dette.
– Det er ingen begrensninger på hva dette kan brukes til, sier han.
I dag finnes ingen sertifisering av folk som vil fly droner. De som ønsker å gjøre det må søke om tillatelse hver gang fra Luftfartstilsynet.
– Utdanning av dronepiloter finnes bare i Nord-Dakota i USA, så dette er nybrottsarbeid, forteller Storvold.

Enormt potensial

Samtidig er det en eksplosiv økning i antall aktører innen droneflyging. US Norway, eller Norsk forening for ubemannede fly, har i dag 105 medlemmer, for et år siden var det 36, forteller Storvold.
– Vi ser en eksplosiv vekst i antall aktører og det er viktig at de blir profesjonelle så vi ikke får uhell. Det er farlig, hvis et fly faller ned kan det ta livet av folk. Så de som driver med dette må vite hva de gjør, som når man kjører bil og bemannet fly, sier han.

Storvold tror det kan bli mange arbeidsplasser innen dette feltet i framtida. Han mener det er snakk om noen tusen arbeidsplasser og en omsetning på noen milliarder kroner i året.
– Det vil erstatte noe som i dag gjøres med vanlige bemanna fly, men det skaper også mange nye tjenester fordi vi kan gjøre ting mye rimeligere enn slik man gjorde det før, sier han.

Miljøovervåkning med droner

Nylig har Storvold han vært ute med Havforskningsinstituttet og KV Svalbard. I ti dager fløy han dronefly og telte sel. – Vi så både klappmys og grønlandssel ved hjelp av dronen.

Miljøovervåkning er et av områdene hvor det blir mer vanlig å bruke bilder fra førerløse fly, kombinert med satellitt-data. De ubemannede flyene brukes til å samle inn data. Forskerne har selv vært med å utvikle dette. Det bidrar til å gi et meget godt bilde av forholdene i Arktis.


– Den siste tiden har også olje og gassindustrien vist interesse for overvåkingsteknologien som utvikles i Tromsø. Det ser vi på som et tegn på Arctic EO-prosjektets relevans, sier forskningssjef Kjell Arild Høgda i Norut.

Satser på bachelorutdanning

Droneoperatør- og pilotutdanningen skal legges til UiT Norges arktiske universitet som i dag har en flygerutdanning.
– Siden vi har en profesjonell flyskole her i Tromsø, er det en gyllen mulighet til å etablere en droneoperatør- og pilotutdanning, sier Storvold.
På universitetets flyskole er de i gang med planlegging.
– I første omgang er det snakk om kortere kurs, kanskje opp til et år. Men på sikt håper vi å inkorporere dette i en fullverdig bachelorutdanning, sier studieleder Håvard Mjøen ved flyskolen på universitetet.
Utdanningen skal ikke bare lære studentene å fly dronene, men også å drive en hel organisasjon, blant annet utstyret som brukes på bakken. Men om det skal være en ingeniørutdanning eller hva, det vet de ikke enda på universitetet.
– Vi har heller ikke bestemt oss for hva utdanningen skal hete, sier Mjøen.
Men utdanningen vil ikke være så interessant for «hobby»-flyvere, folk som bare gjør dette for artighets skyld.
– Den kan være mest aktuell for folk som har drevet med droneflyging i jobben sin, og som trenger mer utdanningen innen dette, sier Mjøen.